Tennishallen til bystyret etter underskriftskampanje

Tennishallen til bystyret etter underskriftskampanje

Med 300 underskrifter skal tennishallen på Disenjordet opp i bystyret. Hallen er planlagt på banene midt i bildet. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hundrevis av underskrifter er samlet inn, og Oslo bystyre skal behandle tennishallen og festekontrakten for Disenjordet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.10.2016 kl 11:18

DISEN: Det har vært store protester fra nærmiljøet, helt siden Grefsen Tennisklubb lanserte planene om en permanent hall på Disenjordet. Per i dag har tennisklubben en såkalt boble, som blåses opp over to av de fire banene øverst på jordet, høst og vinterstid.

Tennisklubben ønsker nå å sette opp en permanent hall over de tre banene på nedsiden av gangveien.  

LES OGSÅ: Tennishallen i BU: Full uenighet

Underskriftskampanjen

Aksjonsgruppa mot hall på Disenjordet har engasjert sivilarkitekt Michael Ross til å gå gjennom saken på nytt. Han er selv lokal, men ifølge aksjonsgruppa ikke en av de nærmeste berørte naboene.

Her kan du lese Ross' oppsummering mot hallen, og Grefsen Tennisklubb tilsvar fra forrige måned i Nordre Aker Budstikke.

Se bildet større

Illustrasjonen aksjonsgruppa har laget over hvor mye de mener går med til tennishall/aktivitet på jordet. FOTO: AKSJONSGRUPPA MOT TENNISHALL PÅ DISENJORDET

Blant annet mener aksjonsgruppa at kommunen gjennom festekontrakten i bunn for oppsett av den planlagte tennishallen, betyr det samme som å gi bort friområdet til private. Festekontrakten utløser spillemidler.

Aksjonsgruppa satt i tillegg i gang underskriftskampanje forrige måned. 300 underskrifter gjør at saken skal opp i Oslo bystyre.

Klaget på rammetillatelsen

Aksjonsgruppa klaget på selve rammetillatelsen for hallen, til Plan- og bygningsetaten. Eventuelt for videre behandling hos Fylkesmannen.

Aksjonsgruppa har nylig sendt ut pressemelding i anledning saken og underskriftskampanjen.

Som Nordre Budstikke tidligere har fortalt, er det Ross' argumenter mot hallen som blir listet opp.

Se bildet større

Slik mener aksjonsgruppa at tennishallen vil fremstå på Disenjordet. ILLUSTRASJON: MICHAEL ROSS

Argumentene

I pressemeldingen mener også aksjonsgruppa at de ikke har fått anledning til å kommentere overfor bystyrepolitikere og lokalpolitikere at Disenjordet blir brukt av langt flere enn hundeluftere og forbipasserende, før vedtaket om bygging av tennishall ble gjort.

De hevder også at politikerne ikke sjekket ut argumentene til tennisklubben før de gjorde vedtaket om hall på Disenjordet.

Aksjonsgruppa mener at det ikke er behov for en tennishall, og at tennisklubben ikke har så stor pågang som den selv hevder. De skriver også at tennishallen vil føre til tap av friarel.

«I praksis vil hallen dele parken i to. Parken som rekresjonsareal vil ødelegges», skriver aksjonsgruppa i pressemeldingen.

Grefsen Tennisklubb er ikke enige i disse punktene, og har tidligere uttalt seg om det. Les tennisklubbens svar her.

Kommunikasjonssvikt?

«Vi legger til at det er skremmende hvor lite politikere og etater kommuniserer, og hvor lite de evner å se prosjekter i sammenheng. Når det gjelder kommunikasjon har
Bymiljøetaten vært mot prosjektet gjennom hele forløpet. De uttalte seg mot prosjektet våren 2015.

Tennisklubben ble gitt dispensasjon til bygging utenom reguleringsplan våren 2015. Bymiljøetaten visste ikke om denne dispensasjonen før en nabo til Disenjordet gjorde dem oppmerksomme på det i april 2016,» skriver aksjonsgruppa.

Fortetting nedre Grefsen

Aksjonsgruppa trekker også inn at nedre Grefsen er satsingsområde i Kommuneplanen 2015 – Oslo mot 2030:

«Det er en kjent sak at sentrale politikere planlegger sterk fortetting med bygging av blokker på nedre Grefsen. Dette er en stor sak som affiserer manges hjem. Vi nevner at det planlagte arealet for bygging av tennishall er mindre enn 100 meter unna øverste begrensning av de planlagte blokkene».

LES OGSÅ: Nedre Grefsen har for god kollektivdekning til at området ikke skal bygges ut

Og fortsetter i pressemeldingen:

«Hvor har politikerne tenkt at den økte befolkningen skal oppholde seg utendørs? Stemmer dette med grøntplanen frem mot 2030? Vi har påpekt dette ovenfor politikere og etater, men de henviser til at disse planene forvaltes av andre. Det er kun Bymiljøetaten som i klage til Plan og Bygningsetaten har evnet å se disse prosjektene i sammenheng.»

«Hvorfor skal en privat aktør med liten medlemsmasse få eksklusiv bruksrett over 10 mål park i en fortettet bydel?» spør de videre i pressemeldingen.

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!