Statsstøttet oppvarming av hjemmet

Sparer penger og miljøet

Sparer penger og miljøet

NY BOKS TIL HUSVEGGEN: Kristin Vibeke Hurm følger spent med når installatørene Per Erik Eira og Petter Dambo pakker ut den utvendige delen av varmepumpen.

Skrekkinngytende høye strømpriser er varslet. Nye, statsstøttede oppvarmingsmetoder kan bli behagelige både for deg, lommeboka og miljøet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.10.2008 kl 00:15

– Vi sparer masse penger på dette. Jeg regner faktisk med at vi halverer energiutgiftene våre. Men hovedårsaken til at vi installerer varmepumpe, er likevel ikke pengene, men miljøet. Vi vil bidra med vårt for klimasaken, sier Kristin Vibeke Hurum.

Nå kikker hun på installatørene som borer et lite hull i grunnmuren på huset hennes, måler opp plass til innvendige og utvendige deler av varmepumpa, og pakker ut apparatet.

Spent på størrelse

Hurum har valgt en såkalt luft/vann-varmepumpe, fordi hun har eldre radiatorer i huset som fortsatt fungerer fint. Den gamle, digre oljekjelen i kjelleren – som fram til nå har varmet opp radiatorvannet – skal ut.

Inn kommer to atskillig mindre og nettere bokser (de innvendige delene av varmepumpa), som plasseres på veggen like ved varmtvannstanken. Tynne rør går fra de innvendige delene og gjennom kjellermuren, fram til vifta som festes på braketter på utsiden.

Hurum har vært litt spent på størrelsen, men synes ikke det ser så ille ut. Den utvendige boksen er 80 cm bred og 55 cm høy, og vil trolig stikke rundt en halvmeter ut fra husveggen.

Etter å ha funnet ut at det bare er tre centimeter fra dekselet og inn til den roterende vifta, er Hurum rask til å bestille et beskyttelsesdeksel – både med tanke på nysgjerrige barnefingre som kan skades, og pinner som ungene kan få lyst til å stikke inn i vifta.

Offentlig støtte

Flere kommuner gir støtte til energieffektivisering, og Kristin Vibeke Hurum har mottatt rundt 23.000 kroner fra Oslo kommune til dette prosjektet. Totalprisen kommer på litt over 100.000, installering inkludert.

Statlig støtte, distribuert gjennom Enova, er det alternativet som er aktuelt for hele landet. Denne tilskuddsordningen ble vedtatt videreført og utvidet sist sommer, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008.

Rundt 100 millioner statlige kroner står til rådighet for husholdninger som ønsker å bli mer miljøvennlige og strømsparende.

– Vi får brev og tilbakemeldinger fra publikum som tyder på at pengene ikke alltid er det viktigste. Følelsen av å være med på en felles dugnad for miljøet betyr mye, mener Sverre Inge Heimdal, spesialrådgiver i Enova og ansvarlig for gjennomføringen av ordningen

– Folk opplever pengestøtten i overført betydning som et klapp på skulderen fra storsamfunnets side, mener Sverre Inge Heimdal, spesialrådgiver i Enova og ansvarlig for gjennomføringen av ordningen.

Søk i tide

Heimdal forteller at antallet søknader er doblet siden i fjor høst, men at Enova fortsatt får køen raskt unna. Etter noen få uker får søkerne svar, og foreløpig er det en del penger igjen i potten.

– Vi har midler i hvert fall fram til månedsskiftet november/desember. Så hvis man vil komme i gang med nye energiløsninger i vinter, er det lurt å søke nå, sier han.

Siden 2006, da ordningen startet, har 26.000 søkere fått tilsagn om støtte. Men bare 40 prosent av tilsagnene har ført til faktiske utbetalinger. Det er fordi mange søker før de er helt klare til å installere den nye varmekilden.

Og etter mellom fire og 12 måneder, avhengig av oppvarmingsmetode, går tilsagnet ut. Da må man søke helt på nytt, hvis man fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket.

Støttebeløp

Hvor stor statlig støtte man kan oppnå, er avhengig av hvilken teknologi man velger. Til pelletskaminer og styringssystemer kan man få 4000 kroner, mens varmepumper, pelletskjele og solfangere kan utløse opptil 10.000 kroner.

– Mer enn 20 prosent av maksbeløpet får man uansett ikke dekket, forklarer Heimdal, som for tiden brenner spesielt for solfangerne.

– Vi ser at ordningen vår allerede har gitt luft-til-vann-varmepumpene et skikkelig løft. Og interessen for pelletskaminer øker. Nå håper vi det samme skjer med solfangere. Store deler av landet vårt er egnet for solfangere, som kan gi et godt bidrag til oppvarming av tappevann og vannbåren varme. Det koster fra 30.000 kroner og oppover å installere dem, sier Heimdal.

Han minner om den økonomiske bunnlinja, som ikke blir mindre viktig dersom vi går trangere tider i møte:

– Når solfangeren først er på plass, gir den energi som er helt gratis. Hvis prisprognosene slår til, tar det ikke mange år før regnestykket går i pluss.

Annonse
Se bildet større

VEGGPRYD: Utedelen av varmepumpen skal henge her på grunnmuren. Montør Petter Dambo setter opp brakettene den skal henge på.

Se bildet større

INN PÅ VASKEROMMET: Et tynt rør skal gå fra utedelen av varmepumpen og inn til vaskerommet, og kobles til de to boksene som utgjør innedelen av pumpen. Petter Dambo borer, mens kollega Per Erik Eira er håndlanger.

Se bildet større

KLIMA VIKTIGST: – Ønsket om å leve mer miljøvennlig er hovedgrunnen til at vi bytter ut den gamle oljekjelen med en varmepumpe, forteller Kristin Vibeke Hurum.

Se bildet større

NY BOKS TIL HUSVEGGEN: Kristin Vibeke Hurm følger spent med når installatørene Per Erik Eira og Petter Dambo pakker ut den utvendige delen av varmepumpen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!