Multitasking på Storo

Multitasking på Storo

 

Er du litt opp i årene og har en pode som nettopp har tatt lappen? Vel, hør på et godt råd. Send gjerne din håpefulle ut på turer på egenhånd rundt i ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.09.2008 kl 14:09

Er du litt opp i årene og har en pode som nettopp har tatt lappen? Vel, hør på et godt råd. Send gjerne din håpefulle ut på turer på egenhånd rundt i rolige Kjelsås. La dem kose seg på småveier og noen ufarlige kryss. Og si til dem at trikken ikke er så farlig som den ser ut. Men skal de lenger ned, for eksempel ned til Storo-senteret. Ja, gi dem en alvorsprat og fortell ferskingen om det beryktede Storo-krysset. Det er nemlig ingen spøk. Jeg tror faktisk du bør bli med som kartleser.

Dette krysset er nemlig helt absurd å prøve å krysse.

Denne karen for eksempel, han bor litt nedenfor Nordre Akers fornemme leserkrets. Han må over Storo-krysset for å komme seg ut på Ring 3 og videre mot vestkanten og vår hyggelige redaksjon. Og det er en prøvelse hver gang. En sann test i tålmodighet og multitasking.

Testen er som følgende:

En kommer alltid like naiv og optimistisk opp Grefsenveien. Første hinder er rundkjøringen før krysset. Der observeres det den daglige dosen frekkaser og lykkejegere. Som er villige til å ofre vitale karosserideler for å komme først frem. Men, greit nok. Jeg kommer alltid greit over. Stort sett uten altfor mye banning.

Men så kommer krysset som snur opp ned på alt.

Det starter som regel rolig. Rolig fordi du alltid vil rulle rolig fram til det røde lyset. Det er nemlig alltid rødt når du kommer sørfra. Greit nok. Men så skifter det til grønt. Og prøvelsene begynner. Jeg kan bare glemme den grønne venstrepila som gir fritt leide. Den finnes nemlig ikke. Men til venstre må jeg. Og jeg må følge med på tre ting samtidig. Et slags veldig, veldig, veldig negativt Kinder-egg.

Fra Kjelsås- og Grefsen-området kommer morgentrøtte bilister. De må jeg følge med på. De kommer fra høyre, og vinner på mitt grønne lys. Og Kjelsås-trikken følger på. Den stopper som kjent ikke for noen ting. Men tilbake til mitt grønne lys. Den gir meg tross alt noen meter å gå på i krysset. Jeg kan jo ikke bli stående. Fem meter kommer jeg ut i krysset. Og trikken kommer rett mot meg. Og de trøtte fra Kjelsås. Og jeg blir stående i ingenmannsland, lojalt ventende. Greit nok, sier du. Du kommer da over igjen, paradoksalt nok når det blir rødt igjen.

Nei, jeg gjør ikke det. For fra Sandaker kommer det også en trikk. Og jeg står plutselig i veien. Og må rygge. Og har en bil bak meg om lag ti centimeter unna bakskjermen. Ukvemsordene presser seg på og verden er ikke morsom. Tanker om sokker i alle julegavene til sjefene i Samferdselsetaten, ja det er den eneste trøsten.

Jeg kommer meg, utrolig nok alltid over. Alltid tidsnok til en fin kø i Tåsentunnelen. Men der får jeg da i det minste sitte i fred.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!