Slik får du juleblomstene til å vare

Slik får du juleblomstene til å vare

UDELIKAT FAMILIE: Julefeiringens mest tradisjonsrike plante tilhører familien med det udelikate navnet vortemelkfamilien.

Til jul skulle man ha det fineste og beste. Derfor er norsk jul fylt av eksotiske juleplanter.

Tekst:

Publisert:

* Vanning: De fleste juleblomster trenger rikelig med vann og gjødsel mens de blomstrer. Asaleaen skal ha mest og tåler ikke å tørke ut. Julestjernen og alpefiolen derimot, får ofte for mye vann.

* Plassering: Sett juleblomstene så lyst som mulig på dagtid. Unngå å sette plantene for nær fruktfatet. Frukt skiller ut etylengass som får blomstene til å visne fortere. Julestjernen er spesielt ømfintlig og bør holdes langt unna kjøkkenet.

* Temperatur: Varm, tørr stueluft er ikke bra for juleblomstene. Gi dem en lett dusj daglig. Unngå direkte strålevarme fra peis eller ovn. Settes blomstene kjølig om natten, enten i kjelleren eller et annet kjølig rom, forlenges blomstringen betraktelig.

* Post jul: Når julen er over, bør plantene få en lys og helst kjøligere plass resten av vinteren. Spe gjerne på med kunstig vekstlys. Julestjerna kan med godt stell holde seg fin til langt utpå vinteren.

Vortemelkfamilien...!?

De fleste av våre stueplanter har sin opprinnelse langt fra Norge. Men at det er nettopp planter som amaryllis, juleglede, svibel og julestjerne som er blitt våre juleblomster, har ikke en mer eksotisk forklaring enn at det er de som blomstrer til jul.

— Alle prydplanter er foredlet slik at de blir litt penere enn de er i naturen. Julegleden er nok den med lengst tradisjoner her i Norge. Den ble til i 1891 da en franskmann krysset to arter for å få fram en begonia som kunne blomstre vinterstid, forklarer professor ved Naturhistorisk Museum, Brita Stedje, og viser fram fikenene i Palmehuset i Botanisk hage i Oslo.

Julestjerna er en annen klassiker, og her er det slett ikke blomstene som er mest dekorative.

— Det røde på planten er bare vanlige blader med rød farge. De egentlige blomstene kan sees som noen små knopper i midten, opplyser hun.

Julestjerna tilhører familien med det mindre trivelige navnet vortemelkfamilien. River du av et blad, pipler det ut hvit melkesaft. Og ikke fortvil om du ikke får stjerna til å vare helt til påske.

— Vinteren er generelt en vanskelig tid for potteplanter. Julestjerna tåler verken å stå i vann eller å tørke ut, og for svibelen kan det lett bli for varmt.

— Heldigvis er mange av juleplantene foredlet for å kunne tåle norsk stueklima bedre. Julegleden er nok kanskje den som trives best, mener professoren.

Hører julen til

— Fiken er noe mange mener hører jula til, sier Stedje.

— Disse blir nok ikke modne til jul. Uansett er de fikenene vi forbinder med jul, helt annerledes enn fersk fiken. Julefikenene er tørket, og kanskje også sukret. I gamle dager hadde man jo ikke tilgang til annet enn den tørkede varianten. De ferske har veldig kort holdbarhet, forklarer hun

Den gang man ikke begynte å spise marsipan i oktober, og julebrusen ikke fantes, var det viktig at jula bød på det beste og fineste man hadde. Dermed endte norske juletradisjoner med å omfatte eksotiske frukter, krydder og planter.

Naturhistorisk Museum har en stor samling planter fra tropene

— planter som også har en plass i norsk juletradisjon.

Appelsinduft

— Se! sier professor Stedje, og viser hvordan det spruter når man klemmer på et mandarinskall.

— Både blader og frukter har kjertler av eteriske oljer, det er de som gir appelsinduften som mange forbinder med jul. Selv om vi nå har råd til å spise appelsiner gjennom hele vintersesongen, fortsetter hun.

Også andre sitrusfrukter har fått en sentral plass i julematen, produkter vi kanskje ikke engang har tenkt på at er sitrus. Visste du for eksempel at sukat er den utlutede og kandiserte versjonen av en sitrusfrukt?

— De fleste av våre matvarer kommer i veldig foredlet form. Kanel, for eksempel, er bark som flekkes fra unge greiner, som så tørkes og males, forteller hun, og river av liten kvist med kanelduft.

— I en moderne jul hører også sjokolade med. Kakaotreet kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men dyrkes mye i Vest-Afrika. Kakaotreet er litt spesielt ved at blomstene vokser rett ut fra stammene. Kakaobønnene må gjæres og tørkes før de kan tas i bruk, forteller hun.

Kokosmakroner

Kokos er annen eksotisk plante som man tradisjonelt har importert før jul for å putte i tørket og raspet form i kokosmakroner og som fett i delfiakake.

— Kokosnøtta har en slags redningsvest av løs fiber som gjør at den kan bli skylt på havet, flyte av gårde og spire et annet sted. Selve kokosnøtta gir spiren mye å trenge gjennom, men gir samtidig mye næring med både vann og kokosmasse, sier Stedje.

Å produsere sine egne eksotiske julematvarer er ikke helt enkelt.

— Man kan nok få ting til å spire, og for eksempel appelsintre er det jo noen som har hjemme. Men å få frukter som smaker godt, er nok vanskeligere.

Annonse
Se bildet større

GLEDE: Julegleden er vår eldste juleblomst, og er også av de potteplantene som trives best med norsk stueklima.

Se bildet større

JULERØDT: Rød amaryllis er populær til jul. Med litt stell kan den blomstre også neste jul.

Se bildet større

KLASSIKER: Svibelen er en av plantene som har kommet langveisfra inn i norske julehjem.

Se bildet større

STJERNE: Julestjerna tåler verken å stå i vann eller å tørke ut.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!