ANNONSE
Annonse

– Operahuset er flott, men utsikten...

BYGGEPLASS: Sitter du "feil" vei på Operaens uterestaurant, ser du lite annet enn brakker, containere og steinfyllinger. Enn så lenge.

Operaen i Bjørvika er blitt en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. Midt i landets minst attraktive nabolag.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.08.2008 kl 13:15

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

– Operahuset er flott det, men utsikten kunne vært finere. Man ser jo byggeplasser i alle retninger, samstemmer ekteparet Hans-Kristian (27) og May Liss Neteland (25) fra Bergen.

De er på tre dagers oslobesøk og må selvfølgelig innom Bjørvika for å sjekke ut Norges nye signalbygg.

Neste punkt på dagsprogrammet er å treffe en venninne – men hvor? Hvis det hadde fantes noen kafeer i nærheten, kunne det vært naturlig å møtes der.

Man skal imidlertid gå påfallende langt for å finne et fristende sted å sette seg ned i solsteiken, med mulig unntak av uteserveringen til Kristiania ølhall like ved "Plata".

Uheldigvis er også hele dette området rundt Oslo S endevendt av gravemaskiner.

Byggeplass

En moderne folkevandring har i sommer funnet sted i Indre Oslo. Mer enn 300.000 par føtter anslås å ha vandret rundt – og ikke minst oppå taket til – det hvitmarmorerte byggekunstverket som ble åpnet med pauker og basuner midt i april, og som er møtt med kvitrende arier både i norsk og utenlandsk presse.

Nå ankommer det køer av turistbusser sju dager i uka, med storøyde hobbyfotografer fra alle mulige verdenshjørner.

Men brorparten av de besøkende kjører ikke buss. I stedet trasker de selv de siste meterne fram mot Kirsten Flagstads Plass.

Nærmeste kafe

Da har de to valg: Den spinkle, mellomblå gangbroen mellom Børsen og Havnelageret, eller den litt mer solide, tilslørte varianten som strekker seg fra sørsiden av Oslo S – der man kan telle 13 filer trafikkmaskin om man gløtter ned gjennom gitterveggen mot Bispelokket.

I tre år framover skal det fortsette å være sånn. Men etter at trafikken forflyttes til en senketunnel under fjorden en gang i 2011, starter byggingen av det nye Munchmuseet, og sakte – men forhåpentligvis sikkert – vil det poppe opp utekafeer, shoppinggater, boligkvartaler, parkområder og et ruvende Deichmanske bibliotek.

Den tid, den glede. Inntil videre er det et wasteland av containere, heisekraner, steinfyllinger og brakkekomplekser som møter turistenes øyne fra operataket. I tillegg til den durende trafikkmaskinen.

Uforutsett suksess

Da er det kanskje vel så greit å slå seg til ro ved sjøkanten på operaplassen. Det har Sabine Woertman fra Holland valgt å gjøre, med bok i fanget og solbriller som strålevern mot det intense skinnet fra sol og marmor.

– Det er fantastisk å sitte her, så lenge jeg kan vende ryggen mot containerhavna og brakkeplassen der bak, bemerker Woertman.

– Men hva er det de graver etter der ute? spør hun, og peker i retning av en støyende lekter som sperrer utsikten mot danskebåten og de mange grønnkledde idyllene utover i Oslofjorden.

Stort potensial

Kanskje hadde det hele sett annerledes ut om noen hadde forutsett hvilken suksess dette operabygget skulle bli?

– Det som har skjedd de siste månedene overgår alle forventninger, sier Heidi Thon, markedssjef i VisitOslo.

– Oppmerksomheten har vært massiv i utenlandsk presse. Mange sammenlikner med operahuset i Sydney, og beskriver entusiastisk hvordan bygget "stiger opp av havet som et isfjell". Alt dette har bidratt til at turoperatørene legger Operaen inn i sine sightseeing-opplegg.

Hadde det ikke da vært fint å kunne by turistene et hyggeligere nabolag?

– Jo, det vil dessverre gå noen år før det blir pent i dette området. At hele Jernbanetorget ser ut som en sandkasse for øyeblikket, gjør ikke saken bedre.

Man skulle tro at sightseeing-turistene også ville være interessert i å legge en del penger igjen på spisesteder og i butikker i Bjørvika – dersom dette tilbudet hadde eksistert?

– Helt klart. Potensialet er stort, og jeg tror Bjørvika på sikt vil bli et flott område for rekreasjon, shopping og restaurantbesøk!

Bare i Oslo

Erling Dokk Holm er forsker ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, og kanskje den som mest markant har uttalt seg om bymiljø i Norge de siste årene.

Han har vært positiv til operaprosjektet helt siden Snøhetta vant arkitektkonkurransen for åtte år siden. Likevel er også han overveldet over den appellen bygget har fått.

– Operaen har lagt et grunnlag for å gjøre finkulturen mindre fin og mer folkelig. Jeg håper dette inntrykket forsterkes når Munchmuseet og Deichmanske bibliotek står klart om minimum seks-sju år, sier han.

– Det er synd at resten av Bjørvika ikke ble utbygd parallelt med Operaen. Ikke i noen annen europeisk hovedstad kunne utbyggingen av et slikt område vært planlagt så lite helhetlig, og foregått så etappevis.

– Anarkiet hersker på sett og vis i Bjørvika. Det er så mange grunneiere – staten, kommunen, havnevesenet og NSB inkludert – som alle er opptatt av mest mulig profitt og derfor selger sine tomter til høystbydende, som igjen er opptatt av å tjene mest mulig penger på det de bygger, beklager Dokk Holm.

Frykter spøkelsesbydel

Han frykter at den bydelen som omsider blir reist, kan komme til å virke folketom på ettermiddags- og kveldstid.

– Nå som boligmarkedet er blitt mindre lukrativt enn kontormarkedet, prioriterer utbyggerne det de kan tjene mest på. I det nye høyhuset på 17 etasjer som nå bygges i Bar Code-rekken, var planen at de øverste fem etasjene skulle bli boliger, men det blir de ikke. De blir kontorer.

– Med unntak av det området som heter Sørenga blir det for få boliger i Bjørvika. Dessuten blir prisen på boligene veldig høy, det meste som bygges her vil bli langt dyrere enn boligkjøpere flest har råd til, poengterer Dokk Holm.

– Og bylivet må naturligvis bli påvirket av hvilke typer mennesker som bor der.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.