Ruter taper opp mot 200 millioner kroner i året på snikere

Lars Petter Solås (Frp) og medlem i Oslo bystyre mener den lave inndrivelsen av gebyrer undergraver Ruters kontrollvirksomhet. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

42 millioner av dette kommer fra snikere som ikke betaler gebyrene de får på på t-bane, buss og trikk: – At Ruter ikke følger opp dette bedre, er langt på vei en hån mot alle som trofast betaler, sier Lars Petter Solås (Frp).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.03.2018 kl 16:50

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

OSLO: Av 109 millioner kroner i utskrevede gebyrer for 2016, er hele 42 millioner kroner ikke betalt inn.

I tillegg anslår Ruter et tap på rundt 100-150 millioner kroner på alle dem som sniker, og ikke får gebyrer i det hele tatt. Sistnevnte beregning er gjort ut fra Ruters såkalte stikkontroller.

Lars Petter Solås fra Fremskrittspartiet, vara til Oslo bystyre og bystyrets samferdsels- og miljøkomité, reagerer sterkt på de tapte inntektene på grunn av sniking.

– Jeg bor selv i Oslo og tar t-banen til og fra jobb hver dag. Det er positivt at vi bruker store deler av offentlige budsjetter på drift og videreutvikling av kollektivsystemet i hovedstaden. Blant annet har Frp sikret satsing på kollektiv gjennom statlige belønningsmidler og vi har konsekvent foreslått større kollektivsatsing i budsjettene enn byrådet, sier Solås.

– Men at titalls millioner er utestående bare i bøter etter ett år, av folk som ikke betaler for seg på t-bane, trikk og buss, og at Ruter ikke følger opp dette bedre, er langt på vei en hån mot alle oss som trofast betaler. I tillegg undergraver jo dette legitimiteten og viktigheten av det å betale billett, legger han til.

Se bildet større

94-95 prosent av alle reisende betaler, hevder Ruter. FOTO: RUTER

Ruter-instruks for å vise bort reisende uten å gi gebyr

– Av årsrapporten til Ruter for 2016, går det også frem at inkassobyrået som brukes til inndrivelse av bøter, er valgt ut fra anbud. Det bør jo vurderes å gå gjennom inndrivelsesrutinene. Det virker jo ikke være særlig effektivt slik det fungerer i dag. Folk må også gi sine personalia til kontrollørene, jeg synes derfor det er svært overraskende at det utestående beløpet er så høyt, sier Solås videre.

Totalbeløpet for gebyrer skrevet ut på ett år, kunne trolig vært enda høyere. På spørsmål fra Solås om rutiner og instrukser for Ruter, svarer byråden i et brev til samferdsels- og miljøkomiteen at det finnes en instruks for å vise passasjerer som ikke har billett av trikk/buss uten å gi dem gebyr.

– Det er bra at kontrollørene kan utvise skjønn. Samtidig reiser det spørsmål om hvor mange som ikke får gebyr i det hele tatt og hvorfor det utestående beløpet likevel er på mange titalls millioner kroner, sier Solås.

42 millioner i utestående gebyrer

Regnestykket for gebyrer ser slik ut for 2016:

Totalt utskrevet bøter for 109 millioner kroner.

35 prosent betaler på stedet, når han/hun blir ilagt bot, (ifølge brev til byrådsavdeling for miljø og samferdsel, fra Ruter, i fjor høst).

65 prosent mottar faktura for betaling av gebyr i etterkant.

I et svar fra byrådsavdelingen til bystyrets samferdsels- og miljøkomite i februar i år, står det at innbetalingsandelen ligger på rundt 40 prosent av det som inndrives i etterkant – omlag 28 millioner kroner.

Det betyr 42 millioner kroner utestående fra 2016, i gebyrer for sniking.

I informasjonen til samferdsels- og miljøkomiteen går det også frem at 4,4 prosent av dem som fikk gebyrer, og ikke betalte på stedet, hadde adresse utenfor Norge.

Ruter: Betalingsandel på 95 prosent

Ifølge Ruter er de årlige billettinntektene på 4 milliarder kroner, og betalingsandelen er 95 prosent.

– Vi har gjort noen estimater og landet på at vi taper mellom 150-200 millioner kroner i året på snik. Da basert på at 94-95 prosent reiser med gyldig billett. Da er 42 millioner kroner i tapte inntekter ved at gebyrer ikke blir betalt, tatt med i dette beløpet, forteller kommunikasjonssjef i Ruter AS, Sofie Bruun.

Se bildet større

Det er mange som ikke betaler bøtene de får, for sniking i kollektivtrafikken. FOTO: RUTER

Hun sier at det de siste årene har vært en stor økning av antall kontroller, og at dette har resultert i flere gebyrer.

– Bak tallet 42 millioner kroner ligger ettergitte gebyrer etter klagebehandling, gebyrer vi ikke får inn fordi folk er bostedsløse, utenlandske, mindreårige, rett og slett ikke er i stand til å gjøre opp for seg, ifølge Bruun.

Ruter håndterer gebyrer og inkasso etter gjeldende regelverk.

– Dersom en person som i utgangspunktet er i stand til å gjøre opp for seg ikke betaler gebyret sitt, vil dette få konsekvenser på lik linje med andre utestående betalinger med inkassovarsel og etter en tid betalingsanmerkning.

Men totaltsett betaler flere for seg.

– Andelen som betaler for seg har økt fra 90 prosent til 94-95 prosent. Dette innebærer ganske store billettinntekter, som også må sees i sammenheng med de utgiftene vi har til billettkontroll, og de gebyrene en ikke greier å inndrive, sier Bruun.

Se bildet større

Sofie Bruun, kommunikasjonssjef i Ruter. FOTO: RUTER

Og legger til at økte kontroller og kampanjer, der det fokuseres på at billettinntektene går tilbake til kollektivtilbudet, har hatt god effekt.

– 42 millioner kroner i tapte gebyrer er mye penger?

– Ja, 42 millioner er mye penger, men da må en huske på at kollektivtrafikken har nesten fire milliarder kroner i billettinntekter og estimert 350 millioner påstigende passasjerer, det er tall for 2016, svarer Bruun.

– Vanskelig

– Når det dreier seg om mennesker uten fast bopel eller som ikke kan gjøre opp for seg, så er jo dette mennesker som har store problemer fra før, og som det uansett vil være svært vanskelig å kreve inn penger av. De som ikke har fast bopæl eller som er utenlandske fra land uten avtaler, eller i verste fall utenlandske uten fast bopæl i hjemlandet, er det fryktelig vanskelig å få tak i. Vi er hele tiden opptatt av at vi skal gjøre det vi kan, men vi må også ta inn over oss at det ikke er alle gebyrene det lar seg gjøre å få inn, sier Bruun.

Greit at ikke alle betaler?

– Men er det ok at de som ikke har mulighet til å betale for seg likevel bruker trikk, buss og t-bane?

– Nei, det er ikke greit. Og det er nettopp for å vise at det ikke er greit at vi skriver gebyrer til dem, så ser vi i etterkant på muligheten til å få krevd inn gebyrene.

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse