- Rovdrift på Oslomarka

- Rovdrift på Oslomarka

Store åpne flathugstfelter i Oslomarka vil Naturvernforbundet ha færre av. Foto: Utlånt

– Til tross for 30 år med egen verneforskrift for Oslomarka, drives skogen like hardt som i resten av landet, sier Naturvernforbundet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.03.2007 kl 09:40

Oslomarka: Forarbeidene til ny lov for vern av Oslomarka er godt i gang. Oslomarka ligger i hele fem fylker og nitten kommuner. Loven skal i hovedsak ivareta friluftsinteressene. Naturvernforbundet for Oslo og Akershus, ved leder Gjermund Andersen, vil også at måten skogen hugges på, blir nedfelt i den nye loven.

- Markaforskrifen fra 1977 gir anbefalinger om hvordan skogen skal hugges. Men reglene er lite konkrete og gir skogbruket stort rom for egentolkning, sier Andersen.

Ifølge Andersen finnes det ikke tilfredsstillende statistikk på hvor, og hvordan, skogshugsten skjer i Oslomarka som helhet. Men Naturvernforbundet har foretatt egne undersøkelser i deler av Marka. Ifølge Andersen fører mer enn nitti prosent av hugstene de siste 10-årene, til ensaldret og kjedelig skog de neste 100 årene.

- Flathugsten står alene for 70 prosent av hugsten i denne undersøkelsen. Gammel, variert og spennende skog blir erstattet med store åpne felter i marka – etterfulgt av tette plantinger av gran med samme alder på hver enkelt flate, sier Andersen.

- Det betyr tett kratt og ikke minst vanskelige områder å ferdes i. Ingen tvil om at slik hugst endrer det opprinnelige varierte skogsbildet. Det gagner på ingen måte det alminnelige friluftslivet, sier Andersen.

Fylkesmannen

- Fylkesmannen hevder å ha god kontroll – til tross for at 85 prosent av marka nå er omformet til ensaldret plantasjeskog. Det forteller om at friluftslivet fortsatt er underordnet skogbruket. Å hevde at skogen allerede er i en forfatning som krever flathugst, er å gi opp. Det er mulig å plukkhugge tidligere flatehugstområder, hevder Andersen.

Han er ikke enig i at "lukkede hugstformer" – slik Fylkesmannen nevner – hjelper på skogsbilde-situasjonen. Ifølge Andersen betyr "lukket hugst" at en god del trær settes igjen ved første hugsten, for så å kaste frø på bakken.

- Når de nye trærne er godt i gang, fjernes frøtrærne, og resultatet blir like ensidig som etter en flatehogst, mener Andersen.

Naturvernforbundet ønsker et krav om plukkhugst i den nye loven.

- Ved plukkhugst er det bare de utvokste trærne som tas ut, og det vil alltid stå skog igjen. Foryngelsen skjer ved naturlig såing, og opprettholder skogens egen produksjonsevne. Slik vil det normale skogsbildet bevares, og fortsatt være en del av et attraktivt friluftsliv for folk flest. Argumenter om at flathugst er mer rasjonelt og økonomisk besparende kan ikke gå foran bevaring av naturen, sier Andersen.

Naturvernforbundet er invitert med i forabeidene til ny lov om Oslomarka.

- Vi mener det er på høy tid at hugstmetodene blir lovregulert - i for mange år har skogsbrukerne rasert Oslomarka, sier Andersen.

Ødelegger

Og det er ikke bare selve hugsten Naturvernforbundet er oppgitt over. Andersen kan fortelle at det i markaforskriften blant annet står at skogbrukerne skal unngå å kjøre i stier og løyper – dersom det er mulig.

- Og mulig er det flere steder – selv om noen skogbrukere ikke ser ut til å bry seg om det. I år har vi mottatt flere henvendelser fra skiløpere og turgåere, som er oppgitt over rasering av løyper og stier. Terrengtransport av tømmer lager skader særlig i områder med mye mark og dårlig bæreevne. Da sier forskriften at tømmerutkjøringen skal skje på frossen eller godt snødekt mark, men den regelen blir ikke alltid etterlevet, sier Andersen, som legger til at skogbrukerne selv har et ansvar for å rette opp naturskadene.

Annonse
Se bildet større

Leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Gjermund Andersen, forteller at flathugst resulterer i tett, ufremkommelig kratt. Foto: Utlånt

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!