Leve som en greve

Leve som en greve

Greveveien ble anlagt av grev Wedel Jarlsberg i 1820-årene. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I Greveveien er det langt mellom husene. Fra Sander Gård i nummer 51 kan man så vidt skimte nærmeste nabo over Maridalsvannet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.11.2007 kl 11:00

Maridalen: Veien vi skal stoppe opp i denne uka passer særdeles dårlig til spaltens vignett. I naturskjønne omgivelser på nordsiden av Maridalsvannet er det svært lite som minner om de mer bynære gatene. Greveveien går fra Maridalsveien nord for Hammeren til Movann, og videre gjennom Nordmarka forbi Ørfiske til Hakadals verk. Veien ble anlagt av grev Hermann Wedel Jarlsberg (1779-1840) i 1820-årene, som en forlengelse fra Ankerveien til Hakadals verk. I dag er adelen borte. Omgivelse er like storslåtte, og det er litt uvirkelig å bare være knappe ti minutter med bil unna de mer folketette delene av bydelen.

"Sandersjøen"

I 1820 hadde Sander, på nordøst-siden av Maridalsvannet, sju husmannsplasser og var en av de største gårdene i Maridalen. Det var derfor ikke tilfeldig at Maridalsvannet ble kalt "Sandersjøen" i gamle dager. Det var mye aktivitet på tunet på Sander, da plankekjørere hadde hvilestue der mens de dro tømmer langs Greveveien, fra Hakadal til sagverket på Brekke. Om vinteren gikk de over isen på vannet.

Tore Klever, som driver Sander Gård i dag, forteller at Oslo kommune kjøpte landområdene rundt Maridalsvannet like etter forrige århundreskifte. Klever, som er tredje generasjon på gården, blir ikke overrasket om han tilhører en av landets eldste forpakterfamilier. Bestefaren hans kom til gården i 1912, og drev med både ku, gris, høns og sau. Men i 1967 satte kommunen foten ned på grunn av hensynet til drikkevannskilden, som ligger bare et steinkast unna. Da var besetningen på 40 kuer, 10-12 griser, nærmere 500 høns og de dyrket 280 mål jord.

- Men vi fikk beholde hestene, forteller Klever og viser fram et bilde fra 1951, av hesten "Maridølen" som er en av forfedrene til flere av de han har i stallen i dag.

Å ha Oslos drikkevannskilde som nærmeste nabo er ingen spøk, særlig etter den siste tidens hendelser. Restriksjonene har blitt strengere og strengere med årene, men Klever syns vannet er godt beskyttet.

- Vi har flyttet kornproduksjonen over på den andre siden av gården, forteller Klever og peker. Ned mot vannet har han en buffersone med høy.

Selskapeligheter

Sammen med kona Wenche har Klever drevet utleie av festlokaler på gården i 15 år. Både stabburet og det gamle vognskjulet er gjort om til selskapslokaler som tar henholdsvis 50 og 30 mennesker. Fram mot jul er pågangen av folk som vil feire på gården stor.

- Folk syns det er fredelig og fritt her på landet, sier Klever, som har beholdt det originale preget på bygningene. I stabburet har en gammel kornbinge blitt bardisk, og gelenderet i trappa er av gamle vognhjul.

- Maridalen er fredeligere enn Hakadalen og Nittedal, som har blitt veldig utbygd. På grunn av drikkevannskilden har det forblitt langt mellom husene her i Maridalen, og noen har til og med blitt revet for å verne om vannet, forteller Klever.

Annonse
Se bildet større

Både "Vindølens" og Tore Klevers forfedre har holdt til på Sander ved Maridalsvannet siden begynnelsen av 1900-tallet.

Se bildet større

Få steder er fredeligere enn Maridalen en solskinnsdag i november.

Se bildet større

Få steder er fredeligere enn Maridalen en høstdag i november.

Se bildet større

Greveveien ble anlagt av grev Wedel Jarlsberg i 1820-årene. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!