Stoler på gammel design:

Norske møbelklassikere gjør comeback

Norske møbelklassikere gjør comeback

KLASSIKER: – Scandia-stolen er en av de få norske møbelklassikerne. Stolen har en fin balanse mellom utseende og fuksjon, sier Andreas Engesvik, partner i designkontoret og interiørbutikken Norway Says. (Foto: Carl Martin Nordby)

I år relanseres den femte av etterkrigstidens Scandia-stoler. Møbelhistoriens klassikere har fått forlenget levetid.

Tekst:

Publisert:

De var på vei inn i møbelhistoriens glemmebok, til tross for begeistret mottakelse i norske hjem etter andre verdenskrig. Men de siste årene har det vist seg: Fortiden er på ingen måte forbi.

Nå står Scandia, City, Pony og Planet igjen på produksjonsplanen. Design fra midten av 50-tallet til slutten av 70-tallet har gjort comeback på hjemmearenaen.

- På 2000-tallet har flere modeller kommet til heder og verdighet igjen. Møblene er rene og enkle, med lite fiksfakseri og ornamentikk. Det er funksjonalisme på sitt beste, sier informasjonssjef i Møbelrådet, Knut Skoe.

Gjenoppbygging og frigjøring

Gjenoppbyggingen etter krigen preget "Scandinavian Design"-møblene, som knyttes til 50- og 60-årenes modernisme.

- Litt beskjedne møbler var passende. De skulle være for alle, sier seniorkurator på Nasjonalmuseet, Widar Halén.

Epoken kjennetegnes av runde og ukompliserte former, med et noe organisk preg. Trematerialer var spesielt fremtredende.

Denne enkle, "naturlige" stilen ble rotet til mot slutten av 1960-tallet da popdesign kom brasende, hånd i hånd med rockemusikk og studentopprør. Etterkrigstidens demokratiske og allmenngyldige design måtte kjempe mot skinn, stål og plast i knallfarger.

- Popdesign var en bevegelse innenfor alle kulturområder, det innebar en slags frigjøring, forklarer Halén.

Tilpasningsdyktige stoler

Scandia-stolen, designet i 1957 av Hans Brattrud, er et eksempel på en lenge forbigått solskinnshistorie i norsk håndverk. Etter salgssuksess i 60- og 70-årene opphørte produksjonen.

- Vi mente dette var en så flott stol, at det var utrolig at den ikke var i produksjon, sier daglig leder i Fjordfiesta AS, Pål Lunder.

Designeren ga klarsignal til relansering, men ingen fabrikanter meldte interesse. Selvstendig produksjonsselskap ble dannet i 2002, og Scandia har siden sin renessanse blitt en storfamilie på fire hvile- og spisestuestoler.

Det femte medlemmet ventes i løpet av året, som den foreløpig siste stolen i kolleksjonen. Men slutten er åpen, det finnes ytterligere én original modell.

- Salget har gått riktig vei, nå omsetter vi for fem millioner i året. Det er ikke all verdens, men vi startet jo på null, sier Lunder.

Stolene har vist seg tilpasningsdyktige.

- Kjøperne er i hovedsak privatpersoner med litt spesiell interesse for interiør, men også større firmaer og offentlige prosjekter som skal ha møbler til resepsjon, kantine eller restauranter, sier han.

Nostalgi

Sansen for den nære fortidens møbler er ikke ny. Camilla Collett viste til fenomenet allerede på 1860-tallet.

- Hun skrev at hennes besteforeldres møbler begynte å bli populære igjen. Det er en generell nostalgi som kommer opp igjen med rundt femti års mellomrom.

- Vi ser det gang på gang i møbelhistorien, at man henter nye impulser fra tidligere epoker. Dette er spesielt viktig nå i postmodernismens tid, der en av grunnideene er å hente inspirasjon fra fortiden for å skape noe nytt, sier Halén.

Kuratoren mener likevel det er viktig at fortidens suksesser ikke får overtak på nåtidens design.

- Rene kopier kan stenge for nyskapning. For de yngre designernes skyld er det er ingen særlig god idé å relansere for mye, sier han.

Informasjonssjef Skoe trekker fram tidløs kvalitet som en tilleggsfaktor til nostalgien.

- Ingenting overlever hvis det er dårlig estetisk og kvalitetsmessig. Det er kun noen få gjenstander som fortjener relansering.

Individuell møblering

Ønsket om individualisme er synlig i møbelvalgene. Vi leter frem eldre årganger, og bruker de historiske møblene på nye måter.

- Nå er det en flora av trender, og alle kan selv velge hvilken stil de vil ha. Før fantes til enhver tid ett gjeldende trenduttrykk. Folk var kollektive i sine valg, alle ville ha det samme som naboen.

- Nå er det et poeng ikke å ha det. I produktutviklingen ser vi at mye lages slik at vi kan sette sammen delene selv, sier Knut Skoe, informasjonssjef i Møbelrådet.

En Scandia-stol kan for eksempel leve godt i selskap med møbler fra andre epoker. Likevel er det et mindretall av oss som plukker én stol herfra, en annen derfra, og sofaen fra et tredje sted. Skoe vet at de fleste velger "trygge" møbelkombinasjoner som matcher på tradisjonelt vis:

- Oppsettene i butikkene selger mest. Men vi har i det minste illusjonen om individualisme.

Annonse
Se bildet større

DEN DEMOKRATISKE: Pony ble designet i 1953 av Tormod Alnæs, og lansert året etter. Med stålrør og trekk kom den som en flatpakket løsning, forut for Ikea. Stolen er et godt eksempel på etterkrigstidens demokratiske design. Ble relansert på møbelmessen i Stockholm i 2008, og produseres av Furnart AS.

Se bildet større

DEN TYPISKE: Vatne, designet av Fredrik A. Kayser, står som en typisk representant for 1960-tallets "Scandinavian Design"-periode. Produseres av LK Hjelle.

Se bildet større

POPDESIGN: Skallformede Planet, designet av Sven Ivar Dysthe, ble lansert i 1965. Stolen er et godt eksempel på popdesign i norsk produksjon. Etter mange år ute av markedet produseres stolen nå både av Fora Form AS og Variér Furniture AS.

Se bildet større

SKALLSTOL: City ble designet av Øyvind Iversen i 1954, og kom i produksjon to år senere. Ble utgangspunktet for en serie skallstoler på 50-tallet, produsert av Fora Form AS. I 2007 relanserte selskapet stolen.

Se bildet større

RENESSANSE: Hans Brattrud designet den berømte Scandia-stolen i 1957.

Se bildet større

MODELL UNDERVEIS: Hans Brattrud designet den berømte Scandia-stolen i 1957. Fire modeller av stoltypen er relansert, og i år kommer den femte. Produsent er Fjordfiesta.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!