Rune's er en livsstil

Rune's er en livsstil

 

Lørdag feiret «krambua» på Kjelsås 40 år, med pølser, is og solskinn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.04.2010 kl 12:52

KJELSÅS: – Det må jo bety at vi har gjort noe riktig, sier Solveig Vedal og smiler mot sola.

Kalt opp etter sønnen

Og helt feil tar hun neppe. For 40 år siden startet Alf Vedal opp Rune's minivarehus på Kjelsås. Navnet tok han fra sin egen ni år gamle sønn.

– Det var jo stas å ha en egen butikk oppkalt etter seg, sier Rune Vedal, som flyttet fra Rælingen til Grefsen da han gikk i femteklasse.

– Derfor har jeg alltid følt et eierskap til butikken, så det lå liksom i kortene at jeg skulle ta over. Jeg visste jo ikke om noe annet, sier Rune.

I 2000 ga faren seg, og Rune overtok butikken. Siden starten hadde mye forandret seg. Etter hvert som andre lokalforretninger i distriktet la ned, hadde Vedal kjøpt varebeholdninger, og varehuset var blitt forhandler av så vel persienner og tapet som jernvare og isenkram.

Men noe måtte gjøres, skulle butikken overleve i stadig konkurranse fra kjedebutikker og kjøpesentre. For åtte år siden, etter at Rune alvorlig hadde vurdert å selge familieforetaket, kom kona Solveig med i driften, og sørget for å få et mer feminint touch på vareutvalget.

– Vi kvinner er jo opptatt av det lille ekstra i hjemmet, pyntegjenstander og nips, sier Solveig.

– Det er damene som tar ansvaret for å velge farger og som står for handlingen, og så hjelper heller mennene til med oppussingsarbeidet, sier Solveig.

Vil barna overta?

Etter ti år i sjefsstolen, har Rune ingen planer med å selge butikken. Men med 70 arbeidstimer i uka, er ikke dette en jobb å stå i helt frem til pensjonsalder.

– Vi tenker på driften i bolker på fem år av gangen, deretter oppsummerer vi og ser om vi orker en periode til. Men så lenge butikken går bra, er det bare gøy. Jeg pleier å si at dette er vårt annet hjem, sier Rune, og ser på kona.

– Det blir utvilsomt en livsstil, svar hun.

Rune håper bedriften bli i familien. Parets fem barn hjelper til når det trengs, men også barnas venner og kjærester trår til.

– Samtidig håper jeg litt at de utdanner seg vekk fra det. Kanskje kan de dele driften mellom seg i perioder. Er man villig til å jobbe, er det penger å tjene på dette.

– Men ingen av barna våre heter Rune, understreker Solveig. Så neste generasjon Vedal har ikke det samme presset på seg som niåringen i 1970.

LES OGSÅ: - Så kuuult!

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!