ANNONSE
Annonse

Lønnsgap på 15 prosent

Hege Torp er en av åtte eksperter som, blant annet, skal vurdere hvordan fordeling av lønnsrammenhar vært i et likelønnsperspektiv de siste 10 år. Foto: Tone Berild Kristiansen

Lik utdanning er ikke synonymt med lik lønn, og det er fremdeles vesentlige forskjeller i timelønn mellom kvinner og menn. Likelønnskommisjonen er i full sving med å analysere fenomenet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Sørbråten: - Selv om kvinner og menn i dag har tilnærmet like lang utdanning, og kvinner har høy og økende sysselsetting, viser statistikken at det ikke har vært noen vesentlig reduksjon av forskjellene i timelønnssatsene mellom kvinner og menn etter 1985, sier Hege Torp, medlem i likelønnskommisjonen, og til vanlig avdelingsdirektør i Norges forskningsråd. Hun flyttet til Sørbråten "for bare seksten år siden", etter oppvekst på Nordberg og mange år i Groruddalen.

Hennes tidligere virke som forsker ved Institutt for samfunnsforskning har gjort henne kvalifisert som en av kommisjonens åtte eksperter, som til sammen har kompetanse på mange fagfelt, blant annet økonomi, sosiologi og rettsvitenskap.

- Lønnsdannelse, arbeidsliv, arbeidsløshet og arbeidsmarkedspolitikk er områder jeg jobbet med i mange år som forsker, forteller den nyslåtte byråkraten.

Lik lønn for arbeid av lik verdi

- Vi er i kartleggingsstadiet av kommisjonens arbeid, og jobber med å lage en god struktur for det videre arbeidet med analyser og tiltak. Det er ennå en stund til vi kommer opp med konkrete forslag. Vi må komme opp med noe mer enn å be kvinner ta mannsjobber. Kvinner må få velge yrke selv. Partene i arbeidslivet og aktører i arbeidsmarkedet, både private og offentlige, må ta ansvar for lønnsdannelsen og arbeidsbetingelsene, sier Torp.

- Kvinner kan gjøre en like god jobb som menn, og skal ha samme lønn. Men noen ganger må forholdene legges til rette. Som kortere skrittlengde i brannvesenets stiger, sier hun med et smil.

I juni 2006 presenterte likestillingsminister Karita Bekkemellem mandatet for kommisjonen. I regjeringens politiske plattform legges det til grunn at det skal føres en arbeidslivspolitikk hvor likestilling og likelønn, utviklingsmuligheter og adgang til kompetansebygging er sentrale elementer. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Kommisjonen skal også vurdere hvordan fordelingen av lønnsrammen har vært i et likelønnsperspektiv de siste 10 årene.

Bevisstgjøring

Kommisjonen skal legge et likestillingspolitisk mål til grunn om at kvinner og menn skal lønnes på samme måte uten hensyn til kjønn, gi en samlet beskrivelse av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn basert på tilgjengelig statistikk og forskning, også i en internasjonal sammenheng, lage en oversikt over områder der kunnskap om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er mangelfull, og der det derfor er behov for kunnskapsutvikling og drøfte ulike årsaker til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

- Hvor knapp og hvor etterspurt en kompetanse er, kan brukes som mål på arbeidets verdi. Markedet gir indikasjoner om arbeidets verdi, men for offentlig sektor, der mange kvinner arbeider, mangler vi markedssignaler. I offentlig sektor er heller ikke trusselen om å streike så effektiv. Her er det ikke arbeidsgiveren som taper ved streik, men eleven, den syke eller den gamle, sier Torp.

- Gjennom lønnsforhandlingene har partene i arbeidslivet spilt en viktig rolle i arbeidet for likelønn. I 1960 kom det første lønnsoppgjøret hvor likelønn sto på programmet og i 1961 ble det opprettet en likelønnsavtale mellom LO og NAF. De egne kvinnetariffene ble fjernet og vi fikk etter hvert lavlønnstillegg. Dette gjorde at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert betydelig, men det er ennå langt igjen til at vi får likelønn, påpeker Hege Torp.

Kommisjonen skal levere sin rapport innen 1. mars 2008.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.