Ta bussen? Glem det!

Ta bussen? Glem det!

 

Vi må bæres om bord i bussen. Dette er status ved 94 prosent av de 2400 bussholdeplasser Norges Handikapforbund har sjekket rundt om i hele landet. Og...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.09.2006 kl 13:08

Vi må bæres om bord i bussen. Dette er status ved 94 prosent av de 2400 bussholdeplasser Norges Handikapforbund har sjekket rundt om i hele landet. Også synshemmede møter store hindringer. I noen bydeler i Oslo er tallene heldigvis bedre, fordi man satser på utbedring. Men ennå er mange av de viktigste knutepunktene mellom buss og bane ikke for oss. Klarere kan det ikke vises at Norge er et u-land når det gjelder tilrettelegging av kollektivtransporten for funksjonshemmede! Fordi ingen lov krever at det tenkes på oss i planleggingen, stenges vi ute fra tilbud andre tar som en selvfølge.

Selv om alle busser blir utstyrt med nødvendig av- og påstigningsutstyr, må 19 av 20 bussholdeplasser bygges om for at tilbudet skal bli brukbart for syns- og bevegelseshemmede. Det hjelper lite at bussene blir bedre når holdeplassene er ubrukelige.

Er du funksjonshemmet og vil ta bussen, kan du være rimelig sikker på at holdeplassen enten ikke er mulig å ta seg fram til med rullestol, er altfor lav i forhold til inngangspartiet på bussen, er full av brostein og andre hindringer, eller vanskelig for synshemmede å orientere seg på.

Er du så heldig å finne en holdeplass der det er tenkt på deg når den ble bygget, er sjansen stor for at du ikke var med i planene da bussen du skal reise med ble laget. Kun en liten andel av bybussene har lavgulv og rampe, fordi EU stiller dette kravet til Norge når det gjelder nye bybusser. Selv om bussene holder minimumsstandard blir rampene kjempebratte når holdeplassene er lave. Funksjonshemmede utestenges fra likeverdig samfunnsdeltakelse, ved at vi ikke kan reise kollektivt til jobb, skole, venner og fritidsaktiviteter slik andre gjør.

Hva gjør norske myndigheter for å komme diskrimineringen av livs? De produserer papirer med flotte ord, uten klare mål. Et eksempel er stortingsmeldingen "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer" fra 2003. Hele meldingen er full av lovord om hvor viktig det er med tilgjengelighet til alle samfunnsarenaer for å sikre full deltakelse og likestilling. Konklusjonen er at det blir for dyrt å gjennomføre.

I 2004 ble et femte hovedmål i Nasjonal Transportplan vedtatt: "Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transporttilbod som gjer det mogleg for alle å leva eit aktivt liv". Spredte småtiltak er det eneste som er kommet ut av dette. Et utvalg ledet av Aslak Syse la våren 2005 fram et forslag til en antidiskrimineringslov for personer med funksjonsnedsettelser. Krav om tilgjengelighet til kollektivtransporten var utrolig nok utelatt. Et mindretall, deriblant representantene fra funksjonshemmedes organisasjoner, ønsket å legge inn et slikt krav.

En rekke instanser i høringsrunden har krevd at en fremtidig antidiskrimineringslov må omfatte transport. Likevel har den rødgrønne flertallsregjeringen signalisert at de ikke vil gå inn for det. Den nedslående undersøkelsen av bussholdeplasser bør være nok en kraftig påminnelse om at regjeringen må våkne. Skal vi få et samfunn for alle, må selvsagt en lov mot diskriminering av funksjonshemmede sikre en kollektivtransport alle kan bruke!

Henrik Mæland

Norges Handikapforbund, Oslo

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!