Nordmenn har fått druedilla

Nordmenn har fått druedilla

TIDLIG UTE: Drueplantene som står i veksthus, ligger mange uker foran uteplantene. (Foto: Carl Martin Nordby)

Druen er det nye eplet: Hardfør, sunn og stadig mer utbredt i norske hager. Mange tusen nordmenn vil plante druer i år, viser salgstall.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.05.2008 kl 09:05

Når vi lytter til drueentusiast Arild Syversen er det nesten så vi blir overbevist: Dette landet er som skapt for druedyrking. De lange, lyse sommerdagene. De kalde vintrene og kjølige somrene, som knekker sopp og skadedyr med hard hånd. Hva skal man vel med Bordeaux og Burgund, når man har norske, sørvendte lier, fra Lindesnes og langt nordover, som nærmest roper på økologisk druebeplantning?

– Druer passer i de fleste norske hager, i hvert fall så langt nord som til Trøndelag. Men du må plassere dem solfylt, aller helst i en sørvegg. Nær kysten lengst sør i landet kan man ha drueplanter på friland i en sørvendt skråning, sier Syversen i Rusvik vinplanter.

Stort utvalg

Mange har prøvd seg med tilfeldige drueplanter fra nærmeste hagesenter, og blitt skuffet. Ofte er det veksthus-sorter som selges på hagesenter, eller helt "anonyme" sorter som bare er merket med artsnavnet, Vitis Vinifera. Vil man lykkes med druer i hagen, bør man vite hva man kjøper.

– I løpet av de siste ti årene har jeg prøvd ut nesten 200 sorter. Jeg har vraket 80 av dem, og funnet cirka 50 som er gode nok. Disse har jeg i salg nå. Ytterligere 50 står til utprøvning, forteller Syversen. Først etter tre til ti år vet han om en sort er verd å statse på under våre forhold. Syversens drueeventyr startet så smått rundt 1990, da han fikk tak i sin første drueplante. Til da hadde det bare gått i rips og solbær og andre vanlige hagevekster hjemme hos Syversen.

– Da jeg kom i gang med druer, fikk jeg lyst til å prøve i større omfang. Jeg fikk leid meg både utendørs prøvefelt og veksthus, forteller Syversen. Sammen med Knut Auke, som har Hesleberg Gartneri i Vollen, Asker, fikk han fart på druedyrkingen. For to-tre år siden begynte de så smått med litt salg av drueplanter til private.

– Nå øker salget kraftig hvert år. Foreløpig denne sesongen har vi solgt 2000 drueplanter. Det er en fordobling fra i fjor, forteller Syversen.

Økologiske klaser

Litt salg av drueklaser har det også blitt – til en lokal frukt- og grøntforretning.

– Vi var usikre på hvordan det ville gå. Druene var jo dobbelt så dyre som de vanlige importdruene. Men økologisk dyrket. Det viste seg at det var kjempepopulært.

I år vil butikkinnehaveren ha mye mer fra oss, sier Syversen, som i utgangspunktet ikke hadde regnet med at druene skulle bli noe mer enn en hobby. I dag har han tett kontakt med druemiljøet i Norden og andre kalde land – som Russland, Latvia, Estland og Minnesota i USA – og synes dette er en spennende del av virksomheten.

– De fleste druesortene som egner seg i Norge, er utviklet i disse landene. Vi har også noen fine sorter fra Tyskland og Ungarn, sier Syversen, som selv ikke krysser seg fram til nye sorter, men lager planter av stiklinger fra morplanter. Ikke alle sorter kan han ta stiklinger av selv, på grunn av patentrettigheter, men i disse tilfelllene importerer han småplanter.

– Det kommer stadig nye sorter vi kan prøve ut. Det er dette som er den morsomste delen av jobben: Å finne ut om sortene overlever vinteren, om druene rekker å modne før høstkulda kommer, og om kvaliteten er interessant enten som vin- eller spisedruer eller til juice. Skade ved knoppsprett om våren er sjelden eller aldri noe problem, for her i Norge bryter drueplantene så seint at faren for nattefrost som regel er over, sier Syversen. Så da er det bare å velge og vrake – hva med en søt, kjernefri Somerset Seedles, en dekorativt høstrødmende Hasansky Sladki, eller kanskje en Solaris til husets hjemmelagde hvitvin?

Slik dyrker du druer

1) Finn først en velegnet plass for drueplanten – enten i veksthus/hagestue (med kjølig vintertemperatur) eller utendørs – gjerne i sørskråning eller ved sørvegg.

2) Kjøp deretter en plante tilpasset forholdene. Kjøper du en tilfeldig drueplante uten sortsinformasjon, er sjansen størst for å mislykkes.

3) La gjerne planten stå i svart plastpotte (3 eller 5-liters) på et lunt, lyst sted i hagen, helt til du planter den i juli/august. Dette fordi planten utvikler seg raskere i en svart potte, der jorden blir ekstra varm.

4) Drueplanter foretrekker organisk gjødsel, men kunstgjødsel gjør også nytten. Gjødsle tidlig om våren, slik at næringen rekker ned til det store rotnettet før veksten begynner.

5) Beskjæring kan gjøres strengt etter boka, eller planten kan vokse "vilt" som stor, flott veggplante med ranker på 8-10 meter. I sistnevnte tilfelle er noen oppspente liner på veggen nok til at plantens slyngtråder får tak.

6) De første 2-3 årene bør anleggene til klaser knipes vekk, slik at planten bruker all kraft på å vokse.

7) For å få nok kraft til drueklasene (når planten er blitt minst 2-3 år gammel), skal det være 7-8 blader utenfor én klase, og 14 blader utenfor to klaser, ved utendørs dyrking. I veksthus er det nok med 4-5 blader utenfor én klase.

8) Drueklasene oppbevares best hengende på planten til de skal spises, men tåler også 1-4 uker i kjøleskap, avhengig av sort.

9) Husk å skjerme drueklasene mot fugler, enten med netting eller plast.

10) Tildekking med klar plast eller fiberduk kan få veksten kjappere i gang på vårparten, noe som iblant kan være en fordel. Bruk klesklyper til å holde plasten sammen, og husk at det må være lufttilgang.

Les mer på http//:l-bentel.hos.online.no

Gode sorter for norsk klima

NB: Modningstidpunkt for alle sortene er angitt ved sørvegg i Asker.

Hasansky Sladki: Kraftigvoksende russisk sort, herdig ned mot -20 til -35 grader. Små, blå, søte druer. Middels store klaser. Innholdet av C-vitamin er spesielt høyt, 21,8 mg per 100 g. Fin til druesaft og rosévin. Sorten er produktiv. Modner ekstremt tidlig, ca 1. september langs sørvegg. Bladene får ofte en vakker rødfarge fra sent på sommeren. Et klart førstevalg hvis en er i tvil om det er mulig å lykkes med drueplante i hagen. Også utmerket til pergola.

Skandia: Helt ny sort fra Minnesota i USA. Ganske sterktvoksende. Herdig ned mot -20 til -35 grader. Små, blå druer på små til middels store klaser. Dyrkingsegenskapene har vist seg å være svært gode i Norge. Druene modner ekstremt tidlig, ca 5. september langs vegg. En lovende rødvinssort, men det er foreløpig lite erfaring med vinlegging av druene.

Guna: Kraftigvoksende latvisk sort, herdig ned mot -18 til -30 grader. Store, røde druer, med en svært god, jordbærliknende smak. Klasene er små til middels store. Middels produktiv sort, modner ca 15. september. Dette er en hunnplante, slik at en annen sort må plantes i nærheten. Foretrekker litt sur jord.

Solaris: Middels kraftigvoksende tysk sort, herdig ned mot -14 til -18 grader. Druene er gule, litt under middels store på middels store klaser. En utmerket hvitvinssort, og god spisedrue, som modner ca 15.-20. september langs vegg. Solaris er en klar forbedring i forhold til tidligere herdige hvitvinssorter, spesielt når det gjelder modningstid og vinegenskaper.

Somerset Seedless: Svakt til middels sterktvoksende sort fra USA, herdig ned mot -20 til -35 grader. Druene er kjernefrie, rosa og små, på små til middels store klaser. Svært god, aromatisk smak. Produktiv når det er varmt vær under blomstringen, modner ca 20. september. Også aktuell som tidligmodnende sort i veksthus, ikke minst i kalde innlandsstrøk. Druene har god smak også litt før de er fullmodne.

Zilga: Svært kraftigvoksende og produktiv latvisk sort, herdig ned mot -25 til -35 grader. Druene er blå og middels store, på middels store klaser som modner ca 25. september. God smak som kan minne litt om blåbær. De store bladene får fine farger om høsten. Foretrekker litt sur jord. Utmerket sort for kalde innlandsstrøk, spesielt dyrket ved vegg. Gode erfaringer med sorten i Kongsvinger/Elverum-distriktet.

Det finnes mange flere gode sorter, les om dem på på http//:l-bentel.hos.online.no. Her finner du også oppdatert informasjon om siste sesongs dyrkingserfaringer.

Annonse
Se bildet større

SALGSKLARE: Mange tusen nordmenn vil plante druer i år, viser foreløpige salgstall. (Foto: Carl Martin Nordby)

Se bildet større

BOLERO: Rødvins- og spisedruen Bolero stod fint utendørs forrige sommer i Asker. (Foto: Arild Syversen)

Se bildet større

NYPLANTET: Drueplante ved husveggen. (Foto: Arild Syversen)

Se bildet større

SOMERSET SEEDLESS: En kjernefri drue som trives godt utendørs i Norge, men som trenger fint vær under blomstringen. (Foto: Arild Syversen)

Se bildet større

DRUELIG: Arild Syversen viet seg til druedyrkingens gleder da han ble pensjonist. (FOTO: Carl Martin Nordby)

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!