Ny mobilmast på Disenjordet:

Solveig frykter stråling på tennisbanen

Solveig frykter stråling på tennisbanen

FRYKTER MOBILMAST: Dersom den planlagte mobilmasten monteres ved tennisbanene på Disenjordet, frykter elektrosensitive Solveig Glomsrød at hun må slutte å spille tennis her. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Ansiktet begynte å brenne da jeg slo på PC-en. Da mobiltelefonene kom, kom også hodepinen, sier Solveig Glomsrød, som er ekstra følsom for stråling fra mobilmaster som den som kommer på Disenjordet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.03.2015 kl 16:01

DISEN/GREFSEN: For rundt ett år siden sa bydelsutvalget i Nordre Aker ja til oppføring av en mobilmast på Disenjordet.

«Bydelsutvalget er klar over at det er forskjellige syn på alvorligheten av elektromagnetisk stråling fra mobilbruk, men er tilfreds med utfyllende opplysninger om at tiltaket ikke vil medføre stråling utover grenseverdiene gitt av myndighetene,» kommenterte utvalget i sakspapirene.

Statens strålevern har vurdert strålingsfaren fra masten og konkludert med at den ikke
representerer noen risiko for beboere i, og brukere av området.

Ble elektrosensitiv på 90-tallet

Det er til liten trøst for Solveig Glomsrød. Som Disen-beboer bruker hun jevnlig tennisbanene på jordet. Nå frykter hun at hun må gi opp fritidsaktiviteten.

Glomsrød fikk helseproblemer knyttet til elektrosensitivitet på 90-tallet.

– Det første signalet var temmelig direkte. Ansiktet begynte å brenne knapt et minutt etter at jeg slo på PC-en. Helt uten forvarsel og hver gang. Da mobiltelefonene kom i bruk fikk jeg hodepine selv når de var på stand-by. Mobilene søker etter basestasjoner og sender kraftige pulser selv når de ikke er i bruk, sier Glomsrød.

Ved å skjerme seg fra strålingskildene ble hun kvitt plagene, og skjønte at det hadde en sammenheng.

– På min tidligere arbeidsplass fikk jeg en dag mobilsendere rett mot kontoret i 6. etasje. Hver dag endte med en annerledes hodepine som ingen bør oppleve. Det lærte meg hvordan basestasjoner virker. Fravær hjalp. Og å bytte arbeidssted, sier Glomsrød, som i dag er forsker ved Cicero, senter for klimaforskning.

LES OGSÅ: Grefsen tennisklubb fikk fullt medhold til ny tennishall på Disenjordet

– Neglisjeres som miljøproblem

Hun peker på at stråling er usynlig og luktfri, og mener dette kan være grunnen til at det neglisjeres som et miljøproblem.

– Det er viktig å være oppmerksom på vanlig symptomer på stråling, som hodepine/migrene, søvnproblemer, svimmelhet, hjerterytmeforstyrrelser, stikninger og svie i huden – som solforbrenning på vinterstid. Andre symptomer er også utbredt: Stråling virker på sentralnervesystemet, så konsentrasjonsvansker og dårlig korttidsminne er kjente effekter, sier Glomsrød, som viser til undersøkelser som sier at én til tre prosent av befolkningen har symptomer på stråling, for eksempel når de snakker i mobiltelefon.

– Spørsmålet er hvor mange som lider av hodepine, migrene og søvnproblemer uten å vite at det skyldes stråling, sier hun.

– Forskning dokumenterer biologiske effekter

Forskere mener imidlertid ikke å kunne finne noen sammenheng mellom disse helseplagene og tilstedeværelsen av elektriske felter, og avviser de elektorsensitives påstander.

Talspersoner for de elektorsensitive peker imidlertid på at forskningen ikke er entydig, og advarer mot å la interessene til nettverks- og telefoniindustrien tilsidesette helsemessige hensyn.

– Det finnes ingen anerkjent diagnose for elektrosensitivitet, men nå har vi solid forskning som dokumenterer biologiske effekter av svært svak stråling, det gjelder framfor alt hvordan svake felt gjør at kalsium lekker inn gjennom cellevegger og danner aggressive frie radikaler. Disse kan knyttes til mange sykdomsforløp, både kreft og nye syndromer som kronisk tretthet og fibromyalgi, sir Glomsrød.

– Telenor er ikke faglig oppdatert

Hun støttes av Einar Flydal, Kjelsås-mann og pensjonert Telenor-ansatt.

– Dessverre er det slik at Telenor, min gamle arbeidsgiver, ikke er faglig oppdatert, men bare lener seg til Statens stråleverns strålegrenser. Statens strålevern videreformidler bare de anbefalinger som gis av ICNIRP – den internasjonale komite for vern mot ikke-ioniserende stråling, sier Flydal.

LES OGSÅ: Einar Flydal: «Det er sjelden jeg blir kvalm av å lese forskningsrapporter»

Han forteller at ICNIRP er en privat tysk stiftelse, som fungerer som en interesseorganisasjon. Den er ifølge Flydal «faglig meget konservativ og restriktiv.»

– ICNIRP holder seg til den gamle antakelsen fra radarenes og de store radiosendernes tid om at skader bare kan skyldes rask oppvarming. Og siden det ikke kan skje ved det strålingstrykk vi snakker om her, kan skader følgelig ikke skje, ifølge Flydal.

Han mener videre at dette er «håpløst foreldet» kunnskap i forhold til hva dagens forskere vet og har dokumentert «i tusenvis av forskningsartikler.»

– Mangler nødvendige opplysninger

– Man finner biologisk påvirkning – og skader – ved langt svakere doser. Og man vet mye om hvilke mekanismer på cellenivå som får det til å skje, og som gir helseskader som rammer de eksponerte mer eller mindre tilfeldig, sier Flydal, og legger til:

– Det er dette foreldede forskningssynet til ICNIRP som gjør at ICNIRP, og derfor også Statens strålevern, kan påstå at «det ikke finnes forskning som viser helsefare».

At virkningene av mobilmaster er vanskelige å finne igjen i offentlig helsestatistikk, mener Flydal skyldes at det offentlige ikke har opplysningene som trengs.

– Flere re-analyser av offentlig statistikk viser mønstre som støtter antakelser om økt sykelighet som følge av blant annet mobilmaster og mobilbruk, sier Flydal.

Telenor: – Forholder oss til grenseverdiene

Telenor reagerer sterkt på Flydals påstander, og hevder deres master ikke innebærer noen helserisiko.

– Telenor forholder seg til grenseverdien fastsatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og til anbefalt praksis fra Statens strålevern. WHO og Statens strålevern slår fast at mobilutstyr ikke medfører noen dokumentert helserisiko, sier informasjonssjef Anders Krokan i Telenor Norge.

LES OGSÅ: Tyvene slo til mens Mariann lå og sov: Stjal pc med bacheloroppgave

Statens strålevern er ikke enige med Flydals argumentasjon:

– Flydal viser til den internasjonale strålevernorganisasjonen ICNIRP som utarbeider retningslinjene på dette fagfeltet som Norge hviler på. Det han underslår er at ICNIRPs konklusjoner om at dette ikke er helseskadelig støttes av en lang rekke nasjonale og internasjonale ekspertrapporter. Senest nå i mars publiserte EUs ekspertkomité på dette fagfeltet en rapport som konkluderer med at dette ikke er helseskadelig, sier forsker Lars Klæboe i Statens Strålevern.

Han legger til at konklusjonene fra disse rapportene bekrefter at Norges forvaltning på dette fagfeltet er i tråd med gjeldende kunnskapsstatus.

WHO: – Finner ikke sammenheng

Telenor viser til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 2005 uttalte at forskning på det de kaller «electromagnetic hypersensitivity» (elektrosensitivitet) kan virke invalidiserende for mennesker som reagerer på dette.

WHO peker videre på at det ikke finnes noen diagnosekriterier for elektrosensitivitet, og at det ikke er påvist noen vitenskapelig sammenheng mellom elektorsensitivitet og elektromagnetisk stråling.

I 2014 oppdaterte organisasjonen sine uttalelser med at videre resarch fortsatt ikke har klart å finne sammenheng mellom det å bli utsatt for stråling fra elektromagnetiske felt og symptomer på elektrosensitivitet.

LES OGSÅ: Vil bygge elleveetasjers blokk oppå idrettsbanen

– Plasseringen av masten er viktig

At Telenor og Statens strålevern forsikrer at strålingsmengden fra mobilmasten på Disenjordet ikke vil overgå anbefalte grenseverdier, hjelper lite for Solveig Glomsrød.

For henne ser fremtidig tennisspill ikke lovende ut, men plasseringen og hovedretninger for stråling vil kunne spille inn.

– Det kan være at en mast på 18 meter er så høy at hovedstrålen går over tennisanlegget – for så å treffe bebyggelsen. Men det er også noe stråling bak hver enkelt sender, som kan være problematisk. At masten er høy kan være positivt for tennisanlegget, men en slik mast kan også bli et oppsamlingssted for mange flere sendere – ikke bare de tre som Telenor har tegnet inn akkurat nå, frykter Glomsrød.

LES OGSÅ: Sprittaxiene utvider: Selger narkotika til ungdom

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Se bildet større

MOBILMAST: Det er trolig i dette området ved tennisbanene at mobilmasten kan bli montert. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!