«Miljøfartsgrense på lykke og fromme?»

«Miljøfartsgrense på lykke og fromme?»

HVOR MANGE BRYR SEG?: Ingen vet hvor mange som overholder dette forbudsskiltet og ingen vet konsekvensene av ulik oppfatning av fartsgrensen. FOTO: Foto: Vidar Bakken

Mange er tilhengere av en miljøfartsgrense som kan gi miljøgevinst, men er vi tjent med en fartsgrense som færre og færre har respekt for? I en dom...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.01.2012 kl 16:28

Mange er tilhengere av en miljøfartsgrense som kan gi miljøgevinst, men er vi tjent med en fartsgrense som færre og færre har respekt for? I en dom i Borgarting lagmannsrett. ble en mann ilagt straff for å ha kjørt i over 80 kilometer i timen og ikke etter gjeldende miljøfartsgrense på 60 kilometer i timen.

Vi spurte Statens vegvesen, som er skiltmyndighet, hvorfor skiltingen med miljøfartsgrense på en rekke veier i Oslo blir stående etter denne dommen. I tillegg nekter politiet å håndheve fartsgrensen.

Kommunikasjonsstaben i Vegvesenet svarer at saken er til avklaring i Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og miljøfartsgrenseskiltingen blir hengende til det har kommet en avklaring.

LES SAKEN: Fartsgrensen gir økt ulykkesrisiko

Statens vegvesen tolker dommen i lagmannsretten slik: «Borgarting lagmannsrett har fastslått at det juridiske grunnlaget for de midlertidige miljøfartsgrensene er usikkert - og har ikke konkludert med at de er ulovlige. Resultatet er inntil det juridiske grunnlaget er klargjort eller på plass, vil trolig ingen bli juridisk straffet for å bryte miljøfartsgrensene.»

Ja, det er nok lite trolig at noen blir straffet for å ha kjørt i over 60 kilometer i timen når politiet de siste årene konsekvent har nektet å håndheve denne fartsgrensen, nettopp fordi det er tvil om miljøfartsgrensen har hjemmel i lovverket.

Så til det juridiske grunnlaget i dommen. I domssammendraget hvor en mann ble ilagt straff etter 80 kilometer i timen og ikke etter 60 kilometer i timen er det: «Lagt til grunn at den særskilte fartsgrense i Oslo på vinterstid - den såkalte «miljøfartsgrense» - ikke hadde tilstrekkelig lovhjemmel som ga grunnlag for straff». I rettens bemerkning står det at «det er tvilsomt om såkalt miljøfartsgrense er hjemlet i vegtrafikkloven».

Den alminnelige rettsoppfatning er etter dommen, jf. ulike media, at miljøfartsgrensen er ulovlig. Det i seg selv skulle være en selvstendig grunn til at skiltingen ble endret inntil departementene ble ferdig med sine vurderinger.

Hvilke konsekvenser får det for trafikkbildet at trafikantene har ulik oppfatning av hva som er gjeldende fartsgrense?

Til dette sier Statens vegvesen: «Ulik oppfatning av fartsgrenser kan teoretisk skape usikkerhet og større risiko for ulykker. Erfaringsmessig er ikke det tilfelle på de strekningene med miljøfartsgrense i Oslo. I tillegg til miljøgevinstene med mindre svevestøv (og støy), er det registrert at farten og ulykkesfrekvensen på disse vegene har gått ned. Gevinstene - både trafikksikkerhetsmessig og miljømessige - er dokumenterte.»

Ut fra dagens situasjon kunne en tolke dette dit hen at Statens vegvesen kan dokumentere at ulik oppfatning av fartsgrensen har trafikksikkerhetsmessig gevinst. Det er nok riktig at 60 kilometer i timen gir en gevinst når de aller fleste forholder seg til denne, men det har ikke relevans etter den oppmerksomheten som dommen i lagmannsretten har fått.

Dessuten ser det ut til at andre i Statens vegvesen er dundrende uenig i vurderingen. Leder av trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet, Guro Ranes, sier følgende til Aftenposten 2. november i forbindelse med miljøfartsgrensen i Oslo:

«Det er generelt større risiko for ulykker når trafikantene kjører med ulik fart. Årsaken er at ting kommer bråere på. Hvis man har 20 km/t i hastighetsforskjell, så vil man ta igjen biler i høyere hastighet og da vil man oftere oppleve uventede situasjoner».

Her er altså ikke Statens vegvesen enig med seg selv.

Til dittOslo.no kommenterer leder av trafikk- og sjøtjenesten i Oslopolitiet, Tore Soldal, miljøfartsgrensen og ulik oppfatning av denne: «Det er overhodet ikke bra. Det er klart det skaper usikkerhet i trafikken.»

Disse og andre uttalelser gir grunnlag for bekymring og mitt spørsmål til Statens vegvesen er fortsatt hvorfor ikke skiltene med miljøfartsgrense blir fjernet inntil justisdepartementet/samferdselsdepartementet har konkludert og eventuelt en ny lovtekst er på plass. Dommen i lagmannsretten er ikke reversibel uansett hva departementet kommer frem til, selv om samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) oppsiktsvekkende nok hevder at hun er rimelig sikker på at de har hjemmel for å håndheve fartsgrensen. Det høres ut som en grunnlovskonflikt mellom dømmende og utøvende makt, hvor utøvende blander seg inn i dømmende makts lovanvendelse.

Når politiet nekter å håndheve miljøfartsgrensen får det konsekvenser. Og når det blir allment kjent at politiet ikke bryr seg, gir også de fleste bilister blaffen i forbudsskiltet. Tilbake står de «lovlydige», de miljøbevisste og dem som ikke har fulgt med i debatten. De ser med forundring på alle som «råkjører» i venstrefeltet. «Hvorfor blinker han på meg. Jeg gidder ikke å flytte meg. Jeg ligger over 60 allerede.» Lyder det kjent? Skaper det irritasjon - eller?

Vidar Bakken

journalist

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!