Levende stille

Levende stille

- Jeg vil ikke være noe annet sted. Jeg har skapt et liv her, som mamma og som kunstner, sier Mari Krokann Berge.

Der elva renner og arbeideres historier ligger skjult, har 60 kunstnere sitt virke. Mari Krokann Berge har bodd på Frysja i 23 år.

Tekst:

Publisert:

Frysja: Mursteinen er rød som rust og trærne grønne. Hos Mari Krokann Berge er uttrykket svart og hvitt, i tresnitt, metallgrafikk og tegnede collager.

- Fargene er bare i veien. Det er lyset som er fint her. Og lyset kommer frem i tonene mellom ytterpunktene svart og hvitt. Med lyset kommer en kjerne, fargene er bare effekter, sier Mari Krokann Berge. Hun snakker om det stille rommet, om skogen og Akerselva. Men den tegner hun best om vinteren. Da er den naken.

- Jeg spenner på meg skiene og går inn til alle nyansene i alt det hvite, ut på Maridalsvannet. Det er intenst. Nå er elva pulsen min.

Hun er hjemme. På loftet under bjelkene i mursteinsbygningene over grafikkverkstedet som huser et knippe utøvende grafikere. Lyset faller gjennom takvinduer og ned i stua. Dette har vært hennes hjem i 23 år. Her har hun vært mamma, kunstner og slåsskjempe.

En kunstnerkamp

Historien startet rundt 1840, og den handler om spiker og ståltråd, om Mustad & Søn og elvas kraft. Kraftstasjonen ligger ved fossen fremdeles, og et elvesus betyr også et historisk sus over teglsteinbygningene som i dag huser atelierer til malere, grafikere, billedhoggere, tekstilkunstnere, fotokunstnere, musikere, glassblåsere, keramikere og tegnere.

Men kampen for mursteinsbygningene har foregått siden den gang hippiene rådet. Kampen mot Schibstedt blir husket ennå. Da Mustad fabrikker flyttet til Lysaker ble bygningsmassen solgt, og de nye eierne planla å bygge en nitti meter høy administrasjonsbygning med trykkerihaller på hele tomten. Der skulle produksjonen av Aftenposten og VG foregå.

Kunstnerne som hadde slått seg ned her organiserte seg og gikk sammen om å bygge en modell som illustrerte konsekvensene planene ville få. Beboerne støttet opp, lobbyvirksomhet vant frem, kommunen kom etter og fasadene ble fredet. Kunstnere laget sitt eget samfunn på dugnad. Men frem til i dag trues de av økte husleier og stadige planer om mer lønnsom geskjeft i de gamle bygningene.

En drøm ble bolig

Mari Krokann Berge var 23 år, kunststudent og på ekskursjon til Frysja da hippietidens tøylesløse engasjement såvidt hadde lagt seg.

- Jeg trodde jeg hadde kommet til paradis, til en fri verden. Det var Christiania-tilstander her og potetåkrer mellom husene, forteller kunstneren.

Hun fikk jobb i grafikkverkstedet og leiekontrakt på en 80 kvadratmeter stor leilighet på loftet. Her bor hun ennå.

- Det er dårlig isolert, ekstremt lytt, iskaldt om vinteren og seksti grader om sommeren. Av og til på sultegrensen økonomisk som trebarnsmor og kunstner. Jeg kunne ikke forestille meg et bedre liv, sier Krokann Berge.

- Det har tidvis vært en halvdagsjobb å kjempe for hjemmet mitt. Nye politikere tenker "dette kan vi bruke til noe". Det er da de trenger opplæring. Vi viser dem at vi faktisk bruker det til noe, at det er hjemmet mitt og at kunst produsert her spres over hele landet. Jeg opplever en politisk arroganse som egentlig bare handler om uvitenhet. Med litt opplæring er de med oss. Og nå er de det. Enn så lenge til neste runde.

Ensomhet

Den primitive tresnittkunsten uttrykker inderlighet, det enkle.

- Treet har så mange begrensninger. Det er umulig med øyevipper, og det er fravær av detaljer som gir plass til sansene.

En sol over savanne, der dyrene enten våkner eller nærer seg. Dyr som velger hver sin vei. Et annet ene alene mellom to soler som kaster skygger hver sin vei. Det er mye ensomhet her?

- Er vi ikke det alle sammen da? Men av og til er det viktig å komme seg ut blant folk, når min verden blir litt liten trenger jeg impulser. Da tar jeg på meg uniform. Livets harde realiteter for en kunstner er å tjene penger. Jeg river billetter på Det Norske Teater og viser folk rundt, smiler Mari Krokann Berge.

Annonse
Se bildet større

Jevnlig samles kunstnere av alle slag i storsalen for å tegne akt. Det gjorde de helt sikkert ikke da kraftverket målte krefter med elva, og ståltråden sprutet.

Se bildet større

60 kunstnere utgjør Frysja kunstersenter. De fleste har de gamle industribygningene ved elva som sin arbeidsplass. Mari Krokann Berge bor her.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!