Lunt og luftig med laft

Lunt og luftig med laft

LODD OG VATER: - Vi setter opp laftebygget her i hallen først. Så blir hytta demontert, og fraktet til tomta den skal stå på. Der setter vi den opp igjen som et slags byggesett, forklarer lafter Ola Trosholmen. Her produseres en tradisjonell "oppstugu".

Massive tømmervegger holder hyttekosen i hevd – og gir rom for bedre inneklima.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.10.2009 kl 10:15

— Nordmenn vil ha laftehytter på grunn av den koselige, sjarmerende og tradisjonelle hytteopplevelsen de gir, mener Martin Nielsen, kundeansvarlig ved Sjoa Laft og Restaurering i Gudbrandsdalen.

— Du finner liksom roen på en helt spesiell måte i ei håndlaftet tømmerhytte.

I den store laftehallen ved Sjoa, blant massive harpiksduftende trestokker, er håndverkere i full sving med en tidsriktig "oppstugu". Innehaver Jon Aamodt forklarer tålmodig:

— En oppstugu er et tradisjonelt norsk bygg som bare delvis har to etasjer. Laftehytta her har for eksempel én etasje på hver side, men så får den en andreetasje som stikker opp på midten.

— Opp stugu, oppklarer han enkelt.

Puslespill

Lafting har vært brukt i Norge til å reise bærekonstruksjoner helt siden vikingtida, og framgangsmåten er den samme i dag.

Teknikken består i å legge tømmerstokker

— runde, kløyvde eller telgjede

— oppå hverandre så de danner sammenhengende veggflater. Spiker er overflødig, det er laftehjørnene som låser stokkene sammen, med overhogg og underhogg i såkalte lafteknuter

— omtrent som foldede hender.

Ved Sjoa Laft forgår produksjonen for hånd, og prosessen kan minne om å lage

— og legge

— et avansert puslespill.

— Vi tilvirker alle delene for hånd, og merker dem nøye, mens vi setter opp laftekassa her i hallen. Det tar til sammen et par måneder, anslår lafter Ola Trosholmen blant trespon og digre bileøkser.

— Så plukker vi stokkene fra hverandre, og frakter dem til tomta hvor bygget skal stå. Der setter vi laftekassa sammen igjen etter merkene. Monteringen tar bare en dag eller to, hvis alt passer sammen. Og det gjør det, overbeviser han.

Høstlig kapasitet

Ifølge kundeansvarlig Martin Nielsen er det de nøkkelferdige laftehyttene som er mest populære, og skal du ha hytte til sommerferien, bør du tenke tømmer nå.

— Bestill og bygg laftehytta om høsten og vinteren. Da er nemlig kapasiteten bedre enn om våren, og dermed også prisene mindre pressa, tipser han.

Et laftebygg koster som regel 10-15 prosent mer å sette opp enn et bindingsverkshus. Hos Sjoa Laft begynner prisene på 20.000 kroner per kvadratmeter for en fiks ferdig laftehytte

— inkludert kjøkken og bad. Er du nevenyttig selv, og vil nøye deg med bare laftekassa, kan du komme unna med 4-5000 kroner kvadratmeteren.

— Laftehus er noe dyrere enn andre bygg, men hyttene er ekstremt solide. De står jo i hundrevis av år, nærmest uten vedlikehold, reklamerer Martin Nielsen og forklarer:

— Harpiksinnholdet i furutømmeret gir veggene naturlig impregnering. Derfor er det for eksempel helt unødvendig å male og pusse opp utvendig. Noen beiser laftehytta, men det er ofte bare for fargens skyld.

Varmetap

Det nakne tømmeret gjør at laftebygninger har større varmetap enn bindingsverkshus, derfor er det ekstra viktig med gode vinduer og tjukk gulvisolasjon. Mellom laftestokkene isoleres det med laftevatt, et linmateriale som ikke trekker fuktighet.

— Det er også avgjørende å ha en viss tyngde oppå laftekassa

— et tak av for eksempel torv eller steinheller. Da presses kassa sammen og tettes skikkelig, påpeker Jon Aamodt, som ikke er bekymret for kalde hytteturer:

— Det tar litt tid å få opp temperaturen i ei laftehytte, men tømmer magasinerer varme godt. Det vil si at når du først har fått opp temperaturen, holder veggene lenge på varmen.

Fra Oslo melder Christoffer Aas Clementz hos Norsk Treteknisk Institutt at man verken kan eller skal sammenligne varmetap i laftebygg og bindingsverkshus, fordi konstruksjonene er så forskjellige:

— Tjukkelsen på en tømmervegg gjør at den i seg selv slipper ut mer varme enn en isolert bindingsverksvegg. Dessuten er det vanskelig å oppnå samme grad av tetthet, forklarer han.

— Men med tørre materialer og godt håndverk det er mulig å komme ganske nær. Bruk av laftefirmaer som er underlagt kontroll, for eksempel medlemmene av bransjeforeningen Norsk Laft, er en god sikkerhet, råder treeksperten som også er inspeksjonsleder ved Norsk Lafts kvalitetskontroll.

Koselig inneklima

Hos Sjoa Laft i Gudbrandsdalen, som er Norsk Laft-medlemmer, vet de å snu varmetapet i laftehytter til sin fordel:

— Med varmetapet får du jo nødvendigvis også bedre lufting i laftehytter, påpeker Martin Nielsen.

— Og det bidrar til godt inneklima.

— Moderne bindingsverkshus, med plast og isolasjon og sånne ting, blir jo ofte blir for tette. Tømmervegger derimot "puster", og et laftebygg gir derfor et bedre inneklima. Laftebygg blir sånn sett et godt alternativ for astmatikere, hevder Nielsen.

— Dessuten er det blitt vanlig å legge lunende varmekabler på gulvet

— også i laftehytter, parerer han frossenpinn-tvilen.

— Da blir hytteturen både sunn og koselig.

Annonse
Se bildet større

HÅNDARBEID: Lafting er en eldgammel byggeteknikk, og utføres mange steder fremdeles for hånd.

Se bildet større

LÅST: ? Laftebygg holdes sammen ved at endene på stokkene låses sammen i hjørnene i såkalte lafteknuter, forklarer Martin Nielsen.

Se bildet større

RESTAURERING: Fordi laftehus fungerer som byggesett ? uten spiker, er det enkelt å reparere skader.

Se bildet større

HYTTEKOS: – Nordmenn vil ha laftehytter fordi det er tradisjonelt og koselig, mener Martin Nielsen ved Sjoa Laft og Restaurering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!