Kongen på haugen

Kongen på haugen

Ingen rektor å se i veien i dag. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Rektorhaugen var vært åsted for konflikter, og et gjemmested for skoleleie elever. Men om navnet kommer fra en jaktglad overlærer eller bare fra et tre, nei det er ikke lett å si.

Tekst:

Publisert:

Berg: Rektorhaugen er en vei som går fra friområdet nord for Kaj Munks vei til snuplassen ved krysset Nordbergveien/Store Ringvei. Veinavnet ble vedtatt i 1951 og kommer av haugen på friområdet. Bakgrunnen for navnet på haugen derimot, er ikke like entydig.

Botanisk

- Den første delen av navnet, nemlig "rektor", har tre mulige forklaringer, forteller Johan Ludvig Stang, som selv bor i Almeveien, ikke langt fra Rektorhaugen, og som står bak boka "Sogn - En del av Oslo" fra 1980.

- Den første forklaringen kommer av en forvanskning av rett-or, det vil si treslaget or. Det var et or-kratt som vokste langs bekken over friområdet som rant som en fortsettelse av Bergbekken ved stadion, forklarer Stang, som mener dette er den mest sannsynlige forklaringen.

Han mener derfor at det er "Rett-orhaugen" det egentlig burde hete.

- Den andre mulige forklaringen på navnet er at det var planlagt å bygge en rektorbolig på haugen da Berg skole ble anlagt i 1925. Men den planen ble det jo ikke noe av, sier Stang.

Rektor Lødrup

Den tredje forklaringen på "Rektorhaugen" har å gjøre med Stangs egen morfar, Hans Lødrup (1876-1951). Han var en pådriver for å etablere Berg skole, i dag Berg videregående, som ligger i John Colletts Allé 106, på den andre siden av Ringveien for Rektorhaugen. Lødrup ble skolens første rektor.

- Det var på den tiden da enkeltpersoners initiativ hadde større gjennomslagskraft, forteller Stang.

Historien vil ha det til at de første gymnasiastene på Berg skal ha vært fæle til å skulke.

- Når de skulket gjemte de seg i buskene på haugen, som i dag altså er Rektorhaugen. Onde tunger vil ha det til at rektor Lødrup hadde det med å gå på jakt etter synderne for å få dem tilbake til skolen, derav navnet. Men jeg vil tro det bare er en vandrehistorie, humrer Stang.

Har skjerpet seg

Dagens rektor på Berg, Berit Hetland, drømmer ikke selv om å få en vei oppkalt etter seg.

- Det å være rektor har forandret seg. Før satt jo rektor i årevis, og sånn er det ikke lenger, sier Hetland.

Hun føler heller ikke behov for å jakte på skulkende elever, slik som Lødrup skal ga gjort.

- Nei, nå skal jeg ikke si at skulking ikke forekommer på Berg, for det er nok en og annen skulker, men det er ikke et stort problem. Vi jobber mye for å skape et godt klassemiljø og setter heller fokus på trivsel, forteller rektoren.

Bebyggelse skapte strid

Blokkbebyggelsen som preger Rektorhaugen i dag stammer fra 1950-årene. I følge Stang ble blokkene anlagt etter Arbeiderpartiet og Einar Gerhartsens ønske om en mer blandet bebyggelse i etterkrigstiden .

- De ønsket å flytte andre sosiale lag av befolkningen til området enn de som normalt ville ha flyttet dit, forteller han.

Den nye bebyggelsen var en kontrast til de lave bolighusene som lå i området fra før. Beboerne følte seg tråkket på tærne, og fryktet både reduserte eiendomspriser og et dårligere bomiljø.

Det endte med rettsak, men det ble ulike avgjørelser i tingretten og lagretten, og saken ble ikke ført videre.

- Etter samarbeid med Universitetet i Oslo, som hadde skrikende mangel på leiligheter og rom til sine ansatte, ble endel av boligmassen i Rektorhaugen fordelt til funksjonærer ved Universitetet, forteller Stang.

Når de skulket gjemte de seg i buskene på haugen

Johan Ludvig Stang

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!