- Osloidretten ligger nesten med brukket rygg

Regjeringen gir 3 milliarder til idrett og 12 til kultur

- Osloidretten ligger nesten med brukket rygg

Slik ser Oslos hockeystorstue ut på baksiden. FOTO: Foto: Paul Weaver, Nettavisen

Kultur får nesten fire ganger så mye som idrett i det nye statsbudsjettet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.10.2013 kl 10:22

OSLO: Mandag la den avtroppende regjeringen fram sitt statsbudsjett for 2014. Kulturminister Hadia Tajik (Ap) er fornøyd med at statsbudsjettet for første gang når målet om å gi én prosent til kulturformål.

- Det er et historisk godt kulturbudsjett, og det føles veldig godt å være i mål med det økonomiske målet for kulturløftet, sier Tajik til Aftenposten.

Idretten får ingenting gjennom statsbudsjettet, annet enn det som deles ut gjennom den såkalte «tippenøkkelen».

Mens norsk idrett avspises med pengene fra Norsk Tippings overskudd, i 2014 anslått til å bli rundt tre milliarder kroner, tildeles kulturen 10,8 milliarder over statsbudsjettet og anslagsvis 0,8 milliarder fra tippeoverskuddet.

- Må si nei til barn

Norsk idrett får altså tre milliarder kroner og norsk kultur får nesten tolv. Bare Den Norske Opera i Oslo mottar om lag 500 millioner kroner i året (510 millioner i 2012).

- Vi fra idrettens side unner kulturfeltet gode rammevilkår. Det er viktig for kulturen og for landet, men vi skulle ønske at det ble satset mer på idrett, sier daglig leder Terje Jørgensen i Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF).

Det er først og fremst anleggssituasjonen innenfor breddeidretten som blir forsømt, mener Jørgensen.

- Hvordan er anleggssituasjonen i Norge i dag?

- Den beste måten vi kan bruke penger på innenfor idrett, er å bygge anlegg. Da skaper vi arenaer som gir aktivitet. Barna fyller jo anleggene med aktivitet selv. I Norge, og spesielt i storbyene, er det ofte slik at mange anlegg må si nei til barn som ønsker å være med.

Ifølge Folkehelseinstituttet tyder undersøkelser gjennomført i Bergen i 1971-74 og 2003-06 på at fedme og overvekt blant barn og unge har blitt 3-4 ganger større fra 70-tallet til i dag (nivåene i 2013 er omtrent som i 2006, red. anm.).

- Og når vi vet hvor viktig idretten er i et samfunnsperspektiv, i et folkehelseperspektiv, er det merkelig at samfunnet ikke kan prioritere den type infrastruktur høyere. Det er en god samfunnsinvestering, selv om det er vanskelig å måle, sier Jørgensen til Nettavisen.

Les også: Sogn bad stengt ut året

Gamle, slitte anlegg

SFF-lederen er fornøyd med at fordelingen av tippeoverskuddet er forskjøvet til idrettens fordel, fra 47,9 prosent i 2013 til 56 prosent i 2014. Det er også Hadia Tajik (30).

- Dette innebærer en økning på nesten 200 millioner kroner til idretten. Det er behovet for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som ligger til grunn for endringen, sier kulturministeren, ifølge NTB.

Idrettspresident Børre Rognlien er takknemlig.

- Vi er fornøyde med at regjeringen øker kompensasjonsopptrappingen, sier Rognlien til Nettavisen.

Tippemidlene brukes imidlertid ikke til å bygge publikumsanlegg. En konsekvens av dette er at Jordal Amfi, som ble bygd i 1952 og ikke akkurat er moderne, fortsatt innehar status som den nyeste hockeyarenaen med en viss publikumskapasitet i Oslo.

- Slik er situasjonen flere steder i landet. Sparta Amfi ble bygd i 1963, påpeker Terje Jørgensen.

Hockeyfamilien har klagd sin nød i en årrekke, men blir ikke hørt. Vålerengas kaptein, Brede Frettem Csiszar, er ikke imponert over verken myndighetenes eller idrettsledernes innsats.

- Jeg kommer fra en idrettsfamilie og vet at Oslo-idretten trenger penger. Den ligger nesten med brukket rygg, sier Csiszar til Nettavisen.

- Det virker som at idretten har gått i glemmeboka, legger han til.

Helsegevinst

Holmenkollbakken kostet 1,8 milliarder kroner, men bare 100 av disse kom over statsbudsjettet.

- Det virker som det må et OL til for at det skal skje noe i Norge. Det sier seg selv at vi (i ishockey) er positive til det. Det er bare å krysse fingrene for at det blir OL i Oslo, sier Csiszar.

Han mener det er trist at styrtrike Norge ikke klarer å være like god som andre nasjoner til å bygge ut idrettsanlegg.

- Jeg vet ikke om Norge kan kalle seg en idrettsnasjon eller en skinasjon. Dette er ikke bra.

- Synes du idrettens ledere har gjort nok for arenautviklingen?

- Nei.

Det paradoksale er at investeringer i idrettsanlegg også gir samfunnsøkonomiske inntekter. En undersøkelse gjort av Helsedirektoratet viser at en kommune på 10.000 innbyggere, som har et gjennomsnittlig aktivitetsnivå, vil få en velferdsgevinst på hele 250 millioner kroner dersom alle innbyggerne går 10-15 minutter ekstra i moderat tempo hver dag.

Les også: Begriper ikke at folk sier nei til OL

- Trenger en sportsminister

Tidligere i år uttalte treningseksperten og TV-kommentatoren Johan Kaggestad at Norge bør opprette et eget departement for idrett. I dag ligger idretten sammen med kultur. Det gir ikke idretten nok fokus, mener Kaggestad.

De tallene vi har presentert i denne artikkelen, tyder på at Kaggestad har rett.

- Jeg tenker ikke bare på toppidretten, men at hele bevegelsen hadde vært tjent med å ha et eget departement. Per i dag er ikke verdien av idrett og fysisk aktivitet godt nok forstått, og fokus på forebyggende helsearbeid er dessverre en stor kuriositet, sa Kaggestad til Nettavisen.

- Gevinsten av å få en enhet som bare har ansvar for idrett vil kunne bli godt synlig i den jevne nordmanns helse, og dermed evne til å yte mer i arbeidslivet, påpekte han.

Idrettspresident Børre Rognlien er ingen tilhenger av å skille ut idrett i et eget departement.

- Det er jeg litt tvilende til, for vi vil gjerne beholde vår egen autonomi, og vi har ingen plan om å bli et underbruk av det offentlige på noen som helst måte. Den største bidragsyteren til finansieringen av norsk idrett, er oss selv, og sånn ønsker vi at det skal være. Men vi er selvsagt avhengige av stabile rammebetingelser. Vi er veldig avhengig av et godt forhold til kulturministeren og kulturdepartementet, men vi ønsker å styre oss selv, sier Rognlien til Nettavisen.

Les også: Krever OL-hall i Oslo sør

- Ikke dårlig OL-samvittighet

Han mener ellers at det er vanskelig å sammenligne idrett med kultur, ettersom idretten også mottar penger fra kommunal sektor.

- Det er vanskelig å sammenligne, fordi vår største sponsor er kommunesektoren, og der får idretten fem milliarder til blant annet anleggsinvesteringer og drift av anlegg. Det er vanskelig bare å forholde seg til et statlig nivå. Vi er også stolte av vår egen innsats. Vi bidrar med 28.000 gratis årsverk hvert år, til en verdi av 12-13 milliarder. Vi har tenkt til å holde på vår autonomi og egenfinansiering.

Rognlien, som flere ganger har frontet kampen for OL i Oslo, påpeker likevel et stort «men» i dette.

- Hvis idretten får gjennomslag for å gå for et OL, vil vi ikke ha dårlig samvittighet i forhold til det vi ber staten om, sammenlignet med hva kulturen får. Vi ber jo egentlig bare om to kulturbudsjetter, og vi kan spre de pengene på 7-8 år.

Rognlien påpeker at tippemidlene ikke blir brukt til å bygge store publikumsanlegg, og resultatet er at dette ikke blir gjort, noe vi blant annet ser i Oslo. Der er Jordal Amfi fortsatt det nærmeste Oslo kommer et nasjonalanlegg for ishockey.

- Det har vist seg vanskelig. Vi fikk et anleggsløft i forbindelse med OL i 1994, rundt Mjøsa, og vi har fått et anleggsløft i forbindelse med de VM-ene vi har hatt på ski. Andre større anlegg har vært bygget over flere år, som Vikersundbakken, mens Bislett ble 80 prosent finansiert av Oslo kommune. Dette er helt opplagt et dilemma, erkjenner idrettspresidenten overfor Nettavisen.

Han slår fast at det er de store mesterskapene som har vist seg å være brekkstangen, og han ser dette i sammenheng med oppslutningen om et OL i 2022.

- Det er selvfølgelig fordi vi ser at det er anlegg vi trenger. Vålerenga og Lørenskog trenger nye haller. Norsk idrett trenger en ny storhall, ikke bare til ishockey, men også håndball og så videre.

- Kultursektoren er vinneren

- Tror du leserne vil reagere på at operaen i Oslo mottar 500 millioner årlig?

- Fra idrettens side har vi hele tiden ønsket å være solidarisk i forhold til å være en del av et utvidet kulturbegrep. Vi ønsker sånn sett bare å si at vi samspiller så godt vi kan med kulturen, både nasjonalt og regionalt. Men det er klart at kultursektoren absolutt har vært en vinner over statsbudsjettet etter at kulturløftet kom.

- Så kan man stille seg spørsmålet om man ville fått bygd en opera dersom de skulle ha vært en folkeavstemning. Men jeg er jo glad for at det ble gjort. Jeg er veldig stolt av operaen vår.

- Hvor fornøyd kan idrettsledere som deg og dine forgjengere være med idrettens rammevilkår i dag? Burde dere ha gjort mer for å påvirke politikerne?

- Svaret på det er selvfølgelig alltid «ja», men jeg har nå konsentrert meg, etter tinget i 2011, om å få fullført de to opptrappingene som det var politisk realistisk å få fullført, nemlig å løfte tippenøkkelen til 64 prosent og få opp momskompensasjonen, gjerne til full dekning. I sum vil nok dette gi norsk idrett en milliard mer i løpet av denne perioden og det tror jeg er både et akseptabelt mål og, hvis vi får det til, et akseptabelt resultat.

Les også: OL for over 20 millliarder - Oslo får bare 2,7 milliarder av disse

(Nettavisen)

Annonse
Se bildet større

SAMMEN FOR OL: Idrettspresident Børre Rognlien og skistjerne Therese Johaug har startet "valgkampen" for å få folk til å stemme ja til OL 9. september. FOTO: Foto: Marianne Holøien

Se bildet større

FOTO: Foto: Marte Kristiansen

Se bildet større

Vålerenga-kaptein Brede Csiszar er ikke imponert over verken politikere eller idrettsledere i Norge. FOTO: Arkivfoto

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!