Narkotika og vold i Oslo vest

Narkotika og vold i Oslo vest

I KIKKERTEN: Partyfolket i en leilighet er bokstavelig talt i kikkerten. FOTO: Foto: Vidar Bakken

Vi fikk følge en sivil patrulje en hel natt i Oslo vest. Det ble en natt full av dramatikk som holdt på å ende med drap.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2012 kl 13:20

OSLO VEST: Jeg ble møtt av dem som i denne reportasjen vil bli kalt Kjetil og Anne på Majorstua politistasjon. To sivilkledde fra ordensavdelingen som skal ut i natten og avdekke og stoppe kriminell virksomhet i vårt nærområde. Anne ser ut som en hovedfagsstudent fra Blindern, mens Kjetil kan gå for å være en vellykket konsulent i IT-bransjen.

Mentalt forberedt på det verste

På vei ut til parkeringen får jeg en kort innføring i hva som er kveldens og nattens fokusområder, grovt tyveri på offentlig sted og narkotikaomsetning. I garasjen viser de meg en beslaglagt liten hasjplantasje som ble tatt dagen før.

Vi går ut i regnet og setter oss inn i en nøytral bil. Vi setter kursen vestover og når frem til en villa i Oslo vest. Vi plasserer oss halvt skjult på diskret avstand.

- Vi har gode indikasjoner på at det blir omsatt narkotika fra dette huset, sier Kjetil.

Regnet trommer på taket av bilen, mens Anne og Kjetil følger intenst med på hva som rører seg i nærområdet. Vi småprater om kriminalitet i byen og ulike former for bedrageri og triks som blant annet lommetyver bruker. Jeg får høre om pågripelser som de begge har vært involvert i. Det er ikke alltid like trygt.

- Vi er mentalt forberedt på at det verste kan skje og sørger for backup når det er nødvendig. Det kan likevel bli basketak i forbindelse med pågriping, sier Kjetil.

Gode resultater

Begge følger nøye med når en yngre mann passerer huset for andre gang. Ingenting skjer.

Etter en time spør jeg: Blir det ikke litt kjedelig i lengden?

- Det blir aldri kjedelig, men det er viktig å være tålmodig og ha is i magen, repliserer Anne.

Kjetil og Anne har vært et team i seks måneder.

- Man blir godt kjent i denne jobben, sier Anne.

- Vi kommer fra samme del av landet. Det kan være en fordel i begynnelsen, sier Kjetil.

Over sambandet meldes det en rekke hendelser inn til Kjetil og Anne. Alt fra husbråk, nedslagning og noen som truer med å hoppe fra en høy bygning..

Begge svarer tålmodig på spørsmål og forteller om episoder og politiets arbeid.

- Innsatsgruppen som vi er en del av ble opprettet i mars. Vi kan allerede vise til gode resultater. Det er mange vinningskriminelle som blir tatt, blant disse er mange av utenlandsk opprinnelse, sier Kjetil.

Spaning på festleilighet

Etter å ha holdt øye med huset i to timer uten at noe spesielt skjer, går turen videre mot Frogner. Bilen blir plassert diskret høyt oppe i en gate. Anne peker ut en leilighet hvor et party eller vorspiel er i gang.

- Her bor en gammel kjenning. Vi har fått tips om at det kan være salg av narkotika fra leiligheten, sier Anne, som tar frem en kikkert.

Hun ruller ned vinduet og stiller inn kikkerten. Samtidig er det hele tiden hendelser som meldes inn på øret til de to.

- Det er brann i en bolig på Røa. Alle har kommet seg ut, opplyser Kjetil.

- Det ser ut som det er en jente som mekker et eller annet der inne, sier Anne.

- Ok, da går vi en tur, sier Kjetil.

På avstand ser jeg de to splitter lag og hvordan de passerer leiligheten, mens det er folk som kommer og går. Kjetil forsvinner inn i oppgangen en stund, men er raskt tilbake på gaten. Noen står og røyker på hjørnet når Anne passerer. De kommer tilbake til bilen og fortsetter å holde øye med leiligheten.

- Han vet jeg hvem er, sier Anne om en som går inn porten.

Ut av bilen igjen. Det er blitt mørkere og det regner fortsatt. Jeg blir med og legger meg bak Anne. Da jeg passerer leiligheten kommer noen ut. Jeg føler pulsen går fortere mens jeg stirrer stivt foran meg. Jeg har mistet Anne av syne. Hvor er hun? Hun står gjemt ute på siden. Jeg passerer og tar en lang runde tilbake til bilen. Der er de andre på plass. De samtaler om hva og hvem de har sett.

- Vi har mistanke om at det blir brukt narkotika, men vi har ikke nok til å foreta en inngang. Vi drar tilbake hit senere i natt, sier Kjetil og starter bilen.

Sømløst i folkemengden

Turen går videre til Majorstua.

- Stopp her, sier Anne og spretter ut av bilen ved Majorstuhuset.

- Hva skjer?

- Hun har sett en som hun tror kan være på vei til å selge narkotika, svarer Kjetil.

Deretter får jeg følge Kjetil i bevegelse i folkemengden på og utenfor stasjonen. Nærmest sømløst beveger han seg blant folk, står stille en stund, så er han av gårde igjen, mens jeg i rykk og napp følger med på avstand. Så er han borte. Jeg virrer rundt i området. Plutselig dukker han opp fra skyggen bak en stor parasoll. Like etter ser jeg han diskret tar en person til side. Mannen leverer det han har i lommene. Kjetil ser raskt mot meg med en liten hoderisting. Ingenting alvorlig.

Anne er tilbake etter å ha fulgt etter en mann gjennom flere kvartaler.

- Han sto foran en oppgang og ventet tydeligvis på noen, men ingen dukket opp, forteller Anne.

Slik går et par timer hvor jeg følger henholdsvis Anne og Kjetil på trygg avstand.

- Det blir gjerne noen kilometer i løpet av en natt, sier Kjetil.

Flere ganger mister jeg dem når de setter fart i folkemengden. Det regner og er ganske ufyselig. Jeg er den eneste som har paraply på grunn av kameraet. Etter en stund tekster jeg, «har mistet dere». De vet tydeligvis hvor jeg er og tar kontakt.

Unge menn med narkotika

På ny etter Kjetil. Plutselig setter han stor fart oppover gaten. Jeg følger på andre siden. Han forsvinner rundt hjørnet og jeg krysser gaten. Kjetil er borte. Rundt det andre hjørnet kommer Anne i rask gange og forsvinner inn i en oppgang. Jeg går over på motsatt side og skimter ryggen til begge i samtale med to personer gjennom vinduet i døren. Noe skjer. Anne åpner døren og vinker meg inn.

To alvorlige unge menn står i oppgangen. Begge fra et nordisk naboland, hvor den ene er tatt med kokain på seg. Kjetil hadde fanget opp en «handelssituasjon» på gaten og fulgt kjøperen. Jeg er imponert over hvor rolig det hele går for seg. Ingen høyrøstede stemmer mens det blir klarlagt hva som har skjedd. Lommer tømmes og id sjekkes mot operasjonssentralen. Mannen med narkotika blir opplyst om at de nå har tillatelse til å gå inn i bopelen hans, som han deler med noen kamerater. Vi går inn i leiligheten. Jeg merker pumpa går raskere når vi kommer inn og ransakingen av leiligheten pågår.

Anne og Kjetil sjekker de mest opplagte stedene, men er rimelig sikre på at kjøperen ikke har annet enn til eget forbruk.

Drap og vold

Kjetil spør kjøperen om han har hatt kontakt med politiet tidligere. Kjøperen som er påvirket av et eller annet, opplyser at han er etterforsket for drap og vold i hjemlandet. Leiligheten ble liksom litt trangere for journalisten på dette tidspunktet, uten at Anne og Kjetil lar seg affisere. Mobilen blir undersøkt og telefonnumre og smser blir sjekket. Under avhøret ved kjøkkenbordet innrømmer mannen at han har tatt kokain samme kveld og at han har kjøpt ett gram for 1800 kroner. Han vet ikke hvem selgeren er. Avhøret blir nedtegnet av Kjetil for hånd og undertegnet av kjøperen på stedet. Alt går fort og effektivt uten dødpunkter. Snart er vi ute på gaten igjen, med to betuttede kamerater igjen i leiligheten.

- Det blir nok en klekkelig bot for besittelse og vi så hvem selgeren var, sier Kjetil.

Snart er vi i full gang med rundtur i gatene igjen. Journalisten er allerede litt trøtt, men natten er fremdeles ung.

De siste rundene til fots på og rundt Majorstuen stasjon. Det begynner å bli stille.

- Vi drar tilbake til Frogner, sier Kjetil.

Vi er på ny utenfor den samme leiligheten. Igjen er det venting. Enkelte personer forlater leiligheten. Det ser ut som oppbrudd. Kjetil og Anne bestemmer seg for å ta en ny runde til fots.

Jeg - en amatørspaner

Jeg følger bak Anne som rolig passerer noen gjester som kommer ut av leiligheten. Plutselig er jeg ufrivillig i følge med to jenter i ivrig samtale. Jeg lytter med stive ører, men oppfatter bare latter og fnising,

Anne er borte igjen. Jeg skrår vekk fra området. I yrregnet med paraply er jeg lett å observere. For ikke å ødelegge går jeg ned en sidegate og blir stående på vent utenfor en oppgang. Klokken nærmer seg ett. En voksen kvinne ser nølende og mistenksomt på mannen som står helt stille foran oppgangen hennes. Jeg skjønner at en mann som ikke har noe der å gjøre ser suspekt ut, så jeg tar opp telefonen og sier med blid stemme, «Da har jeg tatt feil inngang. Ok, da er jeg på vei».

Det skal liksom gjøre meg ufarlig. Jeg ler litt av meg selv. Amatørspaner.

Ampert og lommetyver

Nå ringer telefonen på ordentlig. Det er Kjetil.

- Vi sitter i bilen. Hvor er du?

Tilbake i bilen bærer det mot Hegdehaugsveien.

- På denne tiden er området rundt utestedene i Hegdehaugsveien et prioritert område, sier Anne.

De lytter på sambandet. Det er travelt i sentrum.

I Hegdehaugsveien er det typisk lørdag natt. Kø og vandring mellom utestedene. Kjetil og Anne er straks i gang. Jeg følger etter nedover.

Det er litt ampert. Noen skyter frem skulderen. Vet hva det betyr. Responderer du, ber du om bråk. Det er veiarbeid midt i Hegdehaugsveien. Sikkerhetsgjerdet ligger veltet på en lang strekning. Fulle folk balanserer forbi.

Etter to omganger opp og ned langs utestedene finner jeg det mindre hyggelig og krysser over til andre siden av gaten.

Anne holder øye med tre personer som sitter på en benk og som tilsynelatende ser på folkelivet. Ikke utelivsfolk.

- Disse er ute etter et eller annet, tror Anne.

Hun er ganske sikker på at det er lommetyver. Plutselig er de på vei oppover Bogstadveien. Anne diskret etter, mens jeg ikke fullt så diskret med paraplyen haster i bakkant.

Det går fort. De tre går med liten avstand og snakker med hverandre i mobiltelefonen. Hvem som er offeret, er uvisst. De ser seg tilbake. Jeg sakker av og mister dem. Anne kommer tilbake og forteller at de plutselig splittet lag.

- Vil du ha en skive?

Hegdehaugsveien igjen. Jeg mister synet av Kjetil og Anne i perioder fra motsatt fortau. Der ser jeg Kjetil snakke med en dørvakt på et av utestedene. En mann blir tydelig vist av gårde.

- Dørvakten var unødig hardhendt mot en gjest. Jeg roet ned situasjonen og fikk gjesten til å gå, opplyser Kjetil tørt etterpå. Han tar frem en matpakke fra innerlommen i skjul rundt hjørnet.

Fem minutter senere forsvinner han i mengden igjen. Lite vet jeg da at Kjetil snart skal bli et offer for ekstrem vold.

Nå har jeg snart vært med i syv timer. Trøttheten kommer sigende. Det har vært nok action for mitt vedkommende. Det yrer og folk som passerer er fulle og snakkesalige.

- Ta bilde av oss 'a. To karer ser kameraet og tror jeg er partyfotograf. Deretter står jeg nesten hele tiden med mobiltelefon på øret og later som jeg er fryktelig opptatt.

I håndjern

Hvor er de nå? Vet at de i perioder er inne på enkelte utesteder og sjekker forholdene. Med ett får jeg øye på de tre potensielle lommetyvene. De sikter seg inn på en ravende full ungdom og følger etter ham. Nå skjer det noe. Er Anne i nærheten?

Jeg følger etter oppover gaten på andre siden. Den unge gutten sjangler lett. Nå er det én foran og to bak ham. Hvor er Anne? Jeg blir stående ubesluttsom, ser nedover mot Hegdehaugsveien, ser etter følget som beveger seg langsomt oppover. Skal jeg ringe og si fra?

Noe skjer foran en pub i Hegdehaugsveien. Jeg rusler nedover, mens jeg titter bakover om det skjer noe med unggutten.

Jeg ser Kjetil på andre siden av gaten. Langs veggen står noen personer, en i håndjern. Jeg krysser gaten og åler meg forsiktig mellom folk foran Tasty Chicken. Stemningen er høylydt.

Usigelig trist

Plutselig skyter to menn frem fra siden. Kjetil blir helt uforberedt slått ned med voldsom kraft. Han går rett i asfalten uten mulighet for å ta seg for. Den andre mannen sparker og tramper på hodet hans. Jeg ser Anne der inne. Begge mennene stikker av.

Plutselig er det kaos med mennesker. Hyling og skriking. Anne gir livgivende hjelp til Kjetil som helt åpenbart er alvorlig skadet. To menn kommer til og får folkemengden på avstand. Jeg ringer 112. Politi og ambulanse er på vei.

Lever Kjetil? Venting. Den første politibilen dukker opp. Snart kommer flere. Øynene er klistret til Kjetil, som er halvt skjult bak Anne. Jeg ser en svak bevegelse. Der er ambulansen. Flere uniformerte kommer til. Usigelig trist det hele. Stille regn.

Kjetil blir trillet blodig forbi. Er nok bevisstløs. Blod på asfalten. Anne med blod fra kollegaen i pannen som rolig peker ut de som skal forhøres. Politi med alvorlige ansikter søker informasjon på alle kanter.

Fulle mennesker raver forbi, noen med hånlige tilrop til politiet. En pent kledd jente på høye hæler faller i en søledam på gaten. Alt er bare trist en tidlig morgen i Hegdehaugsveien. Jeg er nummen.

SISTE: Etter flere operasjoner er Kjetil blitt skrevet ut fra sykehuset. Polititjenestemannen er inntil videre sykmeldt i to måneder, og går fortsatt regelmessig til undersøkelser. Til alt hell ser det imidlertid ut til at slipper unna varige mén.

- Han er innstilt på å komme tilbake til politiyrket, men er naturligvis tydelig preget av det som har skjedd, sier Dagfinn Kaldal, leder for Ordensavdelingen ved Majorstua politistasjon.

På grunn av etterforskningsmessige hensyn er en rekke detaljer rundt pågripelser utelatt i denne reportasjen.

Annonse
Se bildet større

SØMLØST: Et eller annet sted i dette bildet befinner Kjetil seg på jakt etter vinningskriminelle eller narkotikaomsetning. FOTO: Foto: Vidar Bakken

Se bildet større

UTRYGT: Hegdehaugsveien sent en lørdag natt, med ampre unge menn og et veltet sikkerhetsgjerde føles det lite trygt. Foto: Vidar Bakken

Se bildet større

DittOslo-journalist Vidar Bakken ble vitne til at politimannen ble slått ned i fjor vår. Han omtaler hendelsen som svært dramatisk. FOTO: Foto: Vidar Bakken

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!