Sa noen ferie?!

Sa noen ferie?!

 

Endelig ligger juli foran oss. Sommermåneden. Vi skal nyte sol, varme og fri fra jobben og hverdagens mas. Selv skal jeg sette kursen mot sydligere tr...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.07.2008 kl 15:11

Endelig ligger juli foran oss. Sommermåneden. Vi skal nyte sol, varme og fri fra jobben og hverdagens mas. Selv skal jeg sette kursen mot sydligere trakter, men jeg er – dessverre – ikke alene.

Frivillig skal jeg la meg skvise inn i et overfylt charterfly, klemt mellom en altfor hard seterygg og et skranglete plastbord. Og når jeg endelig har sklidd på plass og ber til høyere makter om at jeg skal klare å være herre over egen blære de neste fem timene, ja, så kan du banne på at det sitter et par viltre unger rett bak og skvetter cola i alle retninger mens de sparker og skriker nyrene av seg.

Når det omsider er klart for å bli bendt ut av kabinen (med skrubbsår på knærne og blåmerker på ryggen) og skubbet ut gjennom en usynlig vegg som holder minst hundre grader, går turen videre i 120 i en skranglebuss på en altfor smal og hullete kjerrevei. Og etter at svensken der fremme har fortalt om "hur trevligt" vi skal få det de neste ukene, så våkner jeg til bevissthet på en overfylt strand, mellom svette, blekfete skandinaver, og innpåslitne selgere som vil prakke på meg klokker og lightere.

– Avslappende?! Ikke akkurat, nei.

– Men hvis du misliker så sterkt å reise, hvorfor blir du ikke bare hjemme da? spør naboen min, som traver forbi med gressklipperen i ett bedagelig tempo.

– Det er jo ikke det at jeg ikke liker å reise, sier jeg. Det er bare måten det må skje på.

– Så dra på ferie i Norge da, sier naboen, og jeg glor olmt tilbake over hagegjerdet.

–På camping, hytteferie, båttur eller til fjells.

– Ja, særlig, sier jeg. Som om jeg har tenkt å gi Priors burhøns sommerlig konkurranse i år. Og for meg som ikke har bil, skal jeg legge hele ferieskjebnen i NSBs hender? Da kan jeg like godt belage meg på å være framme ved påsketider, hvis jeg er heldig.

Og fjelltur da. Hva er sjarmen ved å sprette rundt i steinrøyser og over bratte juv, som en annen fjellgeit, og pådra meg forstuede ankler og såre føtter. Er ikke mye avslappende det.

– Nei, nei, sier naboen og trekker på skuldrene. – Men du kommer deg i det minste bort fra hverdagen og får oppleve noe annet enn det vanlige.

– Joda, svarer jeg, og må vel gi henne rett i akkurat det.

Karl Andreas

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!