Intervju med Benicio Del Toro:

Studerte bikkja for å lære varulv-rolle

Studerte bikkja for å lære varulv-rolle

NYINNSPILLING: Joe Johnstons gotiskinspirerte grøsser er basert på George Waggners «The Wolf Man» fra 1941. (FOTO: Filmweb)

Benicio Del Toro (42) er spesialist på dystre rollefigurer. Nå glefser han til med «The Wolfman».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2010 kl 09:00

Han er ikke bare høy og mørk fra naturens side. Når Benicio Del Toro stiller til intervju på et fancy London-hotell, er det iført svart dress, svart skjorte og matchende lakksko.

Det som lyser mest opp, utover Hollywood-tanngarden, er lykkeamuletten han bærer på høyre ringfinger.

Så er det også skyggefulle skikkelser vår mann har spesialisert seg på siden gjennombruddet med «The Usual Suspects» i 1995.

Han var en av de skumleste gutta i noir-animerte «Sin City». Han spilte mordmistenkt omstreifer i Sean Penns «The Pledge». Han leflet med illegale stoffer i «Fear and Loathing in Las Vegas», «Traffic» og «Things We Lost in the Fire».

Nå, etter et politisk korrekt avbrekk som geriljaguddom i «Che», dukker han opp som varulv i «The Wolfman» (norgespremiere 12. februar).

«Dracula»-fan

— Mine første filmminner er fra de gamle monstergrøsserne, forteller Del Toro hest, og konkretiserer med «Dr. Jekyll and Mr. Hyde» og «The Hunchback of Notre Dame».

— Dette var før VHS og DVD og de greiene der, så jeg så dem med Super 8-prosjektor på veggen på rommet mitt. Jeg var aldri redd. Det var ikke før jeg så Bela Lugosi i «Dracula», på TV med lyd, at jeg ble redd.

— Er dette grunnen til at du stadig søker til dystre rollefigurer?

— Å, jeg har ikke så mye innflytelse over det. Det er vel heller de som søker til meg.

— Men du liker dem?

— Jeg må like dem. Jeg har ikke noe valg.

Nyinnspilling

Joe Johnstons gotiskinspirerte thriller er basert på George Waggners «The Wolf Man» fra 1941.

Grunnhistorien er den samme: Den bortkomne sønnen Lawrence Talbot vender hjem til familiens engelske gods, hvor han etter hvert blir smertelig klar over forbannelsen som hviler over nabolaget. Manusteamet har kun tillatt seg noen ørsmå oppdateringer, ifølge Del Toro.

— Intensjonen var hele veien å lage en nyinnspilling som var tro mot originalen. Fullmånen, sølvkulene, sigøynerkjerringa

— alt sammen er med.

— Hvordan var det å bryne seg mot Sir Anthony Hopkins?

— Det var fantastisk. Du lærer. Han er en legende som vi bare var glade for å få om bord. Jeg har sett filmen fire-fem ganger, og det dukker alltid opp nye lag i det han gjør. Han er en fyr med full kontroll over håndverket sitt.

— Er du like tilfreds med Emily Blunt?

— Ja, hun er flott. Jeg har hatt noen bra kvinnelige motspillere i min tid, men hun befinner seg i det øverste sjiktet. Hun samarbeider og er ikke redd for å stille spørsmål. Hennes figur prøver jo å redde min, noe som ikke er spesielt lett. Hun slapp unna uskadd fra en veldig vanskelig jobb.

Studerte bikkja

— Hvordan forberedte du deg til rollen selv?

— Jeg studerte bikkja mi. Jeg gjorde faktisk det. Og jeg studerte de gamle klassikerne med de gamle mesterne. Det er helt utrolig å se engasjementet som ligger bak masken av sminke hos folk som Boris Karloff og Elsa Lanchester. De var på en måte våre første metodeskuespillere.

— Det er ikke en fare for at masken tar over?

— Jo visst, det er hele poenget. Masken vil ta over. Den vil overleve deg. Det er bare å håpe at du får til noe som er både kult og skremmende. For det må jo være kult.

Tror på overtro

— Hvorfor er «The Wolfman» ennå aktuell, snart 70 år etter?

— Mennesker elsker overtro, vet du.

Del Toro fikler med ringen sin mens han setter opp et, vel, ulveaktig glis.

— Enden på visa kan være at inntil vi vet helt sikkert hva som skjer når vi dør, vil disse fantastiske, overnaturlige filmene ha noe å tilby oss.

Annonse
Se bildet større

STOREULV: Lawrence Talbot (Benicio Del Toro) er ikke alltid like blid i «The Wolfman», som får norgespremiere 12. februar. (FOTO: Filmweb)

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!