ANNONSE
Annonse

Borettslag eller selveier:

Sju borettslag gikk konkurs i 2009

TRYGT: Sju borettslag gikk konkurs i fjor. – Vårt borettslag har en sikker og trygg økonomi, sier Kjell Rønningsbakk i Justiskroken borettslag.

Det er trygt i de fleste borettslag, selv de med høy fellesgjeld. Men det er borettslagene som er tilknyttet boligbyggelag som er de sikreste.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 14.01.2010 kl 09:05

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

Et borettslag er et selskap som eier boliger, mens den enkelte beboer eier en andel i selskapet med eksklusiv bruksrett for sin bolig. Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet boligbyggelag som USBL eller et lokalt lag. I selveierseksjoner eier man fysisk sin del.

Enkelte borettslag har finansiert bygging og finansiering gjennom felles opptak av gjeld. Risikoen ved denne typen er at dersom en eller flere av beboerne i laget ikke klarer utgiftene, blir de lempet over på naboene (i lag uten forsikring mot dette).

Cirka sju borettslag gikk konkurs i 2009, men Forbrukerrådet mener at det ikke er borettslagsformen som er årsaken:

— Problemet er at det har vært enkelte dårlige prosjektet med for høye kostnader, sier Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

Unngå pengetrøbbel

Både Forbrukerrådet og Norske Boligbyggelag (NBBL) påpeker at konkursene har kommet i borettslag uten tilknytning til boligbyggelag.

— Når konjunkturene har endret seg og rentene har økt, har enkelte fått problemer. Det er fordi lave innskudd har gjort at folk som ellers ikke har fått lån i bankene, likevel har kunne kjøpe bolig og slik pådratt seg gjeld, forklarer Torgeir Øines.

Men nå skal det bli vanskeligere for andelshavere å havne i pengetrøbbel. Sist sommer sendte Kommunal- og regionaldepartementet et forslag om strengere krav til sikringsordninger for borettslag ut på høring.

Det foreslås at maksimalgrensen for fellesgjeld settes til 75 prosent av boligens pris. Forslaget fremmes trolig for Stortinget i løpet av 2010.

— Med de nye kravene må kjøperne ha egenkapital, sier Torgeir Øines.

- Trygt og forutsigbart

Kjell Rønningsbakk setter over kaffen. Sola skinner vinterblekt inn gjennom vinduene i Justiskroken borettslag. Her liker han seg:

— Det er trygt og forutsigbart. Vi har lån i Husbanken, og det skal mye til få like gode betingelser som vi har der. Vi har også bygget opp et vedlikeholdsfond, og bruker det foreløpig til å forebygge forringelse.

Han mener borettslagsformen er en god boform. Dette bekreftes også av Borettslagenes Sikringsfond.

De regner med å ha tapt kun to millioner kroner som følge av mislighold av fellesutgifter i norske borettslag i 2009. I dag deltar vel 160.000 tusen borettslagsboliger i ordningen.

Ufortjent dårlig rykte

De som i dag sitter på leiligheter, har opplevd en formidabel prisvekst. Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er prisen på norske leiligheter 15,7 prosent høyere i desember 2009 enn på samme tidspunkt året før. Prisstigningen på eneboliger i det samme tidsrommet var på 10,6 prosent.

Men enkelte borettslag som selger andeler med fellesgjeld, opplever at omsetningen går tregt, slik som i Rolf Hofmo borettslag. Der følger det med en million eller mer i fellesgjeld på de nye leilighetene.

— Det trege salget skyldes ikke fellesgjelden, men et etterslep i markedet, hevder megler Ellen Dammen i OBOS eiendomsmeglere.

— Det er ingen risiko forbundet med å kjøpe leiligheter som er tilknyttet boligbyggelag. Vi tror det tar seg opp.

Men Forbrukerrådet tror at mange har en irrasjonell frykt for borettslag med fellesgjeld.

— Borettslag med fellesgjeld er en trygg boform når det organiseres på riktig måte, sier Torgeir Øines, regiondirektør i Forbrukerrådet.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.