Birkebeinerrennet:

Rett teknikk = skiglede

Rett teknikk = skiglede

SKIGLEDE: God langrennsteknikk øker skigleden og farten, også for dem som ikke er birken-deltakere. Kari Syrstad Skjæggestad, instruktør i Skiforeningen, har stor pågang fra folk som vil lære.

– Man kan være både sterk og ha god kondisjon, men likevel bli forbigått i langrennsløypa. Rett teknikk gir mer skiglede og mer fart.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.03.2009 kl 10:22

– Riktig teknikk betyr veldig mye for å få uttelling for kreftene man investerer, sier Kari Syrdalen Skjæggestad,

Hun var i sin tid blant Norges beste juniorskiløpere. Nå, rundt 20 år senere, er hun koordinator for skiinstruktørene i Skiforeningen.

Skiinstruktørene holder kurs og privattimer, og pågangen er stor – fra nybegynnernivå til viderekomne turgåere. Mange ønsker bare å brushe opp en skiteknikk som kan være ålreit i utgangspunktet. Kanskje for å se litt færre rygger forsvinne foran seg i løypa.

– Du burde egentlig ikke skrive at vi har privattimer. Vi klarer ikke å dekke opp for den enorme etterspørselen, sier Kari Skjæggestad.

Som en trøst til alle skiløpere som ikke kommer seg på kurs eller privattime, går hun gjennom grunnleggende teknikk her.

Les også: Birken-favorittenes gulloppskriften

Tyngdeoverføring

– Tyngden på én ski av gangen, sier instruktøren, der hun glir pent og raskt framover i løypa.

Det høres innlysende ut når hun sier det, men mange av oss har faktisk tyngden litt for jevnt fordelt på begge skiene samtidig.

– Med riktig tyngdeoverføring får du maksimal kraft i hver fraspark, forklarer Skjæggestad.

– Tyngden skal være på det beinet du glir på. Og tyngden skal ikke være på hælene, men i fremre del av foten. Du skal ligge litt frampå. Skyv kneet litt framfor skotuppen. Tenk deg en rett linje som går gjennom nese-kne-tå. Ikke nese-kne-hæl, som du får hvis du går helt oppreist.

Skjæggestad demonstrerer feil stilling, med tyngden i hælene: Her ser vi en skigåer på trivelig spasertur, med rett oppreist kropp og oseaner av tid. Ingenting galt med det, men fort vil det aldri gå i denne stillingen, forstår vi.

WEB-TV: Aukland-brødrenes Birken-tips

Fraspark

– Mye av nøkkelen til god fremdrift ligger i frasparket, sier hun, og det høres umiddelbart logisk ut.

Men i praksis er det lett å misforstå hva som er et godt fraspark, eller rettere sagt: Hvordan skien skal føres tilbake igjen etter selve frasparket.

– Her er det mange som sparker fra, for deretter å sette skien ned langt bak den andre. Da hører du et tydelig "klapp" når skien smeller ned i bakken, utdyper Skjæggestad.

Klapp, det lyder velkjent. Noen av oss har til og med ment at det hørtes flott og dynamisk ut. Men nei.

– Før heller skien framover i lufta, helt til skoen er ved siden av den andre skoen. Her setter du skien ned. På denne måten slipper du å miste kraft, og flyten og fremdriften blir bedre.

WEB-TV: Tollef (89) - Birkens eldstemann

Les også: Ikke eldst i Birken uten kone og havregrøt

Dobbelttak

Vanlig dobbelttak er når skiene står parallelt, og armene staker parallelt. Dobbelttak med fraspark er en variant av dobbelttaket, der beina "hjelper til" for å få mer fart.

Dobbelttak er noe som mange av oss legger inn litt tilfeldig her og der, uten å ha et bevisst forhold til hvordan eller hvorfor.

– Vi kan bruke dobbelttak på flata, og i slake nedoverbakker, sier Skjæggestad.

Og det er ikke bare armene som skal jobbe.

– Bruk magen! Idet du trekker kroppen forbi stavene, strammer du magen. Og avslutter stavtaket når hendene er like over knærne. Hendene skal ikke under knærne.

Bakke opp og ned

– Kort ned skrittlengden i motbakke, tipser Skjæggestad.

– Skyv foten godt fram, men start frasparket tidligere enn du ellers ville gjort. Da unngår du "glippetak".

Mens hun snakker glipper hennes egne ski, og vi er raske til å påpeke fadesen. Men Skjæggestad smiler uanfektet.

– Man må konsentrere seg, og ikke bare prate, når man skal gjøre dette helt riktig, sier hun, og fortsetter opplæringen:

– Kjenn at du trykker hver ski godt ned mot snøen, så du får feste.

Etter oppoverbakker kommer nedoverbakker, og er bakken litt bratt, er det utforstilling som gjelder.

– Krum ryggen! Det er ikke så nøye hvor dypt ned du bøyer deg i knærne, bare ryggen er krum, hoier instruktøren og forsvinner ned demonstrasjonsbakken.

Vel nede påpeker hun at hun holdt stavene slik at håndtakene lå ved haken, og stavene ikke stakk opp i været, men lå omtrent parallelt med bakken.

Følger vi disse langrennstekniske grunnreglene, kan vi komme fortere og mer behagelig fram, uten å bruke mer krefter, lover skiinstruktøren. Til slutt henger hun på en lettfattelig smøreinstruksjon:

– Skaff deg rensevæske, som fjerner den gamle festesmøringen. Bruk riktig festesmøring i området fra hælen og et stykke fram, og glider på resten av skien.

Da blir skigleden enda større!

Annonse
Se bildet større

RIKTIG: Her er Skjæggestad korrekt fremoverlent, med tyngden på fremre del av foten.

Se bildet større

FRASPARKETS KUNST: Her skal høyre bein føres tilbake etter frasparket, helt til skoene er parallelle, før høyreskien settes i bakken. Hvis skien settes ned lengre bak, høres et "klapp" og flyten blir dårligere.

Se bildet større

FEIL: Oppreist "spaserturstilling" gir verken fart eller flyt.

Se bildet større

GLI: Tyngden skal være på det beinet du glir på. Og tyngden skal ikke være på hælene, men i fremre del av foten. Du skal ligge litt frampå. Skyv kneet litt framfor skotuppen. Tenk deg en rett linje som går gjennom nese-kne-tå. Ikke nese-kne-hæl, som du får hvis du går helt oppreist.

Se bildet større

BIRKEN: 14.500 deltakere er påmeldt til helgens store langrennsbegivenhet – Birkebeinerrennet. Riktig teknikk kan utgjøre forskjellen mellom en god eller tung dag over fjellet.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!