Min svenske kjærlighet

Min svenske kjærlighet

 

Det er ikke all verdens som skal til før det begynner å bruse i blodet, og hjertet slår litt raskere. Men det er én som har den effekten på meg hver g...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.08.2014 kl 14:14

Det er ikke all verdens som skal til før det begynner å bruse i blodet, og hjertet slår litt raskere. Men det er én som har den effekten på meg hver gang vi møtes – uten unntak.

Fra jeg stopper forventningsfullt på parkeringsplassen på Furuset, til vi endelig omfavner hverandre i en klam og herlig atmosfære, har jeg bare blikk for en ting; IKEA!

Dette svenske hellige tempel, som jeg ikke klarer å forholde meg til på annen måte enn som en trekkoppbil med nye batterier (dersom en trekkoppbil hadde brukt batterier).

Jeg anser meg selv som en sindig person, som det skal litt til å vippe av pinnen, det være seg i et kjøpesenter eller i en buffet. Men på IKEA mister jeg på merkelig vis alle hemninger, og freser rundt fra avdeling til avdeling, og bare må, må, må prøvesitte, prøvebøye, plukke opp og klemme på, riste, sette sammen, åpne og understreke hvor fantastisk vidunderlig genialt hver minste lille bestikkholder, dobørste eller dessertskål egentlig er.

Inne i den blågule kolossen virker hver minste gjenstand ubeskrivelig praktisk, og jeg føler et sterkt behov for både baderomstepper, håndklær, lampetter, telys, bilder, nye glass og kopper, og en ny stekespade. Og ikke minst er det som om prisen roper "kom og ta meg!" Prisene virker latterlig billige (eller uvesentlige – når de når tre-fire sifre). Billig billig billig, tenker jeg mens vogna fylles opp med alt fra planter til krakker. Men kan du skjønne, når jeg når kassa er prisen plutselig mye høyere enn jeg hadde regnet ut i hodet. Akutt tallblindhet, må det være.

– Ja, men jeg har fått uhorvelige mengder med praktiske ting, beroliger jeg meg selv med, før jeg manøvrerer vognas skranglete hjul over brostein, mellom metallstolper og parkerte biler.

Hjemme igjen er ikke kjærligheten like rosenrød, når det mangler femten skruer, og benkeplaten er for lang. At bildene henger skjevt og halvparten av det dobbelte dusinet med glass jeg fikk for 20 kroner sprekker i første vask, og at jeg allerede har en skuff full av stekespader – og lageret med telys dekker behovet over neste istid – ja det er alt glemt så raskt jeg igjen kjenner lukten av plastikk, finérplater og svenske köttbullar på Furuset.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!