Verdens meste kjente politi:

Politistyrken som aldri nekter overtid

YRKESSTOLT: Edward Norton spiller etterforskeren Ray i Gavin O'Connors "Pride and Glory", som lanseres på DVD 10. juni. (Foto: Filmweb)

NYPD-filmene utgjør en sjanger i seg selv. Siste DVD-tilvekst er "Pride and Glory".

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Selv om de står øverst på plakaten, må Edward Norton og Colin Farrell nøye seg med biroller i DVD-klare "Pride and Glory" (slipp 10. juni). Den virkelige stjerna er New York City.

— Det finnes en energi du ikke kan jukse til her. Den gjør mye av jobben for deg, vedgår Norton overfor Daily News.

— Miljøet, teksturen, lydene og luktene siver inn gjennom kameralinsa, bekrefter kompisen Farrell.

— Det er umulig å gjenskape det noe annet sted. Det har gått for lenge

— det har rent så mye blod i gatene for å komme dit vi er i dag.

Styggvakkert

Det samme blodet er blitt foreviget i en jevn puls av "cop flicks" fra asfaltjungelen.

Sjangerhistorisk løper det en linje fra noir-periodens "The Naked City" og "Detective Story", via 70-tallsslagerne "Across 110th Street" og "The Taking of Pelham 1-2-3", til moderne klassikere som "Bad Lieutenant" (1992) og "Inside Man" (2006).

Som USA-korrespondent for VG befinner Anders Giæver seg tett på kulissene.

— Hollywood er tiltrukket av New York av samme grunn som resten av verden er tiltrukket av New York: Avstanden mellom det rikeste og det fattigste, det tryggeste og det farligste, det vakreste og det styggeste kan bare være et par kvartaler, sier han.

— I hvert fall kunne det det, inntil eks-borgermester Rudy Giuliani ryddet opp og gjorde Manhattan til et gigantisk kjøpesenter. Det har gjort byen mye bedre å bo i. Men det har gjort politifilmene herfra mindre spennende.

Krigssone

Altså må Giæver tilbake i tid for å plukke sin "Topp 5" i NYPD-kategorien.

Øverst setter han "Fort Apache, the Bronx" (1981), med en middelaldrende og barsk Paul Newman.

— Den ble filmet på "location" i The Bronx da bydelen ennå nærmest var en krigssone, og likevel laget med en humor og varme som var uvanlig for datidas kyniske tone.

— Pam Griers portrett av en dødelig prostituert er et av de mest skremmende jeg har sett, sier Giæver, som mener TV-serier som "NYPD Blue" og "Brooklyn South" har lånt mye fra regissør Daniel Petrie.

En annen favoritt er "The French Connection" (1971), signert William Friedkin.

— Gene Hackman fikk sitt store gjennombrudd i rollen som Popeye Doyle, syntesen av alle irske purker som noensinne har tråkket New Yorks gater. Den la grunnlaget for en helt ny sjanger med "good cop"/"bad cop" i én og samme person.

Korrupsjon

Giæver vil også ha med Sidney Lumets "Serpico" (1973), der Al Pacino tar et oppgjør med suspekte snutkolleger.

Dernest slår han et slag for "detektimene" "Kojak" og "McCloud".

— De ga meg mine første levende bilder av New York. Jeg vil aldri glemme åpningen med Dennis Weaver som McCloud ridende oppover 5. aveny mellom skyskraperne med en gigantisk cowboyhatt på hodet

— eller Telly Savalas som flintskallede Kojak, suttende på en kjærlighet på pinne.

Til slutt åpner Giæver for en relativ fersking: James Mangolds "Cop Land" (1997). Robert De Niro, Sylvester Stallone og Ray Liotta figurerte sentralt her.

— Den ble ganske fort glemt

— men jeg likte dette stjernelaget av skuespillere som utgjorde en egen by av korrupte New York-purk bosatt i New Jersey. Stallone

— av alle

— spiller sheriffen som kommer og ordner opp.

Komplisert

Tvilsomme typer går igjen i NYPD-hylla. "Pride and Glory" fyller på. Blant annet får Ray (Norton) seg en nesestyver når sporene i saken han etterforsker, peker i retning av svogeren Jimmy (Farrell).

Da var erfaringen en annen da kjekkasduoen gikk sine respektive researchrunder med mord- og sedelighetsavsnittet.

— Jeg visste at New York-politet er blant de beste på planeten, forteller Norton.

— Likevel forlot jeg dem med en større forståelse for hvor grundig disse gutta gjør en jobb som både er uhyre komplisert og dårlig betalt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon