Måtte hive ut deler av sofaen for å få ut musa

Måtte hive ut deler av sofaen for å få ut musa

Hanne Kristin Rohde og Pusinnen på Nordberg. FOTO: PRIVAT

– Så ristet vi sofadelen ute helt til musa ramlet ut, forteller Hanne Kristin Rohde.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.11.2016 kl 16:38

Tidligere polititopp og krimforfatter Hanne Kristin Rohde bor i Nordre Aker. I tillegg til å skrive bøker og mye annet, blogger hun også. Nordre Aker Budstikke har fått tillatelse til å dele denne førjulshistorien om musa og katten til Rohde.

Det startet som en helt alminnelig lørdag. Vel, ihverfall nesten. Vi skulle gjøre rent. Hive ut tepper, henge dem over tørkestativet og banke dem. Tung jobb, men du verden så mye frustrasjon man blir kvitt! Vi satte tenåringen til teppebankingen….
Antallet beboere i heimen stiger uventet.

Se bildet større

Hanne Kristin Rohde og Pusinnen i sofaen. FOTO: PRIVAT

Vi godt voksne, som fortsatt føler oss unge, gikk løs å sofaen. Tunge puter ble løftet ut. Her skulle det støvsuges. Med en nett liten håndstøvsuger i hånda og lesebrillene på nesa, var jeg klar. Alt skulle bort!

Det var ikke musa enig i. Jeg snakker da om den musa som åpenbarte seg bak den siste sofaputen, den som så på oss med store nøttebrune øyne før den hoppet over armen min og pilte avgårde. Den musa som definitivt ikke er registrert i Folkeregisteret på denne adressen, hadde mekka et perfekt musebol av to påskeservietter. (Nå anmoder jeg leseren om ikke å henge seg opp i hvor ofte vi støvsuger nedi sofaen). Hold fokus på musa.

Etter å ha forsikret meg om at sofaen var like hel, fant jeg – i tillegg til muselort – to valnøtter, en halvspist hasselnøtt og en halvspist cherrytomat. Åpenbart nasket fra fatet vi lot stå fremme fredag kveld.

To kvelder og tre musefeller senere, da vi begynte å håpe at musa hadde løpt ut verandadøra som stod mye åpen…( vi forventer en forkjølelse en av de nærmeste dagene)…observerte vi katta i lav hockey over parketten. Med ørene rett opp og blikket stivt rettet mot sofaen.

For å si det slik: Når pusinnen bruker fem minutter på å snike seg over en avstand på rundt to og en halv meter, da er det grunn til å ta henne på alvor. Puter ble fjernet på rekordtid, sofaen ble demontert, og der - innerst inne under sofaen i en smal passasje – satt rakkeren.

Denne gang ble hele den aktuelle delen av sofaen båret ut på terassen, og musa ble bokstavelig talt kastet ut av sofaen. Naboen, som kom hjem fra joggetur på et for oss litt ubeleilig tidspunkt, kikka fælt  i vår retning. Vi får be ham på en kaffe til helga, litt vafler kanskje også. Nå handler det om å fremstå tilregnelige for omverdenen.
Hverdagshilsen en litt sliten kattamamma - som fortsatt elsker pusen sin over alt på jord.

PS. For ti minutter siden hørte jeg mistenkelig aktivitet under kjøkkenbordet. Der fant jeg en meisefugl og pusinnen. Pipsen ble reddet. Båret ut i mine hender og satt forsiktig på en gren i pryd-epletreet. Katta leter fortsatt her inne, noe som gir meg litt godfølelse: Det er godt å føle seg litt smartere enn værhåra sånn innimellom…
Dilemmaet nå er: Bør katta på ungdomsanstalt? Denne aktiviteten går på helsa løs.

Hanne Kristin Rohde

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!