ANNONSE
Annonse

Kjemper for byens nabolag:

Står sammen fra Lindeberg til Montebello

Fra venstre: Hans Christian Opsann (Nydalen), Knut Hovslien (Lindeberg), Marianne Storhaug (Smestad), Marianne Tveit (Grefsen), Jon Holm (Nydalen), byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG), Hroar Møthe (Holtet), Zbigniew Solicki (Lindeberg) og Hans-Jul Mikkelsen (Montebello). Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

26 beboergrupperinger fra hele Oslo står skulder ved skulder i kravet om at gode bomiljøer må bevares. De kan bli en maktfaktor foran kommunevalget neste år.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 17.03.2018 kl 17:19

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

GREFSEN: Beboeraksjon Oslo. Bevar byens nabolag så dagens lys i forbindelse med folkemøtet på Marienlyst skole i august 2017.

Siden den gang har gruppa vokst, og omfatter nå omlag 26 beboergrupperinger, aksjonsgrupper og velforeninger – fra Lindeberg i øst til Skøyen i vest.

Kommuneplanen

På Smestad og nedre Grefsen startet engasjementet da det ble klart for beboerne hva kommuneplanen 2015 betydde for deres nabolag, uten at noen hadde fanget opp vedtakene på forhånd.

– Beboeraksjon Oslo er ikke i mot at byen utvikles og vokser, men vi mener at det bør skje med utgangspunkt i de boligmiljøene byen allerede har, sier Marianne Tveit, som sitter i styret i Beboeraksjon Oslo, og representerer Grefsen og Disen vel.

Fortsatt henger disse skiltene på mange eiendommer både på Grefsen og andre steder i byen. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Etterhvert har stadig flere boligstrøk i byen oppdaget at dette også gjelder dem: De er vedtatt, eller foreslått, som nye utviklingområder. Områder der det kan åpnes for utbygging med høyere utnyttelse enn hva som er tilfellet i dag. Da byrådet la frem sitt forslag til revdert kommuneplan i fjor vår, var flere nye områder tegnet inn på kartet.

Frykten i disse nabolagene er åpenbar: Endringene vil ødelegge eksisterende boområdene, hveder de.

– Splitt og hersk

– Mange har opplevd det som en splitt og hersk-teknikk fra politisk hold. Ulike nabolag er satt opp mot hverandre. "Skal vi ikke utvikle deres nabolag, må dere komme med alternativer". Ved å stå sammen viser vi at man ikke kan ha som strategi å sette områder opp mot hverandre og avfeie protester og innsigelser med NIMBY- (Not in my backyard, journ.anm.) eller «dra opp stigen»-argumenter. Beboeraksjon Oslo peker på viktige prinsipper ved byutvikling, som er like relevante uansett om du bor på Montebello eller Lindeberg, sier Tveit.

Beboeraksjon Oslo er en politisk nøytral gruppering som står samlet bak disse prinsippene:

  • Det må fortettes med utgangspunkt i etablerte bomiljøer. Kvaliteten i eksisterende bomiljøer i Oslo skal bevares. Levende nabolag skal ikke ødelegges.
  • Nye boliger skal ha samme krav til lys, luft og areal som eksisterende boliger.
  • Byutvikling skal ikke styres av utbyggere eller markedskrefter.

Maktfaktor

Representanter fra hele Oslo var samlet under Beboeraksjon Oslos møte i Svetter'n. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

15. mars hadde Beboeraksjon Oslo medlemsmøte i Grefsen og Disen velhus – kjent som Svetter'n i lokalmiljøet. I forkant har beboeraksjonen hatt møter med samtlige partier på rådhuset for å kartlegge deres synspunkter. De har skrevet kronikker og leserinnlegg i avisene, og har til hensikt å vise at "kjøttvekta gjelder" - De er mange, og politikerne kan ikke lenger sette de ulike delene av byen opp mot hverandre.

Slik mener Beboeraksjon Oslo at de sammen kan bli en betydelig maktfaktor i Oslo-politikken. Både i forbindelse med at byrådets endelige forsag til kommuneplan legges frem en gang før sommeren, og senere – trolig en gang før jul – skal vedtas av bystyret.

Dernest vil de kunne spille en avgjørende rolle ved kommunevalget i 2019.

– Vi vil være konstruktive, og med på å lage en så god kommuneplan som mulig. Det vi ikke får inn i kommuneplanen, blir valgkampsaker i 2019. Disse sakene må inn i flest mulig partiprogrammer, sier Jon Holm, styremedlem i Beboeraksjon Oslo, og representant fra Nydalen vel.

Styret i Beboeraksjon Oslo består av representanter fra hele byen: Knut Hovslien (Lindeberg), Marianne Storhaug (Smestad), Marianne Tveit (Grefsen), Jon Holm (Nydalen), Hroar Møthe (Holtet), Hans-Jul Mikkelsen (Montebello), Tina Rødahl (Manglerud), Eivind Bødtker (Skøyen) og Knut Elgsaas (Oppsal).

KRONIKK: Beboeraksjon Oslo vil bevare byens levende nabolag

Veivalg i byutviklingen

Byrådssekretær Rasmus Reinvang på Beboeraksjon Oslos medlemsmøte. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Til medlemsmøtet 15. mars kom også Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutviklingsbyråd Hanna Marcussen. Han fikk se at beboergrupper på tvers av hele byen står samlet, at det er en informert og meningssterk gruppe, og en aktør som krever å bli tatt på alvor i byutviklings- og kommuneplanprosessen.

Han ble også møtt med spørsmål om hva det betyr at det skal gjøres konsekvensanalyser for utviklingsområdene, hva det betyr at områder stilles i bero, og hvilke tiltak som skal sikre medbestemmelse.

Reinvang fortalte at det ikke er byrådets ønske at Oslo skal vokse, men at det er en «megatrend» i verden – folk ønsker å bo i byer.

– Veksten i Oslo har gått litt ned på grunn av lavere arbeidsinnvandring. Men vi har et fødselsoverskudd. Byen vil vokse med 6-8000 mennesker per år i overskuelig fremtid, sa Reinvang.

– Dermed står vi overfor et veivalg – skal byen utvides litt overalt, eller skal vi bygge litt mer noen steder for å bevare andre steder slik som de er i dag? spurte Reinvang, og svarte på sitt eget spørsmål:

– Vi gjør noe mer noen steder, og de stedene skal bli bra, men det er også for å bevare andre steder slik de er i dag. Jeg opplever at mange er enige i det prisnisppet, men synes det er "fint om man ikke gjorde noe akkurat hos oss". Det er dilemmaet, sa Reinvang.

Områder stilt i bero

Da fremlegget av kommuneplanen ble utsatt i fjor høst, vedtok samtidig bystyret å stille Smestad, nedre Grefsen og Manglerud/Ryen, samt «pågående og framtidige detaljregueleringer» på Karlsrud, Lindeberg og Oppsal i bero, i påvente av områdereguleringer med full konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. I disse prosessene skal medvirkning fra innbyggerne «være reell».

I januar ble imidlertid arbeidene på Lindeberg gjenopptatt, fordi byrådet mener en områderegulering ikke blir riktig her. Reinvang understreket at ingenting er vedtatt på Lindeberg, og dersom forslagene fra utbygger ikke tar hensyn til omgivelsene, vil Plan- og bygningsetaten fremme sitt eget forslag, som vil «være i tråd med innbyggernes interesser».

For de øvrige områdene som er stilt i bero, vil det igangsettes områdereguleringer så raskt som mulig. På nedre Grefsen er det imidlertid ingen konkrete planer om å starte prosessen med en områderegulering, ifølge byrådet.

Så hva betyr det konkret at et område er stilt i bero?

Byrådet vil ikke godkjenne eller anbefale at noen utbyggere setter i gang prosesser i disse områdene før områdereguleringen foreligger. Ifølge Reinvang kan imidlertid ingen nektes å fremme forslag, etter plan- og bygningsloven, men byrådet vil ikke godkjenne, eller anbefale, slike planer. Dersom en et forslag likevel legges frem, er det bystyret som til syvende og sist vedtar, eller avviser det.

Medvirkning

Beboeraksjon Oslo. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hva med medvirking? Beboeraksjon Oslo vil at byens innbyggere skal få være med i prosessen så tidlig som mulig, ikke bare etter at nabolaget deres er tegnet inn på et kart.

Når det gjelder prosessen rundt revideringen av kommuneplanen, fremhevet Reinvang at medvirkning har stått i høyetet.

– Jeg tror ikke det er en eneste velforening i Oslo som ikke vet at vi er i en kommuneplanprosess, sa Reinvang.

Imotsetning til kommuneplanen 2015, lagt frem av det forrige byrådet, og der god medvirkning ikke lyktes, ifølge byrådssekretæren.

Kommuneplanen

Hva kan vi vente oss av kommuneplanen?

Byrådet legger frem sitt endelige forslag til kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi, en gang før sommerferien.

Noen avsløringer fra den fikk Beboeraksjonen ikke ut av Reinvang, men han understreket at byrådet har lyttet. Av de over 1000 tilbakemeldingene som kom i løpet av høringsrunden i fjor vår, vil byrådet i kommuneplanen redegjøre for hvordan de har fulgt opp alle sammen.

Deretter skal planen behandles i bystyrets komiteer. Det blir det neste vinduet for medvirkning. Da kan beboeraksjonen og andre stille i deputasjon. Det er bystyret som til slutt vedtar kommuneplanen. Trolig vil det skje en gang før jul. Når kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt, starter arbeidet med arealdelen av kommuneplanen, trolig i begynnelsen av neste år.

Fakta: Kommuneplan

Kommuneplanens samfunnsdel eller (samfunnsdelen) i plan- og bygningsloven er omtalt i § 11-2.

«Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.»

«Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.»

Kommuneplanens arealdel eller (arealdelen) i plan- og bygningsloven er omtalt i § 11–5.

«Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.»

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.