«Naboens sanne ansikt»

Cathrines hverdagsmagi

«Naboens sanne ansikt»

HVERDAGSMAGIKER: Cathrine Brynildsen, journalist i dittOslo

Hvis onsdag er lille lørdag, må tirsdag være lille fredag. I hvert fall på jazzklubb. Idet jeg krysser dørstokken senker skuldrene seg fra øre- til...

Tekst:

Publisert:

Hvis onsdag er lille lørdag, må tirsdag være lille fredag. I hvert fall på jazzklubb. Idet jeg krysser dørstokken senker skuldrene seg fra øre- til magenivå. Glemt er krangelen med sjefen, mailene jeg ikke fikk lest og avtalen jeg ikke rakk. Det er tid for å nyte.

Det dunkle lokalet er fylt med mennesker. Alle på søk etter en flik av helgefryd. På vei mot baren møter jeg flere smil enn jeg har sett hele dagen. Jeg kjøper en øl, og søker med øynene etter et sted å sette meg ned.

Fra et hjørne nær scenen fanger jeg et blikk. En mann i førtiårene med runde kinn og et vennlig smil nikker mot en ledig stol ved bordet sitt. Jeg smiler tilbake, og setter opp farten for å jobbe meg gjennom folkemengden.

Musikken blander seg med klirrende glass og surrende stemmer, og overdøver ethvert forsøk på samtale. Med blikk og gester holder vi likevel en slags samtale i gang, og blir skjønt enige om at enkelte av musikerne på scenen burde ha holdt seg hjemme. Vi smiler og vinker, men de vakreste tonene nyter vi hver for oss. Med lukkede øyne synker vi inn i hver vår boble, og lar basslinjen gripe om hjerterøttene.

Det blir sent. Lysene tennes igjen, og musikken stopper. Mens vi samler oss for å gå ut veksler vi endelig et par ord, og forteller hvem vi er.

Og neste gang jeg hører min nærmeste kollega klage over naboen, kan jeg sitte og vite at han også kan være en innmari hyggelig fyr.

Cathrine Brynildsen

Hverdagsmagiker

 

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!