Reisebrev fra Namibia

Reisebrev fra Namibia

 

Her kan du lese Patrick Kolstads egen skildring fra oppholdet i Namibia.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.08.2009 kl 08:45

Yess, da har jeg vært i Namibia i snart et år og kontrakten min som idrettsfredskorpser tar snart slutt. Om ikke lenge er jeg tilbake i Norge med ett års erfaring som frivillig. Det er noe å være stolt av. For øyeblikket befinner jeg meg i Opuwo. En liten by nordvest i Namibia. Rart å tenke på at jeg snart er tilbake i Norge, det er store kontraster.

Mitt liv som idrettsfreskorpser startet på Gardermoen flyplass den fjerde juli 2008. Vi var ti friske og oppegående norske ungdom klare for å vie et år av våre liv som frivillig i Afrika. Vi dro først til London og etter mange timers venting på flyplassen satte vi oss endelig på flyet til Sør-Afrika. Da var det ingen vei tilbake. Vi landet i Cape Town og der skulle vi være på briefing i to uker.

Etter to lange uker med kursing i Cape Town splittet gruppen seg og vi dro videre til våre bestemte land. Vi var tre nordmenn som dro til Namibia pluss fire andre sør-sør frivillige. I Namibia tilbrakte vi en uke i Windhoek på specific orientation. På dette kurset lærte vi mye om kulturen og situasjonen i Namibia og vi ble tildelt arbeidsoppgaver. SCORE jobber i flere samfunn i Namibia og hvert sted har sine egne styrker og svakheter. Arbeidsoppgavene er forskjellige fra sted til sted. I grove trekk ønsker SCORE å bruke idrett som et medium til å utvikle underutviklede samfunn.

Etter en uke var vi endelig klare for å starte i praksis som idrettsfrivillig. Vi skilte lag igjen og dro rundt i Namibia der vi satte av den ene frivillige etter den andre på forskjellige steder i Namibia. Det var interessant og jeg fikk sett store deler av landet. Namibia er tørt, veldig stort og til deler veldig flatt selv om det er noen fjellkjeder her og der. Dyrelivet er rikt og et av verdens største dyrereservat, Etosha national park, finnes i Namibia. Jeg var sistemann som ble sluppet av og min destinasjon var Windhoek; her skulle jeg bo og jobbe i et år som idrettsfrivillig. Jeg var på egne ben nå. Nå måtte jeg tilpasse livet mitt til et helt nytt og annerledes sted. De tre første månedene brukte jeg til å bli kjent med stedet. Alt var nytt; nytt hjem, ny familie, nye mennesker, ny mat, nytt nabolag, nytt klima, nye kulturer, ny by, nye venner etc. etc. Hver dag så og opplevde jeg noe nytt.

Etter hvert ble jeg vant til tilværelsen i Windhoek og jeg fikk mer struktur på hverdagen. Jeg begynte å fokusere mer på jobben min. Jeg har først og fremst jobbet på skoler. Trent skolelag og jobbet som gymlærer. Det har vært lærerikt og interessant. Jeg har også jobbet hardt for å øke interessen blant lærere og andre frivillige til å ta mer del i skoleidrett. Dette gjør jeg for å gjøre arbeidet bærekraftig og det er en stor del av målsettingen til SCORE.

Ellers er oppholdet preget av mye fritid og man har mye tid for seg selv. Meste parten av arbeidet mitt skjer etter skoletid og varer ofte ikke så lenge. I helgene skjer det heller ikke så mye. Det er heller ikke lov å være ute etter at solen har gått ned av sikkerhetsmessige årsaker så det skjer svært lite i perioder. All fritiden har vært en stor utfordring for meg fordi jeg alltid har vært veldig aktiv og hatt en strukturert hverdag mens jeg bodde i Norge. Det er viktig og hele tiden holde seg selv opptatt med et eller annet hvis ikke blir man fort sengeliggende. Det blir hva du gjør det til. Når jeg endelig begynte å bli vant til mine nye leveforhold og arbeidet gikk bra begynte det å nærme seg jul. Da dro jeg hjem så fort som mulig til Norge for å feire jul og nyttår og se familie og venner. I tre kalde og drit raske uker var jeg i Norge, så måtte jeg dra tilbake til det tørre og varme landet igjen. Det var trist å måtte dra tilbake så fort...

Tilbake i Namibia var alt det samme og jeg fortsatte der jeg slapp før jul. Denne tiden var preget av oppturer og nedturer og det var tøft i perioder. Men det gjelder bare å holde ut i tunge og lette stunder. Etter ti måneder i Windhoek hadde jeg lyst til å prøve noe nytt og mer ruralt, så jeg bestemte meg for å tilbringe resten av tiden min som frivillig i Opuwo.

Det er stor forskjell fra hovedstaden og denne lille landsbyen. Jeg er glad for at jeg har fått oppleve begge deler. I Opuwo er det virkelig Afrika som man ser på tv. Her lever det afrikanere som aldri har sett hvite folk før. Folket er hyggelig og avslappet. Mange av stammene i område er veldig konservative og tar godt vare på kulturen sin. Et av disse folkeslagene er himbane. Denne stammen går kledd i ku skinn og damene smører seg inn med vaselin og rødt pulver, man skulle nesten tro de er fra en annen planet. Ganske spesielt å se dem for første gang, men etter hvert blir det til vane og man tenker ikke så mye på det. Livet i Opuwo går ganske sakte og man må være tålmodig. Ting som vanligvis tar noen timer tar gjerne noen dager her. Jeg lever en dag av gangen og tar livet generelt med ro. En fin avbelastning for meg etter Windhoek.

Som sagt er det ikke lang tid igjen for meg som idrettsfredskorpser. Nå må jeg begynne å gjøre meg klar for å dra tilbake til Norge. Det blir tungt å si farvel til alle venner og andre kjente her i Namibia. Men jeg må si det skal bli bra å komme hjem til Norge. Gleder meg til å komme hjem til norsk mat, norsk klima, venner og familie. Når jeg nå sitter og tenker tilbake på alt det jeg har opplevd, både det positive og negative, er jeg veldig glad for at jeg har jobbet et år som frivillig i Afrika.

Dyr jeg har sett i Namibia:

— sjiraff

— neshorn

— slange

— løve

— springbok

— elefant

— bavian

— villsvin

— sebra

— struts

— fugler

— pluss mange andre dyr jeg ikke kan navnet på

Andre rare ting jeg har sett i Namibia:

— en himba dame som klemte melk ut av puppen sin i en tom cola boks

— en bil uten dører

— en full himba dame som tisset stående med en unge på ryggen

— en mann som giftet bort fem døtre

— noen unge gutter som drepte en ku ved å kvele dyret

— sandaler laget av gamle bildekk

— tørre frosker for mat

— ti talls mennesker klemt sammen bakpå en pickup

— en sjåfør som kjørte bil med en baby på fanget samtidig som han drakk øl

— skuddveksling mellom politi og gangstere

— to damer som slåss

— pluss mange andre rare ting

Hilsen

Patrick Kolstad

Namibia

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!