– Kommunen gir bort Disenjordet til en privat klubb

– Kommunen gir bort Disenjordet til en privat klubb

Tennishallen sett fra Laila Schou Nilsen-bysten på Gransjordet, slik motstanderne av hallen mener den vil bli seende ut. ILLUSTRASJON: MICHAEL ROSS

Aksjonsgruppa mot tennishall klager inn rammetillatelsen. Den mener blant annet at hallen blir høyere enn planlagt, og ber samtidig Oslo bystyre vurdere festekontrakten. Tennisklubben svarer på tiltale.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.09.2016 kl 19:22

DISEN: Det har vært store protester fra nærmiljøet, helt siden Grefsen Tennisklubb lanserte planene om en permanent hall på Disenjordet. Per i dag har tennisklubben en såkalt boble, som blåses opp over to av de fire banene øverst på jordet, høst og vinterstid.

Tennisklubben ønsker nå å sette opp en permanent hall over de tre banene på nedsiden av gangveien.  

Aksjonsgruppa mot hallen har startet underskriftskampanje for å få saken opp i bystyret. I tillegg har de engasjert sivilarkitekt Michael Ross til å gå gjennom saken på nytt. Han er selv lokal, men ifølge aksjonsgruppa ikke en av de nærmeste berørte naboene.

Se bildet større

Erik Høydal i Grefsen og Disen Vel. FOTO: PRIVAT

Og med bakgrunn i Ross' vurderinger, er rammetillatelsen for oppsetting av hallen, nå klaget inn for Plan- og bygningsetaten. Og eventuelt deretter videre til Fylkesmannen.  

– Høyere enn oppgitt

– Blant annet har Ross kommet til at dimensjonen på hallens kortside på siste situasjonsplan er feil. Fasader og situasjonsplan er ikke i samsvar med hverandre, forteller Erik Høydal i Grefsen og Disen Vel.

– Ikke minst viser også hans beregninger at hallen vil bli 1,4 meter høyere enn det som ble oppgitt i søknaden fra 2014. En høydeforskjell som ikke har blitt gitt verken behandling i Plan- og bygningsetaten, eller ytterligere dispensasjon til.

Alle Ross' illustrasjoner kan ses her (ekstern lenke).

Han fortsetter:

– I tillegg står det i planen at hallen vil bygges på eksisterende baner. Dette stemmer ikke med mål som er angitt, spesielt mot nord-øst da hallen vil bygges nesten tre meter utenfor gjerdet, oppsummerer Høydal videre fra rapporten.

Se bildet større

Før og etter, sett fra Grefsenveien, illustrert av aksjonsgruppa. ILLUSTRASJON: MICHAEL ROSS

I klagen hevdes det også at hallen ikke ser ut til å være planlagt for universell utforming. Det er i tillegg nevnt flere andre punkter i rapporten, som er videre grunnlag for klagen på rammetillatelsen. Hele klagen kan leses på Plan- og bygningsetatens saksinnsyn.

LES OGSÅ: Slik kan du bli varslet og holde deg oppdatert på byggesaker i nabolaget

Etterlyser strengere krav til stort inngrep

– At det ikke er stilt strengere krav til et så stort inngrep i et park- og friområde, synes vi er veldig spesielt. Da planen om hall fikk flertall i forrige sammensetning av bystyrets byutviklingskomité, var det på helt andre grunnlag enn det tegningene viser i dag.

– Derfor mener vi nå at hele saken må behandles på nytt, og at det må gjøres nytt politisk vedtak om hallen skal opp eller ikke, og hvordan den eventuelt skal utformes, sier Høydal.

– Én bane nok?

Motstanderne av hallen stiller også spørsmål ved tennisklubbens hovedargument for å få på plass en ny permanent hall. Blant annet om lange ventelister og mange medlemmer i klubben.

– I uttalelse til tennis.no, sier styremedlem Paal Olafsen i Grefsen Tennisklubb blant annet at den nye helårshallen er god klubbøkonomi, hallen vil koste 1/4 å drifte i forhold til bobla.

– Videre – slik sett kan vi nå drive klubben rimeligere, leser Høydal fra nettstedet.

Festekontrakten

Han legger til:

– Slik vi da tolker dette, så betyr det at ved sannsynligvis å droppe bobla, og i stedet få en ny hall med tre baner, så vil nettogevinsten, sammenlignet med dagens banesituasjon innendørs med bobla, øke med én bane for tennisklubben vinterstid. Er én bane nok til å forsvare en stor, skjemmende hall på Disenjordet og i tillegg frarøvelse av kommunens eget friområde?

– For gjennom festekontrakten gir kommunen Disenjordet bort til private – til en privat tennisklubb. For 30 år fremover, slik kontrakten ser ut per i dag. En festekontrakt som må på plass for at Staten skal utløse flere millioner i tippemidler. Som igjen betyr å feste bort et stort grøntområde til private, et område som vel vi som bor her har like mye rett på som tennisklubben, avslutter Høydal.

Aksjonsgruppa har samtidig med klagen på rammetillatelsen, bedt Oslo Bystyre behandle den foreslåtte festekontrakten for Disenjordet.

LES OGSÅ: Tennishallen i BU: Full uenighet

Tennisklubben: – Stemmer ikke

Nordre Aker Budstikke har også vært i kontakt med Grefsen Tennisklubb, og de kommenterer aksjonsgruppas uttalelser.

Se bildet større

Slik har tennishallen blitt presentert i tidligere saksfremlegg.

– Det stemmer ikke at dimensjonen på kortsiden av hallen er feil. Situasjonskartet er målsatt 36,8 meter og utstikker er vist, planen viser samme mål i tillegg til at bredde med utstikk 0,5 er målsatt. Snitt men ikke fasader er målsatt. En rask sjekk avdekker ikke avvik her, detaljerer styremedlem Paal Olafsen i tennisklubben.

Han fortsetter om høyden på hallen.

– Topp møne er angitt til 141,6 meter – dette utgjør en høyde på 8,3 meter. Småhusplanen har en grense på 9 meter, noe vi holder oss godt innenfor.

Og viser til tegninger fra 2014 og 2016, som klubben mener viser at høyden har vært den samme i hele prosessen, tegninger som klubben understreker er tilgjengelige for de som ønsker det.

– Tilfredssttiller universell utforming

Se bildet større

Paal Olafsen (t.h.) og Per Henrik Hovelsrud i Grefsen Tennisklubb i bydelsutvalgsmøtet i mai. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– I tillegg har det aldri vært en forutsetning at hallen skulle ligge innenfor dagens gjerder. Og hallen er idrettsmessig forhåndsgodkjent, og tilfredsstiller derfor kravene til universell utforming, sier Olafsen.

Han utdyper videre om ventelister og medlemstall.

– Grefsen Tennisklubb tok avgjørelsen om å søke om tillatelse til å bygge hall etter en årrekke med ventelister og økende behov for allerede eksisterende medlemmer. Mismatchen mellom syv baner utendørs kapasitet og kun to innendørsbaner er en hindring i å få gitt et godt helårstilbud, og har lagt begrensninger på antall medlemmer vi kan ha.

– Mer rimelig og miljøvennlig

Olafsen synes det er «søkt», slik Høydahl tolker hans kommentar fra tennis.no
  
– Poenget er enkelt at en hall er mye rimligere og mer miljøvennlig å drifte enn en boble. Tennisklubben planlegger å benytte både hall og eksisterende boble vinterstid. Dette gir oss fem baner og et helt annet og stabilt tilbud til nye og gamle medlemmer.

Spleiselag

Han legger til:

– En tennishall på Grefsen er et spleiselag mellom kommunen og Grefsen Tennisklubb. En festeavtale er en bruksrett og ikke en eierett. Klubben er en dugnadsdrevet non-profit organisasjon åpen for alle. Vi har medlemmer i spranget 6-80 år , hvorav 50 prosent er barn og unge under 18 år.

– Klubben ønsker med å bygge hall å kunne ta inn alle i området som ønsker å spille tennis, og gi et bedre tilbud til både bredde, konkurranse og tennisklubb som sosial arena, avslutter Olafsen og Grefsen Tennisklubb.

LES OGSÅ ANDRE SAKER FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!