Minitest: Norges heftigste C-klasse

Minitest: Norges heftigste C-klasse

State of the art.

Har du 1,5 millioner kroner å bruke på anlegg, så vurder en C 63 AMG.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.05.2008 kl 09:05

I denne bilen sitter det et Harman/Kardon logic7 surround system. Men glem det. La bilen stå for musikken. Et lett trykk på gasspedalen avstedkommer et lydinferno som vil fortone seg som musikk i ørene på de fleste petrolheads. Det er av et slikt kaliber at man gjerne velger å kjøre med vinduet åpent i tunneler, bare for å høre det massive brølet fra fra motoren.

Vi snakker ikke her om en sentimental skralling á la Harley Davidson, men et høyteknologisk brøl, komponert av AMGs ingeniører i Affalterbach. Komposisjonen må anses som noe av et mesterverk, og bør snarest bli tilgjengelig for nedlastning på iTunes.

Men å kjøre denne bilen på norske veier, under et norsk trafikkregime, innebærer en logisk brist. Det er næmest som å ha to friske armer, men allikevel velge å bære dem i fatle.

Ifølge Aristoteles' lære finnes det i hver ting en streben etter å realisere de egenskaper som gjør denne tingen til det den er. Skal man følge norske lover - og det skal man jo - vil AMG-en aldri få realisert seg selv som fartsmaskin. Her ligger en kilde til frustrasjon. En maks fartsgrense på 100 km/t er ikke i nærheten av å være en realisering av denne tingens potensial.

På den annen side er AMG-en en drøm på norske veier med tanke på hyppigheten av svinger og et mulig behov for å foreta raske og sikre forbikjøringer. Men her gjelder det å være varsom. Man trenger ingen tung fot på gassen for å bryte fartsgrensen med AMG-en. Og det skjer før man har rukket å si: "Var det UP?".

C 63 AMG må sies å være det nærmeste man kommer en Deutsche Tourenwagen Masters-bil (DTM) i Norge. Formen på setene i nappa og det 365 millimeter tykke rattet med flat underside, forteller at denne bilen ikke er for søndagskjøring med pyntepute i bakvinduet. Man sitter som støpt og sidestøtten er helt optimal.

For virkelig å få følelsen av å kjøre en racerbil kan man overstyre automatgiret eller velge manuelt girskift ved å bruke girhendlene i aluminium bak rattet. Setter man bilens 7G Tronic automatgirkasse i Sport-modus blir girskiftene 30 prosent raskere enn i Comfort-modus.

Interiøret i bilen er ikke overdådig, men preget av diskré og funksjonell premium-standard med små AMG-detaljer. Men dette er uansett ikke en bil man kjøper for interiørets skyld. Og overhodet ikke for miljøets skyld. Co2-ustlippet er på 319 g/km, som noe søkt kan settes i et positivt lys ved at det faktisk er blant det laveste i AMG-klassen. (ML 63 AMG slipper ut 392 g/km).

Heller ikke forbruket på 1,34 liter ved blandet kjøring - og over to liter per mil ved bykjøring - innbyr til kjøpslyst. Dog, befinner man seg i markedet for en AMG, er drivstoffkostnadene neppe noe som forringer nattesøvnen.

Når det kommer til kjøreegenskaper og kjøreopplevelse er det bare å ta av seg hatten (som ikke følger med på kjøpet, merkelig nok) for AMGs ingeniører. C 63 AMG representerer alt man forventer at begrepet "tysk presisjon" skal inneholde, både når det gjelder styring, kraftoverføring og girskift.

Det eneste ankepunktet kan kanskje være at AMG-maskinen representerer en viss overkill, enda motoren i C 63 AMG er tunet noe ned i forhold til f.eks E 63 AMG og S 63 AMG. Den bør vite å beherske seg den som skal føre en AMG.

C 63 AMG passer sannsynligvis bedre på det tyske stamveinettet - utenom rushtrafikken - enn på norske riksveier. C 63 AMG bør kjøres på autobahn. Og skulle man ønske en pause fra motorsymfonien, kan vi legge til at den bør kjøres på autobahn - med Kraftwerks "Autobahn" på full guffe - som en hyllest til tysk kunst, både av abstrakt og mer håndgripelig karakter.

Annonse
Se bildet større

En fartsmaskin.

Se bildet større

Litt DTM-bil.

Se bildet større

Diskré luksus.

Se bildet større

Pur kjøreglede.

Se bildet større

RÅ: Mercedes C 63 AMG.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!