Avtroppende Blindern-rektor

Savner ikke utsikten

Savner ikke utsikten

UiO-rektor Geir Ellingsrud syns årene på rektorkontoret har gått fort. Men han gleder seg til å få bedre tid. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Geir Ellingsrud har funnet ut at interessen er større for en påtroppende enn en avtroppende universitetsrektor.

Tekst:

Publisert:

BLINDERN: Neste uke skal Universitetet i Oslos (UiO) 30.000 studenter og ansatte gå til valgurnene for å velge ny rektor. Geir Ellingsrud er ikke et av navnene på stemmeseddelen. Mannen bak skrivepulten på rektorkontoret i niende etasje i administrasjonsbygget i Problemveien, ser frem til å få mer tid. Tids- og arbeidspresset er stort. Likevel blir det litt vemodig å gi seg.

– Men i det store og hele har det vært morsomt, og noen utrolig interessante år. Men det har gått fort! sier 60-åringen.

Ingen ivrig bannermaler

Han synes ikke det føles så lenge siden han selv satte sine bein på Blindern for første gang, mannen som i dag er den øverste akademiske og faglige ansvarlige på UiO.

– Det virket veldig stort. Det var det første inntrykket mitt av Universitetet i Oslo. Sånn tror jeg nok at det oppfattes i dag også. Men i 1967 var det ingen mottaksordning for nye studenter. I dag gjør faddertjenesten en kjempeinnsats. Fadderuke og studentfestival har gjort studiestarten til noe mye mer sosialt enn da jeg startet for over 40 år siden, reflekterer Ellingsrud.

Allerede i 1968 braket det løs på Blindern med generasjonen som skulle bli kjent som «68'erne», og studentrevolusjonen var et faktum.

– Det var mange demonstrasjoner, bannere og veggaviser. Når jeg tenker tilbake på det var det en ganske spesiell opplevelse.

Men slagord og maling av bannere ble det heller lite av på den unge Ellingsrud.

– Nei, jeg var jo realiststudent, og mest opptatt av studiene, smiler han.

Ikke så mye hyl og skrik

1. august henger Geir Ellingsrud rektorkappen fra seg for siste gang. Da er det nesten fire år siden mannen, som i rektorvalgkampen ble omtalt for sin «lavmælte stil» i forhold til konkurrentene, vant stemmene på Blindern.

– Valgkampen var saklig og redelig, korrigerer Ellingsrud.

– Jeg unngikk å hyle og skrike for mye.

Det er også noe som kjennetegner Ellingsrud som person.

– Jeg er ikke nødt til å skape de store overskriftene, men kan komme høyt på banen om nødvendig, det er ikke det. Jeg har tro på at man må velge sine kamper, og ha et mål med det man gjør. Ikke synes bare for å synes, sier han.

Den pågående rektorvalgkampen har han valgt å holde seg utenfor.

– Kandidatene får holde på med sitt, og så får jeg gjøre mitt. Men jeg merker at pågangen fra pressen og andre avtar. Det er større interesse for en påtroppende rektor, enn for en avtroppende rektor.

Lese, tenke, snakke

I januar 2006 «flyttet» matematikkprofessoren, som i sin akademiske karriere har frekventert universitetene i blant annet Bergen, Stockholm og Paris, fra Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, over Frederikkeplassen og inn på rektorkontoret.

– Læringskurven var bratt. Det var noe ganske annet å bli rektor enn å være matematikkprofessor.

Ellingsrud ser ut i luften, før han trekker på smilebåndet.

– Jeg pleier å si, litt på fleip, at plutselig begynte alle å gjøre som jeg sa, humrer han.

«Lese, tenke, snakke,» slik oppsummerer Ellingsrud rektorjobben, som han mener faktisk har endret personligheten hans.

– Som professor i matematikk har du relativt lite kontakt med andre mennesker. Som rektor derimot, møter du alle mulige mennesker både innenfor og utenfor universitetet. Jeg har nok fått bredere kontakt med mennesker og mye ny erfaring på det området, sier han.

Utsikten

– Jeg har ennå ikke sortert ut hva jeg kommer til å savne ved jobben. Men utsikten blir det ikke! smiler Ellingsrud.

Det er ikke fordi han ikke liker høyder. Med med sin gamle stilling som professor, følger et kontor i 10. etasje i mattebygget, med utsikt til Holmenkollen.

– Ikke så verst det heller. Dessuten får jeg bedre utsikt over campus og Frederikkeplassen. Det har jeg ikke hatt her. Sånn sett er rektorkontoret litt ustrategisk plassert, sier universitetsrektoren.

Annonse
Se bildet større

UiO-rektor Geir Ellingsrud er høyt over campus – og byen – i sitt kontor i niende etasje. Men utsikten kommer han ikke til å savne når han flytter tilbake til tiendeetasje i mattebygget. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!