Filmsuksess skaper klestrend

Slik blir du "Milorg chic"

Slik blir du

HILDES 40-TALL: Motejournalist og artist Hilde Marstrander trives best i epokeklær fra 1940-, 50- og 60-tallet. Her har hun stylet seg selv som 40-tallsdiva i "den lille sorte". (Foto: Raymond Mosken)

1940-tallet er tilbake – med filmsuksessene Max Manus og Flammen & Citronen som moteforbilder.

Tekst:

Publisert:

I Norge har over en million mennesker sett "Max Manus", og sugd inn atmosfæren av mostandskamp, heltedåd og en bruntonet, avdempet estetikk. Og i Danmark ble "Flammen & Citronen", som hadde premiere høsten 2008, årets mest sette film.

– Motehistorien viser at vi blir påvirket av film. Da "Mitt Afrika" gikk, skulle alle ha safariklær. "Moulin Rouge" med Nicole Kidman banet vei for den undertøyspregede budoirstilen. Det finnes hundrevis av slike eksempler, sier Hilde Marstrander.

Hun er redaktør for deginmagasinet Snitt, motejournalist for flere magasiner – og dertil grand prix-deltaker med en låt som er inpsirert av nettopp 40-tallets swingrytmer.

– Nå får Norden moteinspirasjon fra de to storfilmene om andre verdenskrig, mener Marstrander.

Solid stil

"Milorg chic" er det utenkelige begrepet som er blitt tenkbart. Motebildet for øvrig rimer overens med inspirasjonen fra filmene.

– Solid, funksjonelt, folkloristisk. Dette er uansett stikkord for en viktig trend nå. Anorakker og lusekofter er populært, opplyser Marstrander.

Slik sett er filmene bare to av brikkene i motepuslespillet som handler om 40-tallsinspirert retrostil.

– Ytre faktorer som finanskrise og miljøkrise gjør at vi er på vei tilbake til det solide og kvalitetspregede. Vi vil ha ting som varer. Unyttige og overflødige plagg selger ikke så mye i butikkene som for to år siden. Gjenbruk er attraktivt, fastslår moteeksperten.

Skap "milorg chic"-stilen

* Bruk kvalitetsmaterialer som ull, bomull, lin og silke.

* La fargene være dempede og patinerte – slik de blir etter mange års vask og bruk.

* Gå med anorakk (helst utvasket) i byen.

* Nikkers – store og vide – brukes av skikkelige mannfolk.

* Six-pence i stor gategutt-modell forteller at du kan smette inn i portrom idet noen prøver å skyte deg.

* Strikkeplagg er vesentlig, helst skal mønsteret bygge på setesdal- eller fanakofte. Husk votter i selbumønster. Lue med liten dusk.

* Typisk bytøy er maskulint og firkantet i snittet for begge kjønn. Draktjakker og kåper har puter i skuldrene.

* Kvinnesko har platåsåle og kraftige hæler – og bidrar til et preg av høyde og styrke.

* Alt du har i huset, kan sys om til pene, kortermede kjoler – det være seg dynetrekk, gardiner eller duker.

* For dem som tar stilen helt ut, er det korrekt å omarbeide flettede stolseter til damehatter, og sy sko av fiskeskinn.

* Plagg som er omsorgsfullt lappet, stoppet og omsydd er bedre enn nye plagg.

Kostymesjefen

Den danske og den norske filmen om motstandsbevegelsen har ikke bare samme tema – men også samme kostymedesigner: Manon Rasmussen. I vinter fikk hun sin tolvte "Robert" (dansk parallell til Amanda) for kostymene til "Flammen & Citronen".

– Jeg har laget kostymene til mange filmer om 1940-tallet, så jeg har jo min grunnviten om dette tiåret. Men det var likevel mye å sette seg inn i for å få den norske stilen riktig i "Max Manus". Luene var en liten utfordring, sier den danske Rasmussen med en latter.

– Først sa jeg til regissøren at jeg setter ingen luer på! Det ser simpelthen for tossete ut! Men jeg måtte jo gjøre det likevel. Det var jo luer på alle norske bilder fra den tiden. Og etter hvert så kom jeg til å like det, smiler Rasmussen.

Ikke bare luene er særnorske. En rekke andre elementer skiller stilen i "Max Manus" fra "Flammen & Citronen".

– Norge ligger lenger fra motens sentrum enn Danmark, og slik var det i enda sterkere grad på 40-tallet. Moten oppstod i Paris, kom deretter til London, så til København, deretter snappet Stockholm den opp og til slutt Oslo. Det var en smule mer landlig preg over tøyet i Oslo sammenlignet med København, sier Rasmussen.

Merker trenden

I bruktbransjen er Tonica Vintage blant klesbutikkene som merker gjenbrukstrenden – og hvilket tiår som til enhver tid er bruktkjøpernes favoritt.

– Etter 33 års drift har jeg erfaring med at etterspørselen preges av storfilmer. Nå får flere mennesker øynene opp for de fine plaggene fra 1940-tallet, sier innehaver Tone M. Sige.

– Det gir en egen følelse å ta i de 60-70 år gamle tingene. Du vet de har en historie. Hos oss kjøper folk både drakter, skjørt, kjoler, sko og vesker fra perioden.

Helter i strikk

– Mest karakteristik for Norge var strikkeklærne med de karakterisktiske stjernemønstrene. Det var riktig stort. Det brukte jeg mye i filmen. Også skibukser, anorakker og nikkers. Nordmenn som flyktet fra tyskerne, pisket jo av gårde på ski.

– Og da måtte de være kledd deretter. Selv om nikkers også var en trend utenfor skiløypa, forteller Rasmussen.

Milorg eller ikke – det var også mange likheter i motebildet mellom landene. Rasmussen oppsummerer:

– Snittene var militante, maskuline, firkantede og slanke for begge kjønn, i tråd med tidsånden som krevde motstand og styrke. Fargene var dempede, utvasket og patinerte, etter mange år med gjenbruk og omsying.

Strikk deg chic

* Se på gamle klassebilder fra 1940-tallet. Minst annethvert barn går i strikkegenser eller kofte basert på setesdal-, fana- eller selbukofte. Mindre plagg, som votter og nikkersstrømper, er gjerne i selbumønster. Striper, lus og stjerner (= åttebladsrose) er nøkkelformer.

  • Strikk som om det var 1905. Med frigjøringen fra Sverige fikk vi nemlig en nasjonal bølge som medførte ivrig strikking i flere tiår – basert på gamle, norske mønstre. Strikkeplaggene som ble brukt på 1940-tallet, var gjerne laget i denne perioden. De ble stoppet og tatt vare på lenge.
  • Les Annichen Sibberns bok "Norske strikkemønstre", som kom ut i opplag etter opplag, første gang i 1929. Finnes på antikvariater. Boka ble utgangspunkt for begrepet "norsk strikk", også i utlandet.
  • Bruk passende farger. Naturfarger ble mye brukt – svart, hvitt, brunt, mosegrønt. På 30-tallet kom sære fargekombinasjoner, kalt "jazz" etter musikken, med irrgrønt, rosa, brunt og gult. I løpet av krigen ble disse vakkert avbleket og patinert.

(Kilde: Annemor Sundbø, strikkeekspert)

Annonse
Se bildet større

MILORG-PAR: Max Manus (Aksel Hennie) og Tikken Lindebrække (Agnes Kittelsen) er kledd i enkle, funksjonelle kvalitetsplagg i ull. (Foto: Erik Aavatsmark/Filmkameratene AS)

Se bildet større

DANSK VERSJON: Flammen (t.h., spilt av Thure Lindhardt) og Citronen (Mads Mikkelsen) var de mest kjente heltene fra den danske motstandsbevegelsen. – Her er klesstilen ikke så landlig som i Oslo, kommenterer kostymedesigneren for filmen "Flammen & Citronen", Manon Rasmussen. (Foto: Sandrew Metronome)

Se bildet større

HOLLYWOOD-VERSJON: Solide kvalitetsklær i ull og naturfarger går også igjen i filmen "Om forlatelse" ("Atonement") med James McAvoy og Keira Knightley. Handlingen er fra 1940-tallet. (Foto: Filmweb)

Se bildet større

SKULDERPUTER: Markerte skuldrer og krage med knappestolpe er typisk for de elegante 40-tallskjolene. Her Stine Stengade i rollen som den mystiske Ketty i "Flammen & Citronen". (Foto: Sandrew Metronome)

Se bildet større

RAFF MED REV: Den tyskvennlige kvinnen Solveig Johnsrud (spilt av Viktoria Winge) i "Max Manus" er kledd opp i hatt, rev og kåpe etter tidens skikk.

Se bildet større

STRIKKEKOFTE: Vallekoften, som selges ferdigstrikket i husflidsbutikker for rundt kr 1600, er en kostbar "milorg chic"-godbit. Koften er basert på gamle norske mønstre. (Foto: Carl Martin Nordby)

Se bildet større

NYE STILIKONER: Den slentrende, brunslitte elegansen fra "Max Manus" gjør 40-tallsstilen aktuell igjen. Fra venstre Cleve Broch som Gregers Gram, Aksel Hennie som Max Manus og Knut Joner som Gunnar Sønsteby. Kvinne i klassisk drakt og solide spasersko til høyre.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!