Historien bak vaksinen

- Svineinfluensaen kan ikke utryddes

- Svineinfluensaen kan ikke utryddes

OPPHAV: Lady Montagu foretok vellykkede inokulasjoner av kukopper på sine egne barn, og ga dem dermed også immunitet mot den mer dødelige koppevarianten. (ILL.: Wikimedia)

Opphavet til vaksinen mot svineinfluensa finnes blant pene budeier og syke kyr. Men selve influensaen blir vi aldri kvitt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.11.2009 kl 14:00

— Massevaksineringen mot svineinfluensa er historisk, utbryter professor May-Brith Ohman Nielsen begeistret.

— Det er et gigantisk prosjekt det offentlige har satt i gang nå

— å vaksinere folk i alle aldre på så kort tid, som et kollektivt sykdomsvern. Dette overgår både dagens barnevaksinasjonsprogram og pionerprosjekter som for eksempel 1800-tallets koppevaksinering, tilføyer hun entusiastisk.

Epidemihistorikeren ved Universitetet i Agder følger nøye med på svineinfluensaen

— én av en lang rekke epidemier vi har forsøkt å gjøre oss immune mot.

LES OGSÅ: Vaksinen er i hus

Basiller og virus

Pest eller kolera, SARS eller svineinfluensa

— det dukker stadig opp nye sykdommer vi må forsvare oss mot. Og det er sykdommenes egne bestanddeler som også kan gi oss vaksiner og gjøre oss immune.

— En vaksine er døde, svekkede eller deler av infeksjonsfremkallende bakterier eller virus

— mikroorganismer

— som sprøytes inn i kroppen for å aktivere kroppens eget immunforsvar, opplyser Birgitta Åsjø, professor i virologi ved Universitetet i Bergen.

— Og det er bare infeksjonssykdommer vi kan lage vaksiner mot, ikke lidelser som for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes, understreker hun og forklarer:

— Det er nemlig mikroorganismenes egne komponenter som ligger til grunn for immunisering. I prinsippet kan vi utvikle vaksiner mot alle bakterie- eller virussykdommene vi kjenner, sier virologen.

Friske budeier

Den første immuniseringsmetoden

— inokulasjonen

— kjenner vi fra 1700-tallet. Den besto i å rispe fragmenter av puss eller vev fra et sykt menneske inn i huden på en frisk person

— som da ble syk, men mindre alvorlig.

Grunnen til at den inokulerte ikke ble like syk, har med virusets styrke

— virulensen

— å gjøre. Koppesmitte fra hud var mindre konsentrert enn dråpesmitten man fikk ned i lungene.

— Denne typen immunisering er knyttet til engelske lady Mary Wortley Montagu. Hun hadde erfart at budeier

— som lett ble smittet av uskyldige kukopper fra kyr

— ikke ble syke av den langt farlige koppevarianten som herjet datidens befolkning, forteller historieprofessor Ohman Nielsen.

Flere i Lady Montagus familie skal ha dødd av den farlige virussykdommen, og hun selv skal ha vært sterkt vansiret av kopper. Kopper, som hadde en dødelighet på opp mot 60 prosent, medførte som regel store arr hos smittede som overlevde.

Gamle dagers forestilling om budeier som sunne og vakre jenter skal sågar ha hatt opphav i at nettopp bondejentene gikk klar av sykdommen

— og de skjemmende kopparrene.

— Lady Montagu utførte vellykkede kukoppe-innpodinger på sine egne barn, og fikk til og med det engelske hoffet til å immunisere barna sine. Det var den beste reklamen Lady Montagu og inokulasjonen kunne få, sier Ohman Nielsen.

Smittsomt system

Mannen som seinere systematiserte koppeimmuniseringen, briten Edward Jenner, står også bak betegnelsen «vaksine». Ordet kommer av nettopp vacca

— latinsk for ku, og vaccinia

— kukopper.

— Jenner utviklet koppevaksinen i sprøyteform, og i 1796 prøvde han ut vaksinen på en liten gutt som overlevde

— heldigvis, forteller epidemihistorikeren.

Koppevaksinen ga beskyttelse mot den smittsomme og livstruende sykdommen, men vaksiner var ikke helt ufarlig i legevitenskapens tidlige og mindre nøyaktige dager. Og det fantes skepsis mot vaksiner

— delvis med god grunn.

— Hygienen var vel ikke alltid på topp under de tidligste vaksinasjonene. Man kan jo for eksempel tenke seg at sykdommer faktisk ble overført og spredt under disse vaksineringene, påpeker Ohman Nielsen.

Attest

I Norge ble koppevaksinasjon gjort obligatorisk med vaksinasjonsloven i 1810.

— Man fikk verken konfirmert seg eller giftet seg uten å fremlegge gyldig vaksinasjonsattest, forteller Ohman Nelsen.

— Og det var jo en effektiv metode å vaksinere nesten hele befolkningen på. I 1980 ble da også kopper erklært utryddet

— som den eneste sykdommen i historien. Dette regnes av WHO som den største medisinske bragden noensinne, sier May-Brith Ohman Nielsen.

Andre sykdommer, som for eksempel influensa, er vanskeligere å utrydde, fordi influensavirus stadig forandrer seg. Dermed vil en vaksine bare vare så lenge viruset holder seg uforandret.

— Når det gjelder svineinfluensa, kan man derfor ikke utrydde sykdommen, understreker Ohman Nielsen.

— Men man kan begrense den.

Annonse
Se bildet større

Massevaksinasjonen mot svineinfluensa er et stort prosjekt i Norge

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!