Indierock:

Pavement på veien igjen

Pavement på veien igjen

GJENOPPSTÅR: Pavement ble oppløst i 1999, men er tilbake i 2010. Fra venstre: Scott Kannberg (bak), Bob Nastanovich, Stephen Malkmus, Mark Ibold (øverst) og Steve West. (FOTO: Playground Music)

De skranglet fram fine melodier i ti år. Nå er Pavement tilbake. Til sommeren spiller de i Norge igjen – trolig for siste gang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2010 kl 14:25

Få indieband er så ettertraktede at de lager samleplate og inviteres på festivaler over hele verden

— ti år etter at de ble oppløst. Pavement er et band som kan gjøre sånt.

8. mars kommer «Quarantine The Past: The Best of Pavement», mens verdensturneen startet i New Zealand 1. mars.

Blant tidenes beste

Pavement holdt det gående fra 1989 til 1999. To av albumene

— debutalbumet «Slanted and Enchanted» og oppfølgeren «Crooked Rain, Crooked Rain»

— er med på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album.

De to albumene er også høyt oppe på andre lister. Musikknettstedet Pitchfork, for eksempel, plasserte begge albumene blant de ti beste i sin kåring av de 100 beste albumene fra 1990-tallet.

I løpet av karrieren ga de ut tre andre studioalbum og ni EP-er. For et av indierockens mest suksessrike band holder det i massevis for en samleplate, mener Scott «Spiral Stairs» Kannberg.

— Jeg mener vi har en stor og variert samling med låter. Og etter hvert som tiden går, ser vi på dem i et nytt lys. Vi har ikke vært samlet på ti år, men nå følte vi at tiden var inne for en liten gjenforening, sier gitaristen, som i gjennomsnitt bidro med et par låter til hvert album.

Kannberg (43) startet bandet sammen med Stephen Malkmus (43)

— som skrev de aller fleste av Pavements låter

— i deres hjemby Stockton i California.

Spiller på Øya

Pavement ble et av 1990-tallets mest innflytelsesrike band. Sammen med Sebadoh var de lederne av lo-fi-«bevegelsen» som dominerte indierocken på begynnelsen av tiåret.

Musikken skulle med vilje høres ut som den var kaotisk og delvis bråkete, delvis lavmælt. Og produksjonen skulle gi et inntrykk av dårlig kvalitet.

Pavement fikk en begeistret tilhengerskare som ble stadig større utover karrieren. Kritikerne omfavnet velvillig bandets utfordrende og fengende låter og snodige og smarte sangtekster.

De gikk fra å være et undergrunnsfenomen til å bli et kultband med stor suksess

— i hvert fall sammenlignet med de fleste andre indieband.

Øyafestivalens bookingsjef, Claes Olsen, er stolt over å ha Pavement på plakaten foran sommerens festival. Han mener bandet preget musikkhistorien.

— De er nok mye større nå enn de var på 1990-tallet, ettersom de har inspirert en haug med band.

— Jeg vil påstå at Pavement er mer enn bare et skranglete indieband, slik noen velger å forenkle det. De har mange låter som er ganske så polerte, og som funker i radioformatet. Ta for eksempel «Major League» eller «Shady Lane», sier han.

Norske aner

Etter at Claes Olsen for noen måneder siden hørte ryktene om at Pavement hadde planer om en gjenforening, begynte jobben med å få dem til Norge. Han forteller at ble overlykkelige over at Pavement var positive til en spillejobb på Øyafestivalen.

— Pavement er med på å sette Øya på kartet verden over. Vi har allerede fått masse presseomtale på dette i utlandet. Pavement gjør veldig få festivaler rundt i verden, sier bookingsjefen.

Han understreker at Pavement står over det nye superbandet til Radiohead-frontmann Thom Yorke på plakaten til USAs største festival, Coachella.

Pavement-gjenforeningen inkluderer 40-50 opptredener, og her i Skandinavia dukker de også opp på Roskilde-festivalen og Way Out West-festivalen i Göteborg.

Pavement spilte flere ganger i Norge på 1990-tallet. Sist var like før bandet ble oppløst.

— Jeg gleder meg til spille i Norge igjen. Det blir artig. Jeg var der for noen år siden med Preston School of Industry. Dessuten har jeg norske aner, vet du. En av mine bestefedre var norsk, men jeg husker ikke helt hvor i Norge han kom fra, forteller Scott Kannberg.

Neppe flere plater

Kannberg kom i fjor ut med et album under sitt alter ego; Spiral Stairs. Han sier at det ikke er noen planer om å gi ut noe album med nye Pavement-låter.

— Det er Spiral Stairs jeg konsentrerer meg om nå. Kanskje blir det et nytt album med Preston School of Industry også, sier han.

Han sa allerede i 2006 at det kunne bli en gjenforening i 2009, 20 år etter at bandet ble etablert. I fjor ble det kjent at det istedenfor ble 21-årsjubileum. Bandet påpekte imidlertid at det ikke betyr at det er snakk om en permanent gjenforening.

— I våre nye band blir vi alltid spurt om ikke Pavement skal gå sammen igjen. Unge folk, som bare var barn da vi holdt på, kommer opp til oss etter konserter og forteller at de er Pavement-fans.

— Vi tok oppfordringen, for å si det sånn. Det er også derfor vi gir ut samleplaten

— fordi det har kommet en ny generasjon av fans til i løpet av de siste ti årene, sier Kannberg.

Claes Olsen har sett bandet live tre ganger, og gleder seg til den fjerde.

— Første gang var de support for Sonic Youth i Oslo i 1992. De var da helt ukjente, men leverte en fantastisk konsert. Jeg husker at trommisen sto på hodet på trommestolen på siste låten. Har sett de to ganger etter dette også, og de leverte alltid bra konserter, forteller han.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!