Kle på huset:

Mye å spare på å etterisolere boligen

Mye å spare på å etterisolere boligen

VINDKAPPE: Å putte tjukk isolasjon i vegger uten vindsperre, kan sammenlignes med å gå på fjellet i bare ullgenser – vinden går rett igjennom. I dag finnes det flere produkter på rull som beskytter mot vind og samtidig puster. Kaare Rudshagen monterer.

Høye fyringsutgifter og kalde gulv? Kanskje på tide å etterisolerer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.11.2009 kl 09:30

Det kan være riktig å etterisolere når du har:

  • Høye fyringsutgifter
  • Kalde gulv
  • En følelse av kald trekk
  • Kondens på kalde flater
  • Kald trekk fra vinduene
  • Mye snøsmelting på taket og isdannelser på takutstikk og i renner/nedløp

I dag finnes det mange måter å etterisolere boliger på:

— Innblåsing er et alternativ som ikke krever oppussing. Da kommer Glava og borer hull i panelet, blåser inn isolasjon og lukker med en propp, sier arbeidsleder Kaare Rudshagen i Norsk restaurering som tilbyr isoleringsarbeider.

— Men hvis man uansett må skifte det utvendige panelet, kan man isolere samtidig,

— Innvendig gjelder det samme prinsippet som ved fasadeutskiftning. Man må altså rive plater og paneler, og pusse opp veggene på nytt,

Huset til Ingvar Sagbakken har fått fint, nytt panel. Men det er på innsiden av panelet det er gjort virkelig store forandringer.

Huset fra 1953 har blitt åpnet, og tett på innerkledningen er det lagt et splitter nytt lag isolasjon. Utenpå isolasjonen er det lagt på en vindsperre.

Nå håper Ingvar Sagbakken at huset holder varmen når kulda setter inn, og at strømregningen blir lavere:

— Jeg håper investeringen svarer seg, sier Ingvar Sagbakken.

70 millioner kroner er satt av til å etterisolere de 326 boenhetene i borettslaget hvor Sagbakken bor.

Sparer energi

Det statlige energiomleggingsforetaket Enova er ikke i tvil om at rehabiliteringsprosjektet i Sagbakkens borettslag er en smart investering:

— Boligeierne vil kunne spare 12.500 kWh per år, sier Trond Paasche i Enova.

I kroner og øre tilsvarer dette cirka 10.300 kroner årlig for hver enkelt boligeier, dersom strømprisene for tredje kvartal i år legges til grunn.

Også miljømessig er etterisolering en innertier: Ifølge Enova vil hver kWh vi sparer og eksporterer til land i Europa som ellers bruker energi fra fossilt brensel, redusere CO2-utslippet med 600 gram.

— Jeg tror ikke borettslaget tenkte så mye på miljøet. Meningen var å spare penger, humrer Sagbakken.

Borettslaget trengte å ruste opp de slitne fasadene. De fant derfor ut at de kunne isolere samtidig med at de byttet ut det gamle utvendige panelet.

Selvaag-husene hadde kun 10 centimeter isolasjon fra byggeåret. Det ble derfor lagt 15 centimeter glassull fra Glava, pluss vindsperre i form av produktet Vempro som fungerer som en goretex-jakke

— vindtett, men pustende.

Fare for lekkasjer

Etterisoleringstiltak kan påvirke fukt- og brannsikkerhet eller føre til endringer som krever meldeplikt. Det anbefales derfor å kontakte fagfolk for vurdering og gjennomføring.

— Isoleringsarbeid er noe av det viktigste du gjør i boligen, sier Kaare Rudshagen.

— Det er mange hobbysnekkere som ikke vet hvordan det skal gjøres. De kan etterlate lekkasjer, og da får man såkalte kuldebruer.

Sintef Byggforsk og Enova mener at når man setter i gang etterisoleringsarbeider, bør man etterstrebe en standard som er på dagens nivå eller bedre.

Bygger du hus i dag, krever forskriftene at du har et 25 centimeters isolasjonslag i veggene.

Dører og vinduer

Ingvar Sagbakkens ytterdør er rødmalt med innfelte glassplater. Men den skal skiftes ut sammen med vinduene.

— Det trekker kaldt fra døra, sier Sagbakken.

Også utskifting av dører og vinduer kan være et viktig tiltak når man først er i gang med å etterisolere.

En beregning fra Sintef Byggforsk viser at man sparer inntil 3550 kWh per år ved å bytte ut tolags ruter med såkalt høy U-verdi til trelags ruter med lav U-verdi.

U-verdien for et vindu forteller hvor god varmeisolasjonsevnen er, og lav U-verdi gir bedre isolasjon.

Går i pluss

Sagbakkens nye husleie, eksklusive strøm, er etter «isoleringspåslaget» på cirka 2600 kroner per måned

— mot cirka 2300 tidligere. Men samtidig sparer han, som nevnt, over 10.000 kroner i året i strømutgifter.

I 2010 blir det påbudt å energimerke eiendom som skal selges eller leies ut, tilsvarende dagens merkeordning for hvitevarer.

Sintef Byggforsk mener at med denne ordningen vil Sagbakkens investering betale seg ytterligere i form av en høyere verdi på huset.

Annonse
Se bildet større

LAVERE STRØMREGNING: Ingvar Sagbakken håper investeringen som borettslaget har gjort, vil bidra til så vel lavere strømregning som en fin verdistigning.

Se bildet større

GLASSULL: Huset fra 1953 hadde bare ti centimeter isolasjon. Med fem ekstra centimeter skal bokomforten bli bedre.

Se bildet større

ISOLERER: Etterisolering kan være en smart utgift til inntekts ervervelse. I dag finnes det mange måter å etterisolere boliger på.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!