Stat og kirke engasjerer

Stat og kirke engasjerer

I et flerkulturelt samfunn, som det norske, med et bredt spekter av religioner, er det viktig å beholde sin egen identitet, mener prosten i Vestre Aker.

- Det å tenke seg å organisere Den norske kirke som en selvstendig folke-kirke rører ved et vidt spekter av samfunnsstrukturer, sier prost i Vestre Aker, Trond Bakkevig.

Tekst:

Publisert:

Nordre Aker: 31. januar gikk Bystyret i Oslo inn for å slutte seg til Gjønnesutvalgets mindretallsforslag (modell 3) om fullt skille mellom stat og kirke i Kirke- og kulturdepartementets høring. - Hva slags stat ønsker vi å ha? Hva slags kirke ønsker vi å ha? og hva bør forholdet mellom disse være? Det eneste som kan gi svar, er et lokalt engasjement, mener prost i Vestre Aker, Trond Bakkevig. Han ledet arbeidet som endte opp med innstillingen "Samme kirke - ny ordning", fra Kirkerådets Kirke/Stat-utvalg i 2002. Bedre kjent som "Bakkevigutvalget".

Bakkevig selv ønsker en endring av dagens forhold mellom stat og kirke. Han ønsker at diskriminerende elementer tas bort og at det etableres en ny kirkeordning med fortsatt klare statskirkelige trekk.

Hva er en statskirke?

- Det å spørre om en er for eller mot en statskirke, blir litt merkelig, for hva avgjør egentlig om noe er en statskirke? At Kongen styrer? At det står i Grunnlovens paragraf 2 om Den norske kirke? At staten gir lov om kirken, eller at staten betaler? Norge har trolig verdens beste finansiering til religioner, og det er en bred enighet om at økonomisk støtte til religiøst arbeid skal fortsette. Det er imidlertid på tide å fjerne diskriminerende lover som for eksempel at halvparten av regjeringsmedlemmene skal være medlemmer av Den norske kirke. Mange grunnlovsbestemmelser om kirken bør endres. Men noe bør bli stående som knytter stat og kirke sammen, blant disse er bestemmelsen om kongens kirketilknytning, mener Bakkevig.

- Stortinget bør dessuten vedta en bredt anlagt kirkelov for å ivareta kontinuitet.

Beholde sin identitet

- I et flerkulturelt samfunn, som det norske, med et bredt spekter av religioner, er det viktig å beholde sin egen identitet. Det gir trygghet, både på det personlige plan og som samfunn, at vi kjenner vår egen historie, vår egen kultur og de verdier som vi ønsker skal være grunnleggende hos oss. Kristendom og kirke har vært med å gi det norske samfunn sin identitet, påpeker Bakkevig.

Ennå gjenstår mye utredningsarbeid om forholdet mellom stat og kirke: Kirkens plass ved nasjonale begivenheter, offentlige myndigheters plass ved store kirkelige begivenheter, Kongens symbolrolle som kirkemedlem, det kirkelige element i den nasjonale identitet. Hvem som skal ivareta gravferdsvirksomheten og kirkegårdene. Vedlikehold av kirkebyggende, som hører til vår nasjonalnarv? Finansieringen og hvem skal utnevne biskopene, bare for å nevne noen.

- Hva gjelder skjøtsel av våre kirkebygg og det å skape en åpen kirke hvor ingen føler seg utestengt, har vi også med dagens organisering av Den norske kirke flere problemområder å gripe fatt i. Vi trenger en ny ordning, men ingen ordning kan i seg selv sikre en åpen og inkluderende folkekirke. Den kan bare skapes ved et sterkt lokalt engasjement, sier Bakkevig.

Litt historikk

- Vi starter denne diskusjonen i en tid hvor stat og kirke har en forbindelse, og spørsmålet berører også hva det er å være norsk med norsk historie og selve identitetsfølelsen hos det enkelte individ. Olav den hellige er symbolet på rikssamling og kristendommens gjennombrudd i Norge. Men han innførte ingen statskirke. Den kom først da danskekongen besluttet å bli lutheraner i 1536/37. Før dette hadde kongen og kirken hver sin maktsfære, og tiden var preget av konflikter mellom konge- og kirkemakt.

- I reformasjonstiden tok kongen makten over kirkens eiendommer, og retten til utnevnelse av prester og til dels også liturgien. Senere tids historie er altså 500 år som fri folkekirke, påfulgt av 500 år som statskirke. Nå står vi igjen overfor et veikskille.

Hva lærer Den norske kirke i dag?

- I følge Grunnlovens §2 er Den evangelisk-lutherske religion statens offentlige religion. Innholdet i denne er fastlagt i Christian V Norske lov fra 1687. Men snart etter 1814 ble Norge et flerreligiøst samfunn.. Vi husker Wergelands kamp for opphevelsen av jødeparagrafen, med forbud for jøder og jesuitter å komme inn i landet. Denne paragrafen ble opphevet i 1851, Omtrent samtidig startet frikirkenes kamp for å oppheve statskirkeordningen. Det var verken muslimene eller humanetikerne som startet denne kampen. Et indre, kirkelig arbeid begynte, båret frem av tanken om at de som var døpt skulle styre den norske kirke. Kommunestyrene begynte egentlig som menighetsråd, men fikk andre oppgaver.

- Menighetsrådene ble etablert i 1920, og legfolks deltakelse i kirkekivet ble ytterligere befestet gjennom opprettelsen av bispedømmerådene. I 1984 kom Kirkemøtet, alt som ledd i en stadig demokratisering av Den norske kirke. Etter krigen har antallet frikirker økt, Humanetisk Forbund har vokst frem, og innvandringen med påfølgende religionspluralisme har økt. Alt dette stiller på ny spørsmålstegn ved statskirkeordningen, uttaler prosten.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!