Lurt med urt:

Slik anlegger du urtehage

Slik anlegger du urtehage

EUROPEISK MAL: Korshagen i urtehagen på Botanisk hage på Tøyen er som navnet sier anlagt som et kors etter mønster fra europeiske urtehager.

Vil du anlegge en urte- og krydderhage, så husk at den helst bør plasseres sydvendt.

Tekst:

Publisert:

Huskeliste

* Velg et lunt og solrikt sted i hagen. Aller helst bør krydderhagen plasseres sydvendt.

* I kaldt innlandsklima kan det være lurt å dyrke krydder i bed kantet med stein. Du kan til nød dyrke krydderplanter der det er en del skygge. I så fall bør du satse på spansk kjørvel, løpstikke og pepperrot.

* Jorda bør være varm, gjerne blandet med sand. Det er mye bedre at kryddervekstene har det for tørt enn for vått. Stiv leirjord er ikke noe for varmekjære krydderplanter.

* I vekstsesongen er det fint å gjødsle kryddervekstene med tørket hønsegjødsel blandet ut i vann, men de fleste urter og krydderplanter trenger ikke særlig gjødsel. Høster du hardt av kryddervekstene dine, bør du øke gjødselmengden.

* Kryddervekster kan du godt bruke som kantplante. De kan også fint plantes mellom stauder. Isop for eksempel, en liten halvbusk, er lettere å dyrke enn lavendel og er super å bruke som kantvekst.

Krydder i krukke

* Ingen krydderplanter liker for mye vind. Siden kryddervekster er glade i sol, tenk på opphavslandene rundt Middelhavet, bør du flytte krukker og kasser med solen, slik at plantene får mest mulig varme.

* Bruk god plantejord i krukker der du skal dyrke krydderplanter, og tilfør gjerne litt sand i jorden.

* Utover vekstsesongen må kryddervekster som gror i krukker få litt gjødsel, naturgjødsel er bra å bruke til dette.

* Husk å vanne! Selv om mange av krydderplantene skal ha det litt karrig, tåler de mindre tørke i en krukke enn når de står i et bed.

* Husk at du høster regelmessig av kryddervekstene, slik at de ikke går i blomst.

De fire store

Ifølge Gartner Jan Tore Andersen ved Ravnsborg gård i Asker er basilikum fremdeles er helt i populartitetstoppen hos norske forbrukere. På de neste tre plassene kommer timian, kruspersille og koriander.

Koriander har imidlertid hatt en økende salgskurve de siste årene, og kan komme til å ta førsteplassen hvis nordmenn bestemmer seg for å spise mer fisk og skalldyr til middag.

Enkelte kryddervekster er sterkt sesongbetonte. Andersen tenker da særlig å rosmarin, som selger godt til påskelammet om våren og til høstjakta i september.

Men nordmenn bruker friske krydderplanter hele året. Fra et beskjedent forbruk av krydderplanter på 1990-tallet, ble det i fjor produsert 6 millioner krydderplanter i norske gartnerier.

Urtehagen midt i byen

Urtehagen i Botanisk hage på Tøyen i Oslo er en velduftende inspirasjonskilde til deg som vil anlegge krydderhage.

— Hagen er delt i tre avdelinger, og jeg tror du kan finne det meste av nytteplanter som ble brukt som mat og medisin i gamle dager her, sier overgartner Ane Senstad Guldahl.

Vi blir med henne på en liten hagevandring. Helt nederst i anlegget finner du en grønnsakshage, der kålplanter, potet, løk og salat har fått plass i sirlige, opphøyde bed med sneglesikker kant.

Til og med gamle kornsorter har fått et eget bed, og det praktiseres vekstskifte i alle bedene, helt etter oppskriften for økologisk dyrking.

Går du noen skritt oppover i hagen kommer du til korshagen, der det dyrkes planter med historie tilbake til middelalderens urtehager. To grusganger danner et kors og avgrenser bedene. I midten av korset finner du en vakker fontene.

Brukt som mat

— Dette er det gamle drikkekaret til hestene på her i Botanisk hage, forteller Ane Senstad Guldahl.

— Da maskiner overtok for hestene, ble karet gitt til Folkemuseet på Bygdøy, men vi fikk det tilbake som gave da urtehagen var under planlegging.

I denne delen av hagen blomstrer eplerosen, den første prydplanten som er omtalt i skriftlige kilder i Norge. Bladverket dufter deilig av eple.

Mange av plantene her i hagen vil vi i dag tenke på som rene prydplanter. Men tidligere var det de færreste forunt å holde en hage "blott til lyst".

Plantene man dyrket, var nyttige planter som ble brukt som mat, medisin, fiber og krydder.

Giftige slektninger

Nytteaspektene har i dag langt på vei gått i glemmeboka.

— Karve er et godt eksempel på en plante med lange tradisjoner her i landet, sier Ane Senstad Guldahl.

— Den er viltvoksende i Norge, og tidligere var det vanlig å samle karvekål om våren og lage suppe eller stuing. Lar du den gro i to år, vil du kunne høste karvefrø til surkålen, og de er mer aromatiske enn de du får kjøpt tørket i butikken.

— Men se opp, advarer hun:

— Karvekålen har noen svært giftige slektninger, et eksempel er giftkjeks, planten man mener tok livet av Sokrates. Den vokser i den øverste delen av hagen sammen med de andre giftplantene.

— Der finner du også planter som brukt til å farge tøy, og en samling fiberplanter, forteller botaniker Ane Senstad Guldahl.

Annonse
Se bildet større

FIN I HAGEN: Matrem er en fin vekst å dyrke i urtehagen. De vakre prestekragelignende blomstene står nesten hele sommeren. Te laget av de tørkede blader av matrem ble brukt for å lindre forkjølelse og dempe feber.

Se bildet større

FARGER: De gamle fargeplantene har en egen "avdeling" i urtehagen på Tøyen. Her finner du både fargegnist og fargereseda. Farger du tøy med disse plantene får du en flott gulfarge.

Se bildet større

HØRER MED: En urtehage bør alltid inneholde en tue timian. Super i supper og salater.

Se bildet større

SNEGLER: Brunsnegleinvasjonen har ført til at mange kvier seg for å dyrke urter. Opphøyde bed med en smal stålkant rundt hindrer at urtene dine blir sneglemat.

Se bildet større

PLANTET SAMMEN: Vil du ha en urt som ruver i høyden, da kan du satse på legerabarbra. Her er den plantet sammen med asparges.

Se bildet større

LINDRER: Botaniker Ane Senstad Guldahl beundrer den knall oransje kaliforniavalmuen. Plantesaften fra denne urten ble blant annet brukt til å lindre tannpine.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!