– Sammen står vi sterkere

En halvtime før det store debattmøtet startet, meldte nok en velforening seg inn i «Beboeraksjon Oslo. Bevar byens nabolag». Nå blir det flere folkemøter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.09.2017 kl 12:35

MARIENLYST: Aulaen i Marienlyst skole, som ble fortalt oss at har kapasitet på rundt 500 mennesker, var nesten helt full onsdag kveld.

Det er kalt et beboeropprør mot rådhuset: Nyopprettede «Beboeraksjon Oslo» inviterte til ”dialog- og debattmøte” med tittelen «Byutvikling med plass til alle – uten å ødelegge byens nabolag». Eller som ordstyrer Paal Ritter Schjerven fra nedre Grefsen oppsummerte det:

– Vi lager det demokratiet vi følte mangler.

Se bildet større

Aulaen på Marienlyst var nesten full. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Fra hele byen – vokser stadig

Innlederne, Grid-rådgiver Øivind Breen, forsker Erling Dokk Holm, og direktør i Carbon Limits, Francois Sammut, både begeistret og provoserte de mange fremmøtte som kom fra hele byen. De lagde en faglig ramme rundt arrangementet, og satte byutviklingspolitikken i et sosialt, kulturelt og miljømessig perspektiv.

Beboeraksjon Oslo, som allerede teller omlag 20 tilsluttede velforeninger og beboeraksjoner fra hele byen – fra Ullern og Skøyen i vest, via Grefsen og Groruddalen i nord og øst, til Østensjø og Lambertseter i sørøst – vokser stadig.

Se bildet større

Innleder Øivind Breen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– En halvtime før vi startet møtet meldte Skarpsno, Frogner og Gimle vel at de har et styrevedtak på å bli med i aksjonsgruppa. Og Aksjon Oppsal er på vei med. Dette sprer seg rundt i byen, så nå er det bare å fortsette! sier Marianne Storhaug.

Hun er en av frontfigurene i Beboeraksjon Oslo, og tilhører «egentlig» aksjonsgruppa Bevar Smestad.

Felles front

– Hva har det å si at så mange beboergrupperinger fra hele byen er samlet om det samme budskapet?

– Det har alt å si. Før ble vi møtt med at våre problemstillinger var lokale og individuelle. Å jobbe mot politikere er litt som å jobbe mot en vindmølle. Men nå kan vi vise at de samme problemstillingene gjelder flere steder. Det foreslås for eksempel å bygge i rød sone for støy på Smestad, Grefsen, Linderud og Manglerud. Slik kan det ikke være, sier Storhaug.

Det nikkes enig fra den andre kanten av byen.

– Det er fantastisk at vi fra ulike aksjonsgrupper i byen, istedenfor å dytte ansvar over på hverandre, nå kan jobbe sammen. Vi står sterkere sammen, istemmer Tina Rødal fra aksjonsgruppa Ja til et grønt og varmt Manglerud.

Se bildet større

Tina Rødal med politkerne i bakgrunnen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Starten på noe større

Kveldens møte søkte å få mer klarhet i om det er miljøvennlig å rive eksisterende bomiljøer for å bygge blokker. Kan premissene for byutviklingsstrategien være feil, er konsekvensene godt nok utredet, og finnes det alternativer? spurte beboeraksjonen.

– Jeg følte vi fikk fokus på disse viktige områdene, oppsummerer Storhaug, som forteller at målet nå er å få til flere folkemøter.

– Dette er det første av en møterekke som skal ta for seg ulike temaer innen byutvikling. Prosess rundt kommuneplanen er et opplagt tema å ta videre, sier hun.

Når de neste møtene blir holdt er ennå tidlig å si. Nå må det første evalueres, og så skal de tilsluttede aksjonsgruppene komme med innspill.

Uenighet i panelet

Se bildet større

Panelet: Åsmund Strand Johansen (SV), Ola Elvestuen (V), Anders Røberg-Larsen (AP),Camilla Wilhelmsen (FrP), Hanna Marcussen (MDG), Mikkel Ø. Haugen (R), Oddbjørg Minos (KRF), Eirik Lae Solberg (H), Bjørg Sandkær (SP) og Beate Folkestad Habhab (MDG). FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Det var innbyggerne som var ballførere i debattmøtet. Ordstyrer Paal Ritter Schjervens direkte og langt fra nøytrale form begeistret salen, og klipte ned forsøk på for omstendelige politikersvar.

Byrådspartiene og opposisjonen klarte imidlertid ikke la være å skylde på hverandre om hvem som egentlig er ansvarlig for at høyhustrusselen ligger tungt over mange boligområder: Er det forrige byråds kommuneplan fra 2015 som utløste dette, eller er det sittende byrådets forslag til revidert plan, som innlemmer enda flere eksisterende boligområder som utviklingsområder, den største ”trusselen”?

For er det ikke slik at byutvikling skal gjøre byen til et bedre, eller minst like bra sted, for dem som allerede bor her, ikke bare telle antall nye leiligheter man bygger, spurte møtedeltakerne.

Mener det samme, men…

Og det var politikerne enige i. De var sågar enige om at det primært skal bygges ut i tidligere industriområder, og områder som i dag ikke er etablerte boligområder.

Høyhus er ikke en ønskelig utvikling i småhusomåder, men kutepunktfortetting er et populært begrep. Likevel: Historien må bevares, slik at utvikling av det eksisterende kan skje uten å rive bort de husene som allerede er der, ble det gitt tverrpolitisk uttrykk for.

Samtidig er det stor usikkerhet rundt befolkningsgrunnlaget i kommuneplanen. Kommuneplanen 2015 legger til grunn av det trengs 120.000 nye boliger fram mot 2030. Men kan dette forsvares ut fra den faktiske befolkningsveksten i Oslo? Nei, mener opposisjonen, men nye, oppdaterte befolkningstall kommer ikke før i oktober. Det endelige kommuneplanforslaget fra byrådet, som legges frem i høst, skal oppdateres til gjeldene prognoser, forsikret byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Se bildet større

Haavard Nordlie fra nedre Grefsen.

Gir liten gevinst

Og hvorfor kan det ikke legges mer press, eller incentiver, på utbyggerne for at de skal gå løs på noen av de allerede 30.000 boligene som er ferdigregulert, undret salen. Byrådet har snakket med utbyggerne, men det er ikke ett klart svar på hvorfor de ikke vil bygge der, forklarte byråden.

Av Oslos 77.000 småhus, er det 600 som er omfattet av de eksisterende eller foreslåtte nye utviklingsområdene i kommuneplanen. Disse vil kunne gi 4000 nye boenheter.

– Det er en forsvinnende liten del av behovet, og derfor ønsker vi ikke å ødelegge disse eksisterende bomiljøene for å bygge nytt, sa Eirik Lae Solberg (H).

Det kommer til uttrykk ved at en samlet borgerlig side i bystyret nå ønsker å bevare nedre Grefsen og Smestad som småhusområder. Byrådspartiene på sin side mener de har sikret en fornuftig utvikling av disse områdene ved ikke å sette et tall på utnyttelsesgraden i sitt kommuneplanforslag. Lokale områdereguleringer skal utarbeides nettopp for å ta hensyn til eksisterende kvaliteter, påpekte byråd Marcussen.

LES OGSÅ: De borgerlige er tre stemmer unna å redde nedre Grefsen og Smestad

Beboerne i salen var ikke like enige, og flere sa at denne byutviklingspolitikken legger makten i hendene på utbyggere som jakter profitt.

– Med én gang dere har utpekt et område til utviklingsområde, kommer det en utbygger og banker på, sa Helene Johnsen fra Lambertseter, som frykter planene om 1400 leiligheter og 19 etasjer langs Lambertseterbanen på Karlsrud.

– Da stemmer det ikke at byutviklingen er frivillig, la hun til.

Manglende konsekvensutredninger

Hans Christian Opsann fra småhusområdet Nydalen Vest etterlyste i sitt spørsmål til politikerne konsekvensutredninger for områdene som er utpekt til utviklingsområder. Og svaret er både skremmende og litt beroligende, mente han.

– Dette viser at det ikke er foretatt noen konsekvensutreding i områdene som er utpekt til utviklingsområder. Det er negativt, fordi det viser at det er dårlig håndverk i planen. Men det er positivt på den måten at de trolig ikke har visst hva det er de har foreslått, og dermed lettere å snu, sier han.

Se bildet større

Jon Holm fra Nydalen vel og Nydalen Øst, og Hans Chr Opsann fra Nydalen Vest. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– I Nydalen vest, et område som har blitt fortettet siden 1890-tallet, og hvor hver boenhet har 300 kvadratmeter, er sanering den eneste muligheten, dersom det skal utvikles slik det foreslås. Det er et område der konfliktnivået med eksisterende bebyggelse er altfor høyt, legger han til.

Konsekvenser i runde to

Og dette konfliktnivået kan være gjeldene ved flere av de 36 stasjonsnære områdene hvor det åpnes for fortetting innenfor en radius på 500 meter.

– Det er en utfordring å oppleve at enkelte nærmiljøer blir foreslått revet – for i realiteten er det det eneste alternativet. Det virker som om politikerne ikke har forstått konsekvensene av planen, sier Tina Rødal fra Manglerud.

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen bekrefter på vei ut at antakelsen om manglende konsekvensutredning stemmer.

Se bildet større

Hanna Marcussen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Konsekvensutredninger ville vært altfor tidkrevende å foreta i forbindelse med kommuneplanen. Men det er derfor vi sier det skal lages detaljerte områdereguleringer, og disse krever konsekvensutredninger.

Ønske om å rette opp?

Og hva får politikerne ut av å møte innbyggerne på denne måten? Frp, Høyre og Venstre har siden kommuneplanvedtaket fra 2015 gått tilbake på å ville utvikle nedre Grefsen og Smestad.

– Er det nettopp de massive tilbakemeldingene fra beboerne som førte til dette?

– Vi innrømmer at det var et feilgrep å ta med disse områdene, sa Eirik Lae Solberg til salen.

I etterkant legger han til:

– Det er alltid fint å lytte til gode argumenter, og de var det mange av her i dag også. Småhusene i Oslo skal bevares.

Det gleder initiativtakerne bak Beboeraksjon Oslo.

– Byutvikling skal jo være en berikelse. Man skal ikke ødelegge bra bomiljøer for å få noe som er dårligere, sier Jon Holm i Beboeraksjonen Oslo, og hjemmehørende i utviklingsområdet Nydalen Øst.

– Vi har fått bekreftet fra flere av politikerne at arbeidet med kommuneplanen fra 2015 var hastverkspreget. Det er flott at de nå viser ansvar. Jeg opplever at flere er oppriktig lei seg for hva de fikk gjennom, og ønsker å rette det opp, sier Marianne Storhaug.

Hva mener du? Vi tar debatten! Send innlegg til meninger@nab.no!

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse