Slik kloner du hagefavorittene

Slik kloner du hagefavorittene

GUL GRANAT: Et fristende eple av den gamle skole, som finnes i klonarkivene. (Foto: Åsmund Asdal)

Store, avfeldige favoritt-frukttrær kan få nytt liv hvis du tar en podekvist nå på senvinteren.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.02.2008 kl 09:05

Enten du vil ha et genetisk likt avkom av ditt eget frukttre, eller prøve deg på en annen tradisjonsrik sort, kan Norsk genressurssenter hjelpe deg. Gjennom prosjektet "Plantearven" har de sikret bevaring, formering og salg av gamle fruktsorter.

– Rundt i landet har vi 11 frukttre-samlinger, som vi kaller "klonarkiver". Til sammen finnes rundt 400 gamle sorter av epler, pærer, plommer og kirsebær i klonarkivene, forteller statskonsulent Even Bratberg, tidligere leder av Norsk genressurssenter. Sammen med rådgiver Åsmund Asdal fra Bioforsk viser han hvor enkelt det å fornye et sytti år gammelt frukttre – et av dem som har epler med deilig "umoderne" smak, helt annerledes enn de nye sortene.

Podingens mirakel

– Bruk årsskudd. Man kan også pode med eldre skudd, men det blir altfor sjansebetont, forklarer Bratberg. Treet de har gitt seg i kast med, er gammelt og ærverdig og fullt av frukttrekreft. De siste somrene har det bare klart å produsere et par epler årlig, men de har til gjengjeld vært vidunderlig gode. Nå skal det bli flere av sorten. Asdal har snart samlet en liten neve årsskudd. Han skjærer bort skadde og syke deler, og pakker kvistene inn i fuktig avispapir og plastpose.

– Disse årsskuddene sendes i posten til en av Plantearvens samarbeidspartnere, etter at man har avtalt på telefon. Der podes det på en grunnstamme. Opp vokser et nytt tre av samme sort som podesorten, forklarer Asdal. Til høsten vil det nye treet være en såkalt "pisk", det vil si en opprettstående stamme uten sidegreiner. Et halvt år senere, altså neste vår, kommer de første sidegreinene. Det tar noen år før du får frukt – rundt tre til seks år for de fleste epletrær. Et alternativ er å pode kvisten direkte på et annet tre i din egen hage. Dette kan du gjøre selv. Asdal og Bratberg forklarer med lys i øynene: Et snitt i barken her, en podekvist inn der. Podevoks på sårene, og litt hamp rundt festepunktet. Snart har du et epletre med to sorter.

– Det er så lett, og så moro. Et eventyr! smiler planteforskerne.

GullgruveDersom du ikke har et gammelt frukttre du vil formere, men drømmer om gammeldags frukt likevel, er klonarkivene en gullgruve. Du kan velge og vrake blant alle de 400 sortene – sorter som ikke finnes i hagesentrene lenger, men som er fulle av tradisjon og smak. Selv navnene er forlokkende nostalgiske: som Drengeeple, Husmoreple, Gammalprosten og det etter hvert så unevnelige Vidkunn. Eller hva med et tre av Dansk sukkerpære, eller Gul eggeplomme? Trær av disse sortene selges via Plantearvens samarbeidspartnere. Du bør bestille før 1. mars. Men hvorfor i all verden skal vi satse på gamle fruktsorter, når det finnes så mange moderne gode sorter, som ikke blir skurvete heller?

Gammel eplesort

Bratberg og Asdalen finner grunner i fleng, både private og samfunnsmessige.

– Personlig hadde jeg stor glede av en gammel eplesort, med lavt syreinhold, i en periode med magesår, forteller Bratberg.

– For ikke å snakke alle de gode smakene som finnes, tilføyer Asdal.

– Mmm. Säfstaholm, kommenterer Bratberg enkelt, men overbevisende.

Asdal holder en knapp på Gravenstein, en kjendis blant de gamle. Smak og behag er altså en grunn i seg selv til å samle på gamle sorter. For fremtidig fruktdyrking er det dessuten viktig å bevare hele bredden i det genetiske materialet.

– Det er jo denne bredden som har brakt fram alle de nye sortene vi har i dag. Hvis vi nå ønsker å lage et nytt eple med bestemte egenskaper, må vi kanskje lete etter materiale blant de gamle sortene, forklarer Asdal. Klimaendringer, nye plantesykdommer og skadedyr kan også gjøre det nødvendig å grave "dypt i lommene" etter genetiske ressurser. Fortsatt er Bratberg og Asdal på jakt etter flere gamle fruktsorter til de 11 levende klonarkivene.

– Med utgangspunkt i en statistikk fra 1949 leter vi fortsatt etter rundt nitti sorter. Vi håper mange vil sjekke listen vi har lagt ut på www.plantearven.no, og tipse oss dersom de kjenner til frukttrær av sortene vi mangler.

Annonse
Se bildet større

FRUKTTRE-EKSPERTER: Even Bratberg (t.v.) og Åsmund Asdal håper flere vil få øynene opp for alle de spennende frukttrærne som finnes i de norske klonarkivene.

Se bildet større

PODEKVIST UNDERVEIS: Disse skal sendes til per post til podemester, som skaper et nytt epletre ved hjelp av grunnstamme (treets underjordiske del) og podekvist (treets overjordiske del).

Se bildet større

AMADEUSPÆRE: En deilig gammel sort som er bevart i klonarkivene. (Foto: Åsmund Asdal)

Se bildet større

GRØNN KJERNEFRI: Gammel og god eplesort. (Foto: Åsmund Asdal)

Se bildet større

KVISTENS STORHET: Den lille podekvisten som Åsmund Asdal klipper av det gamle treet, skal selv bli opphav til et nytt, friskt epletre.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!