Slutt på spekulativt forfall

Slutt på spekulativt forfall

 

En ny forskrift i plan- og bygningsloven skal hindre at utbyggere kan spekulere i forfall av bevaringsverdige bygninger.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.03.2009 kl 15:57

Se bildet større

Sten Sture Larre har gjentatte ganger påpekt forfallet av bygninger, her ved Langaardvillaen på Madserud i 2007. ARKIVFOTO: Vidar Bakken

OSLO: Mange utbyggere har gjennom mange år fått kraftig kritikk for at de lar eiendommer forfalle, for til slutt å konkludere med at forfallet er kommet så langt at det ikke er mulig å sette dem i stand igjen.

Løpende vedlikehold– Med den nye forskriften som kommer samtidig med ikrafttredelsen av ny plan- og bygningslov, vil ikke dette kunne skje på nytt. Alle partiene i Stortingets miljøkomité, utenom Frp, ønsker at kommunene skal få et virkemiddel som skal hindre at eiere av bygg spekulerer i å la bevaringsverdige bygninger forfalle så mye at bygget i realiteten ikke er mulig å redde. Det betyr at eiere må ivareta det løpende vedlikeholdet, sier leder i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus (FOA), Sten Sture Larre.

Ivareta politisk intensjon

Selv har han sammen med sin far Erik Sture Larre kjempet for å bevare bebyggelsen på Madserud og gått imot Selvaags rive- og byggeplaner. Som leder av FOA har han senere vært engasjert i en rekke saker som dreier seg om vern av bygg- og bomiljøer.

– Fortidsminneforeningen ville helst at selve lovteksten skulle inneholde en adgang for kommunene til å gi de nødvendige pålegg for å hindre forfall av bevaringsverdige bygninger. Dette fikk ikke støtte hos regjeringspartiene, som ville ha en forskrift i stedet. Da blir det viktig at forskriften blir utformet på en slik måte at den ivaretar den politiske intensjonen. Forskriften må være generell, slik at den blir et nyttig virkemiddel for kommunen i det å gripe inn underveis når et bevaringsverdig bygg forfaller.

20 år for sent

Han er oppmerksom på at forskriften kan få ulik betydning med hensyn til forskjell i praktisering i byen og på landet.

– Det er forskjell på en vanlig lønnsmottaker på landsbygda med for eksempel ti driftsbygninger som er preget av forfall og en utbygger som stanser alt vedlikehold i det øyeblikk vedkommende ønsker å rive eksisterende bygg for å utnytte tomten hardere. Det vil nok forskriften speile, sier Larre.

Selv om han er positiv til en forskrift, synes han den kommer sent.

– Det er en lang forhistorie, hvor mange bygg er ødelagt og revet. Egentlig kommer forskriften 20 år for sent, sier Larre.

Annonse
Annonse