Norges dyreste borettslag

Norges dyreste borettslag

Eiendomsmegler Mette Linge kjenner Ullevål Hageby ut og inn.

I 1917-1924 ble Ullevål Hageby bygget for å få arbeiderfolk ut av den tette, usunne bykjernen. I dag ligger kvadratmeterprisen på 40.-50.000. - Man betaler for sjarmen, sier eiendomsmegler Mette Linge.

Tekst:

Publisert:

Ullevål Hageby: - Ullevål Hageby er unikt fordi det er sentrumsnært, men likevel idyllisk. Herfra er det kort vei til både byen og Marka, sier eiendomsmegler Mette Linge ved Meglerhuset Erland Morud på Ullevål.

Hun har solgt boliger i hagebyen i tre år og merker den voldsomme interessen.

- Jeg solgte nettopp en leilighet på 109 kvadratmeter for 4 430 000. Vi delte ut 60 prospekter på to dager. Man bor trangt og tett her, men kjøperne er villige til å betale litt ekstra for sjarmen og bebyggelsen i seg selv, sier hun.

EngelskinspirertStilmessig er hagebyen engelskinspirert, og en blanding av flere stiler med innslag fra hverdagslig, gotisk bebyggelse fra middelalderen og fra en mer klassiskinspirert bebyggelse fra 1700-tallet. Felles for forbildene er at de tilhører alminnelig engelsk byggeskikk tilhørende middelklassen og ikke slott og palasser som ofte kjennetegner arkitektoniske forbilder. Mellom John Colletts allé og Ullevålsalléen er husene bygget i en nasjonalromantisk utgave av den populære gotiske stilen. Beveger man seg oppover mot Damplassen og dets torv finner man en mer monumental stil.

For arbeidere

Ullevål Hageby ble opprinnelig bygget for å få arbeiderne ut av sentrum. I 1914 ble arkitekt Harald Hals utnevnt til sekretær for Kristiania kommunes boligtilsyn. Hals var utdannet i USA og hadde jobbet som arkitekt i England. I perioden 1914-18 nådde prisstigningen i hovedstaden kolossale høyder og ingen andre enn kommunen kunne, eller var villig til å bygge i Kristiania. Ullevål Hageby ble utbygd av kommunen i årene 1917-24 for å realisere en idé om å bygge spredt utenfor den usunne indre byen. Ved hjelp av sporveien skulle man binde frie arealer sammen med bykjernen. Byggingen ville dermed bli et middel til å unngå sosiale konlikter.

"Måtte hagebyen bli hva vi håpet og drømte: En by av hager og en hage av hjem", sa arkitekt Hals før prosjektet satte i gang.

Byens stolthet

Ullevål Hageby ble Oslo kommunes store stolthet i mellomkrigs- og etterkrigstiden. Når kommunen viste frem hagebyen til utenlandske gjester var det fordi en ønsket å demonstrere at "det var mulig å skaffe den alminnelige mann gode heimer i de vakreste omgivelser", som Aftenposten skrev i 1942. Da det kommunale boligrådet summerte opp sine 20 års arbeid i 1931, kommenterte det Ullevål slik "... blev havnebyen dyr, så står den der da som et tiltak som byen kan være stolt av."

Men Ullevål Hageby ble, av flere grunner, aldri det store arbeiderstrøket. Første verdenskrig førte med seg en voldsom og uforutsett prisstigning, og leilighetene ble rett og slett for dyre for arbeiderne. Mens man på Torshov måtte betale i gjennomsnitt 19.480 for en leilighet, måtte man ut med 35.600 på Ullevål. En treroms-leilighet på Ullevål tok dermed rundt 40 prosent av en fagarbeiders årsinntekt.

- Ikke snobbestrøk

At hagebyen var bygget for arbeidere ser man få spor av i dag. Mens gjennomsnittsprisen i hovedstaden ligger på 23 000 per kvadratmeter, må man ut med mellom 40-50 000 i Ullevål Hageby. Men selv om kjøperne betaler dyre dommer for leilighetene sine, påpeker Linge at området er langt fra noe snobbestrøk.

- Nei, her bor jordnære, velutdannede, sportsinteresserte mennesker.

Linge tror hagebyen er et flott sted å vokse opp.

- Barna får veldig sunne idealer. Mange andre steder i byen er det stor forskjell på fattig og rik. Her bor man tett i relativt like hus med like store hager. Og når det er så mange smarte og hyggelige foreldre her, blir det jo også mange skarpe unger, smiler hun.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!