Nesten 100 år i Maridalsspillet

- Så sant det er liv i "gamlemor" - så stiller vi hele gjengen til neste år også

Nesten 100 år i Maridalsspillet

kjærlighet: - Jeg bidrar i spillet også av kjærlighet til denne dalen, ifølge Inger Thaugland. FOTO: FOTO: Kristin Tufte Haga

Tre generasjoner i familien Thaugland/Laurvik har nesten 100 år til sammen på scenen i Maridalsspillet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.08.2012 kl 10:39

MARIDALEN:Maridalsspillet er ifølge hjemmesiden et samarbeidsprosjekt mellom styret i Maridalsspillet, Nordisk institutt for scene og Studio (NISS) og frivillige krefter i og utenfor lokalmiljøet. Familien Thaugland/Laurvik er vel mest sannsynlig kroneksempelet på "frivillige krefter" i Maridalsspillet, og i tillegg "locals". Mormor Inger Thaugland (75) fra Sørbråten og hennes datter Helene Laurvik (48) fra Grefsen har deltatt helt siden spillet startet opp i 1974. Og hva var vel mer naturlig enn at Helenes tre barn, Torgeir (16), Ingrid (15) og Osmund (10 år) også ble med i spillet da de ble gamle nok til det.

Moro og kjærlighet

- Vi lærer jo mye, og møter mange morsomme og interessante mennesker. Men mest av alt er dette skikkelig gøy, så det er nok hovedgrunnen til at vi er med år etter år, forteller de tre yngste i familien, som alle har deltatt siden 6 - 7 års alderen.

Men mormor Inger, som ihuga Maridalenpatriot, er enda klarere i talen.

- Jeg gjør det også av kjærlighet til denne dalen!

I årets spill er de alle, utenom mamma Helene, med som statister , som "folk fra dalen", muligens blir det en og annen replikk også. For alt er ikke helt klart ennå, prøvene går for fullt siste uka før premieren 17. august.

LES FRA PRESSMELDINGEN HER

Måtte "kjøpes"

Yngstemann, Osmund (10), har flere år spilt en viktig rolle i stykkets åpningsscene, der han som liten gutt springer glad ut fra kirken, for så brått - "på liksom" - å bli ridd ned av en av de slemme knektenes hest. Men ett år, på selveste premieredagen, fant han ut at han ikke ville være med i spillet likevel. For tidligere på kvelden hadde han og storesøster hatt en liten "klinsj". Osmund ville heller ikke lenger være på stedet, og marsjerte av gårde.

- Og det var kun minutter før forestillingen skulle starte. Det ble til at jeg måtte "kjøpe" han med et svær legopakke han ønsket seg, før han lot seg overtale tilbake til scenen, ler mamma Helene, som i år ikke er med på scenen, men bidrar i "trivselsgruppa".

- Ja det er for eksempel å sørge for at de som jobber her har det hyggelig, kanskje litt kake, kaffe, og ellers mat og drikke. Det er viktig det også! understreker Helene.

Og det har opp gjennom årene også vært andre små og store problemstillinger som har måttet løses underveis i spillet.

Hvor ble det av knektene?

Før mobilalderen sto en og viftet med et hvitt "flagg" da knektene skulle sette av gårde til hest - over jordet mot kirkeruinene. Men i "moderne tid", så har det i stedet blitt ringt til "knektene", som står klare på andre siden av jordet.

- Men ett år hadde mobilen til den ene knekten glidd ut av lomma hans! Da skal jeg love deg at det ble mye utenompreking av "presten" på scenen for å drøye tiden! Til slutt måtte regissøren løpe det forteste han kunne over jordet for å få fart på knektene, ler Inger.

Og hennes datter Helene beskriver Carl Fredrik Engelstads Svartedauen nettopp som en god preken.

- Vi er utrolig heldige som har dette fine stykket å jobbe med. Svartedauen er spennende og det har dybde. Spillet har et fint menneskelig innhold - det gode kjemper mot det onde. Og ikke minst; Prikken over "i"en er at jo at spillet utfolder seg i nydelig natur og med de vakre kirkeruinene som ramme rundt.

Og dere er vel klare til neste år også da?

- Tja så sant det er liv i "gamlemor" - så stiller vi hele gjengen til neste år også vi, og neste år derigjen, og derigjen, ler Inger.

Annonse
Se bildet større

pusser: Pusse støvler til spillet må også gjøres, her Osmund godt igang. FOTO: FOTO: Kristin Tufte Haga

Se bildet større

araber: Hester er ikke nytt i spillet, men mulgens første gang en araberhest er med - her Wan Pharoe! FOTO: FOTO: Utlånt

Se bildet større

futen: Kommer futen og knektene? Tre generasjoner med tilsammen snart 100 år i spillet, bakerst mormor Inger Thaugland (75), foran barnebarna Torgeir (16), Ingrid (15) og Osmund (10) Sandnes Laurvik, med mamma Helene Laurvik til høyre. FOTO: FOTO: Kristin Tufte Haga

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!