PBE tenker vannsikkerhet

PBE tenker vannsikkerhet

Vel-huset

Seniorarkitekt Johan Borchgrevink i Plan- og Bygningsetaten (PBE) sier at Sørbråten Vels argumenter mot etatens planforslag er grundig vurdert. Han mener hensynet til Maridalsvannet gjør det helt nødvendig med restriksjoner.

Tekst:

Publisert:

Sørbråten: - Innbyggerne på Sørbråten sier de gjerne vil innordne seg lover og regler. Da er det jo trist at ulovlighetene bare fortsetter, selv nå, når innbyggernes talsmenn sier de ønsker en opprydding, sier Johan Borchgrevink til Nordre Aker Budstikke.

Vi har bedt ham redegjøre for PBEs arbeid med reguleringsplanen for Sørbråten som nå er sendt til politisk behandling.

Sammensatt problem

På Sørbråten, langt innenfor Markagrensen, finner du alt fra luksuriøse eneboliger til saneringsmodne hytter. Området er preget av mange år utenfor normale reguleringskrav. Her finner du hensatte bilvrak, hundekenneler med fritt avløp, bygninger tilfeldig plassert i forhold til hverandre, og tilfeldige påbygg.

- Sørbråten er ikke unikt, vi kjenner tilsvarende områder fra kommuner utenfor Oslo, og fra våre naboland. Dermed kjenner vi også utfordringene man møter i arbeidet med å rydde opp, sier Borchgrevink.

Han forteller at ønsket om å få på plass en reguleringsplan for Sørbråten har eksistert i mange år. Denne runden begynte 2. mai 2001.

Byrådsavdelingen hadde da registrert en rekke kalimiteter, det var mistanke om ulovligheter, og politikerne ville ha orden på bebyggelsen. Særlig fordi Sørbråten ligger i nedslagsfeltet til Maridalsvannet. I 2001 var det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Vann- og Avløpsetaten, bydelen, PBE og Helse og Velferdsetaten.

- Sammen ble man enig om at hovedproblemet på Sørbråten er forurensning til Oslos viktigste drikkevannskilde. Det er hevet over tvil at all virksomhet i området medvirker til forurensning av Movannsbekken og Dausjøen og deretter går videre til Maridalsvannet, sier han.

- Våre vannmyndigheter mener at økt utbygging gir mer forurensningfare. Innbyggernes motargument er at moderne tekniske løsninger og sterke krav til lukkede systemer kan gjøre avrenningen mindre enn i dag. Det kan kanskje lyde fornuftig. Dessverre er erfaringen fra en lang rekke andre steder at en slik linje er farlig å følge. Fordi man ikke har noe som tilsier at det vil bli fulgt opp. Tvert imot tilsier all tilgjengelig erfaring at ulovlige utslipp vil fortsette, om ikke vi bygger opp et enormt kontrollapparat, sier Borchgrevink.

Plan- og Bygningestaten har latt vannsikkerhet veie tyngst i våre vurderinger. I alt har ni forskjellige alternativer vært diskutert for Sørbråten, vi mener vi har avveid alle konsekvenser, og at vi har gjort en grundig jobb, sier han.

Mye kommunikasjon

- Vi mener det har vært en god kommunikasjon med innbyggerne rundt vårt arbeid. Vi vet hva folk i området mener. Ikke minst fordi vi har avholdt to folkemøter. Det er noe ulike oppfatninger blant de som eier hytter og hus, men majoriteten ønsker å legge opp til sterkere utbygging og med fast bosetning. Nåsituasjonen er at vi har 108 boligeiendommer og 105 hytteeiendommer som ligger hulter til bulter. I tillegg har vi 40 fradelte eiendommer uten bebyggelse i dette området, sier Borchgrevink.

Mange av dem som har hytte hevder å ha tillatelse til å bo i dem. PBE bestrider imidlertid dette.

Byutviklingskomiteen har i noen tilfeller gitt dispensasjoner til å bo i hytter. Disse er senere prøvet i rettssalen av byens helsemyndigheter, og er da blitt overprøvet, sier Borchgrevink.

Dårlig selvjustis

- Beboerne på Sørbråten bruker som viktig argument for å få bruke hytter til bolig at de vil følge et nytt og strengt regelverk. Det fremstår ikke som veldig troverdig når vi ikke ser noen imponerende selvjustis i denne fasen der vi diskuterer løsninger, mener Borchgrevink.

- På befaring ser vi at det siver gråvann på overflaten, i grøftekanter og i bekkedrag. Senest i sommer så vi en bolig avertert for salg med boblebad, til tross for at det ikke fantes noen utslippstillatelse. Og vi ser fortsatt byggevirksomhet som i beste fall er i en gråsone. Vi har ingen tall på hva som er ulovlig oppført siden registreringen av alle bygninger ble

foretatt i 1984. Registreringen slo fast at mellom 15 og 25 hytter da ble brukt som permanente boliger. Jeg kjenner ikke dagens tall, men jeg har ingen grunn til å tro at dette tallet er blitt mindre. Heller ikke antallet ulovlige bygg tror vi er blitt færre siden 1984, for å uttrykke meg forsiktig, sier Borchgrevink. Det er ikke nedlagt bygge- og deleforbud på Sørbråten, og tillatelser kan være gitt uten at han vet det. Men etaten har registrert at det fortsatt foretas byggearbeider på Sørbråten.

Ingen fast hån- Det generelle inntrykket du får når du besøker Sørbråten er at dette er et gammelt område som aldri hatt noen fast hånd, sier Borchgrevink. Alt er bygd enkeltvis, eiendommene er utviklet uten sammenheng med tilstøtende områder, du finner flotte eneboliger side om side med falleferdige rønner. - Området trenger så absolutt regulering. PBE har faktisk vurdert alle tenkelige veier for fremtiden. Alt fra å sanere hele Sørbråten, til å gi fullt frislipp for utbygging. Men har altså landet på sterke restriksjoner mot å utvikle flere boliger. PBE vil at listene fra 1984 skal gjelde, og at alle bygg og tiltak som ikke kan dokumenteres tillatt i prinsippet er ulovlige. PBE tar ikke stilling til hva som eventuelt skal gjøres med ulovlige bygg. Etter etatens mening er det enkelt å påvise ulovligheter, og PBE mener det er legalt å kreve ulovligheter rettet opp. Men hva som velges er opp til politikerne. Når det gjelder behovet for å fylle opp Maridalen skole ligger dette helt utenfor vårt mandat å vurdere, sier Borchgrevink.

Annonse
Se bildet større

Togstasjonen

Se bildet større

- Det generelle inntrykket du får når du besøker Sørbråten er at dette er et gammelt område som aldri hatt noen fast hånd, sier seniorarkitekt i Plan- og Bygningsetaten, Johan Borchgrevink.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!