Presteboliger til besvær

Presteboliger til besvær

Bakkehaugen: Boligen som tilhører Bakkehaugen menighet ligger på Ullevål.

De får ofte staselige boliger med lav husleie, men boplikten fører med seg tungvinte ordninger; - Det har vært vanskelig å få forståelse for at dette er hjemmet vårt, sier kapellan i Nordberg menighet, Fredrik Ulseth.

Tekst:

Publisert:

Nordre Aker: I Norge finnes det 1.050 presteboliger. 600 eies av kommunene, 450 av Opplysningsvesenets fond. Det er kommunen som er ansvarlig for å skaffe bolig til prestene. Bare i Oslo mangler det 50 presteboliger. Bakgrunnen til at man fortsatt har presteboliger er at presten skal være mest mulig tilgjengelig i lokalmiljøet. Det er også grunnleggende at prester skal kunne skifte stilling rundt omkring i hele Norge. Lokale prester forteller at ordningen har sine negative sider.

Viktig at presten bor i lokalområdet

Fredrik Ulseth er kapellan i Nordberg menighet og tillitsvalgt i boligombudet for presteforeningen i Oslo. Det er han som mottar alle klagene på alt som ikke fungerer i de forskjellige boligene.

- Det blir hvert år overført penger til kommunene som er satt til å drive boligene. Denne summen er alt for liten, og det resulterer i dårlig vedlikehold. Denne avtalen er nå sagt opp, og jeg vet ikke lengre hvem jeg skal henvende meg til, sier Ulseth.

Han legger vekt på at presteyrket ikke er en åtte til fire jobb, og at det ofte innebærer mye kveldsarbeid. Bakgrunnen til at man fortsatt har presteboliger er at presten skal være mest mulig tilgjengelig i sin menighet og nærområde. Det er også grunnleggende at prester skal kunne skifte stilling rundt omkring i hele Norge.

- Hvem har vel samme jobb hele livet, spør han. En prest skifter gjerne jobb hvert tiende år, og all erfaring viser at det er viktig at presten kjenner lokalmiljøet og er tilgjengelig. Det sikrer kvaliteten på jobben, og det er bra for presten også.

Ingen sikkerhetsnett

Selv synes Ulseth boligen familien bor i er grei nok, men at den ikke fungerer ideelt som prestebolig.

- Man bør kunne ha et hjemmekontor. Det er dumt å måtte dra til kirken for å bruke kontoret. Jeg har gjort om biblioteket i kjelleren til kontor, men det er veldig kaldt der. Det er en vits, sier han.

- Da vi flyttet inn i 1990 brukte vi mye krefter på å pusse opp selv, vi malte nesten alt. Det ville sett forferdelig ut hvis ikke, forteller han.

Men han medgir at det har vært vanskelig å få forståelse for at de ønsket å pusse opp.

- Det har vært vanskelig å få de til å forstå at dette er hjemmet vårt.

En annen grunn han drar frem som gjør det gunstig å fortsette å ha prestebolig, er den lave lønningen.

- De fleste prester ville ikke ha hatt råd til å bo i områdene her i vest, så sånn sett er det gunstig. Spesielt for de yngre prestene.

Malte uten lov

Prost i Vestre Aker, Trond Bakkevig, har bodd i menighetens prestebolig i fem år.

- Vi har malt utvendig. Det var mange blemmer på utsiden av huset, så huset holdt på å bli ødelagt. Innvendig er det i rimelig god stand. Det er litt slitte vegger og dører, men det har bodd 10-15 familier her før oss, så man må regne med slitasje, sier han.

Bakkevig synes det er greit at det som skal forandres på ved huset må avtales med Kirkelig fellesråd, men har likevel malt i stuen uten å spørre om lov først.

- Vi holdt oss til samme farge. Hadde vi valgt et mer ekstremt fargeskifte, hadde vi nok fått et lite påbud, tror han.

Han og familien føler seg priviligerte som får bo på Ullevål.

- Det er et fint sted i byen, og god offentlig kommunikasjon rett ved. Det er viktig siden det er så mye folk som går inn og ut av huset, sier Bakkevig.

Annonse
Se bildet større

Presteboligen som tilhører Nordberg menighet.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!