Spill: Iskald uhygge

Spill: Iskald uhygge

 

Penumbra: Black Plague er et grøssereventyr du ikke bør gå glipp av.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.02.2008 kl 09:05

GAMER.NO: De fleste som følger med på filmfronten vet at det er mange måter å skremme på. Det er ikke nødvendig med blod og gørr rundt hvert eneste hjørne for at seeren skal bli skremt, og noen ganger er psykologiske virkemidler langt mer effektive enn sjokkbaserte virkemidler.

Utviklerne av Penumbra: Black Plague har skjønt dette, og de har skjønt det veldig godt. Dette er ikke et spill hvor fienden hopper frem fra skjulte skap (gjerne med en bøtte blod som de spruter over deg for ekstra effekt). Nei, her er det atmosfæren som teller: Den vonde følelsen av å være fanget og alene, og den ekle usikkerheten som siger frem når du skjønner at du er i ferd med å miste kontrollen. For å rote med hodet ditt bruker utviklerne alle triksene i boken, inkludert flere jeg ikke tror jeg har opplevd i noe spill tidligere.

Det er ingen hemmelighet at de svenske utviklerne i Frictional Games ikke er særlig store, og at de ikke har de økonomiske forutsetningene konkurrerende utviklere har. Derfor føles det litt råttent å kritisere Penumbra for ting som åpenbart har med utviklingsbudsjett å gjøre, men jeg ville ikke gjort jobben min om jeg ikke også tok med disse tingene.

Det er nemlig en del sekvenser i spillet som ikke fungerer helt optimalt, og hvor det later til at utviklerne ikke har hatt råd til å lage bedre løsninger. Man skjønner lett hva utviklerne har tenkt, og ideene er gode, men gjennomføringen føles i disse tilfellene litt for billig. Mens den første delen av spillet generelt fungerer glitrende, er den siste litt mer preget av skurrende småting som ødelegger litt for helhetsfølelsen. Det som skulle ha vært en intens avslutning ender for eksempel opp som en ganske tam sekvens.

De delene av spillet som fokuserer på sniking og/eller action fungerer heller ikke helt perfekt. Problemet her er at fiendene oppfører seg mer som roboter enn ekte monstre, og de blir dermed ganske lette å manipulere etter hvert. Selv om det ikke er noe direkte galt med denne delen av spillet, sitter jeg igjen med en viss følelse av at det kanskje hadde vært best om utviklerne rett og slett lagde et rent eventyrspill neste gang, hvor de kun fokuserte på utforskning og gåter. Det er nemlig noe de gjør langt bedre enn action.

Nok en gang viser imidlertid svenske Frictional Games at de kan lage gode grøssereventyr. Penumbra: Black Plague leverer en velkomponert spillopplevelse med mye variasjon, mange kalde grøss og en rekke intelligente gåter. Spillet er kanskje ikke lengre enn den korte forgjengeren, men det er generelt mer veldesignet og har bedre flyt, samtidig som de litt irriterende elementene i det første spillet har blitt fjernet eller tonet ned. Samtidig er det fortsatt en del ting som kan gjøres bedre, spesielt i forhold til action- og snikeelementene.

Alt i alt har jeg ingen problemer med å anbefale Penumbra: Black Plague til alle som liker å la seg skremme.

Les hele anmeldelsen på Gamer.no anmelder Penumbra: Black Plague

Les også:

Anmeldelse: Castlevania: The Dracula X Chronicles

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!