Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) i front, med partifelle Halvard Sutterud fra bydelsutvalget til høyre. Fra venstre er BU-represetantene Terje Olav Moen (Ap) og Hanne Lyssand (SV), og leder for byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen (Ap). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Slik fikk de øynene opp for områdets kvaliteter:

To grunner til at byrådet vil redde Nedre Grefsen

Endringer i befolkningsveksten og de mange innspillene om hvor viktig variert bebyggelse i Storo- og Grefsen-området er, var avgjørende. Slik ser byutvilkingsbyråden på Nedre Grefsen i dag.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2018 kl 21:02

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

GREFSEN: – La det bare være helt klart at det aldri var dette byrådets ønske å bygge høyblokker på Nedre Grefsen, starter byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Hun sier hun ikke var klar over hvor mye sprengstoff som lå i Kommuneplanen fra 2015, som hun «arvet» ansvaret for da det rødgrønne byrådet kom til makten høsten det samme året.

Stille etter to års kamp

Det ser kanskje ikke helt sånn ut på en solskinnsdag i slutten av juni, men det er selve "slagmarken" for prosessen i etterkant av kommuneplanvedtaket i 2015 – og det påfølgende arbeidet med «oppfølgeren» fra i fjor – hun har ankommet. Hanna Marcussen står i Grefsenveien og setter solbrillene på hodet.

Sammen med lederen for byutviklingskomiteen, Victoria Marie Evensen (Ap), og byrådspartienes representanter i bydelsutvalget i Nordre Aker, har hun kommet for å feire at småhusområdet her rett på oversiden av Storokrysset er reddet. Reddet fra en usikker fremtid som kunne resultert i en helt annen bystruktur enn slik området fremstår i dag.

Befolkningvekst og innspill

Torsdag i forrige uke ble det etter all sannsynlighet satt et punktum på en snart to og et halvt år lang kamp på Nedre Grefsen. Byrådspartiene la frem sitt endelige forslag til ny kommuneplan: Der er både Nedre Grefsen, og småhusområdene i Nydalen, tatt ut som utviklingsområder i kommuneplanen.

Her, midt i stormens øye, vil byutviklingsbyråden forklare hvorfor byrådet har landet på den konklusjonen for Nedre Grefsen:

– Det er minst to ting som har spilt inn på den vurderingen vi har gjort, sier Marcussen.

Den første er befolkningsveksten. Prognosene som ble lagt frem i fjor høst, mens utkastet til ny kommuneplan var på høring, viste at folketallet i Oslo frem mot 2040, vil stige saktere enn tidligere antatt. Dermed er behovet for nye boliger ikke lenger like stort.

Hanna Marcussen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Det er ikke like stort trykk, og det gir oss en pustepause, sier Marcussen.

Det andre er høringsprosessen. Aldri har det vært gjennomført en like stor høringsprosess rundt en kommuneplan, og aldri har interessen vært større, poengterer hun. Over 1000 svar kom inn i høringsrunden. Mange av innspillene omhandlet Nedre Grefsen.

Gode Grefsen-argumenter og kvaliteter

– Og vi ser veldig godt poenget med å ha variert boligbebyggelse her. Det ønsker vi å ha i hele byen, men i tilfellet Nedre Grefsen så skjer det mye byutviklng på nedsiden av Ring 3, sier Marcussen.

Ifølge byråden handlet høringsinnspillene for eksempel om at folk som har bodd på Torshov- og Sandaker-siden av Storo, har flyttet opp hit når de har fått barn.

– Det gjør at man kan bli boende i det samme området i en periode av livet hvor man har andre behov. Her på Nedre Grefsen er småhusene et supplement til all den bygårdsbebyggelsen som er på nedsiden av Ringveien.

– Måtte dere høre det fra folk for å se den kombinasjonen, og skjønne at man trenger ulik type bebyggelse for å trives i byen?

– I dette tilfellet så tror jeg at det fikk øynene våre opp, sier Hanna Marcussen.

– Og det er jo tanken med medvirkning, legger hun til.

– Vi får inn mye kunnskap som vi ikke nødvendigvis fra kommunes side ville hatt i utgangspunktet. Hensikten med en medvirkningsprosess er jo ikke at man skal få masse innspill og så legge frem nøyaktig det samme resultatet. Mange av innspillene her fra Nedre Grefsen har veid tungt. For egen del ble jeg mye mer klar over hvordan dette området fyller ut området som er nedenfor Ring 3, sier Marcussen, og viser til at småhusbebyggelsen bidrar til en «variasjon i boligstørrelse og boligtyper» i området rundt Storokrysset.

Byutviklingskomitéleder Victoria Marie Evensen (Ap), Terje Olav Moen (Ap) og Hanne Lyssand (SV) fra bydelsutvalget, byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG), og bydelsutvalgsrepresentant Halvard Sutterud (MDG). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Om å ha oversikt over byens boligområder

– Hadde man ikke full oversikt over områdene som ble utpekt til utviklingsområder i kommuneplanen?

– Nå har vi etater som har ganske god oversikt. Men det bor over 600.000 mennesker i Oslo, og selv om man kan ha kunnskap om hvordan ting ser ut på kartet, så har man ikke nødvendigvis samme kunnskap om hvordan bomiljøene fungerer. Derfor har byrådet vært opptatt av å få til bedre medvirkningsprosesser tidligere, fordi det er beboerne som har lokalkunnskap, og som kjenner til hvordan områdene blir brukt, svarer byråden.

Byutviklingskomité-leder Victoria Marie Evensen (Ap) supplerer:

– Det handler ikke om ikke å ha oversikt eller ikke å kjenne byen. Men som beboer kjenner man byen på en annen måte, enn det vi gjør som politikere og fagetater i kommunen. Derfor er høringsprosessene så viktige.

Grep for å beholde barnefamilier i byen

– Etter denne lange prosessen, hvilke øyne ser du Nedre Grefsen med i dag?

– Jeg syns det er utrolig fint her, bare så det er sagt, svarer Hanna Marcussen.

– Men det hadde vært fint med noen blokker her også?

– Nei, egentlig ikke. Oppriktig så mener jeg det at kombinasjonen av byen som er nedenfor, og dette området som supplerer all byutviklingen som foregår på nedsiden av Ring 3, er veldig bra. Småhusområder er kjempeviktige for byen. I media fremstår det som om dette byrådet har ønsket inngripen i veldig mange småhusområder, og det stemmer ikke. Småhusplanen har hele tiden ligget fast. Og nå går vi enda lenger og tar blant annet dette området ut som utviklingsområde. At det er et godt bomiljø her har vi fått mange tilbakemeldinger på, sier Marcussen, og legger til:

– Vi er opptatt av å beholde barnefamiliene i byen, og også med de brillene på er Nedre Grefsen et viktig område å ta vare på.

Nedre Grefsens bomiljø er ett av argumentene som fikk det fjernet som utvikingsområde. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Riktig ikke å skape ro tidligere?

– Kampen for Nedre Grefsen har pågått i nesten to og et halvt år, og mange har vært engstelige og redde. Bydelsutvalget var tidlig klare på at de ønsket området fjernet som utviklingsområde, og så har flere og flere partier i bystyret kommet etter. Kunne også byrådet tidligere gitt et signal om at dere ville gjøre det samme?

– Egentlig ikke. Kommuneplanprosessen er en kjempeplan for hele byen. Og det var en grunn til at vi fra byrådets side ønsket å bruke enda lenger tid, blant annet da vi fikk inn de nye befolkningsprognosene. De er et kjempeviktig premiss for hele kommuneplanen. Når det blir mindre vekst i Oslo i årene fremover, var vi nødt til å gå en runde til. Og så har det vært viktig å behandle alle høringsinnspillene fra hele byen, og se på helheten i planen, sier Marcussen, og fortsetter:

– Jeg skjønner utålmodigheten og usikkerheten. Men ut fra de demokratiske spillereglene vi har, var det viktig å se hele kommuneplanen under ett.

LES OGSÅ: Camilla Wilhelmsen (Frp): AP, SV og MDG forsøker å fraskrive seg det ansvaret de har når de fører inn et boligområde på fortettingslisten

Nedre Grefsen vs. Smestad

– Smestad er et annet området der det har vært mye bråk etter at man fant ut hva kommuneplanvedtaket fra 2015 betydde. Men Smestad fikk ikke samme behandling som Nedre Grefsen i deres forslag?

– Nei, på Smestad er vurderingen en annen. Blant annet Smestastadkrysset, som det absolutt er stort potensial for å bedre, både med tanke på fremkommeligheten for gående og syklister…

– Det høres jo litt ut som samme type potensial som krysset nedenfor her, Storokrysset, har?

– Nja, ikke helt. Her kan du krysse over i fotgjengerfelt. I Smestadkrysset må du som fotgjenger gå under veiene blant annet. På Smestad har man mulighet til å få et bedre nærmiljøsenter rundt kollektivknutepunktet. Den prosessen som er i gang med områderguleringen, og hvor også medvirkningen har vært en helt annen enn det byrådet har lagt opp til tidligere, så er det potensial til å gjøre Smestad bedre enn det er i dag, sier byråden.

Hun mener også boligsammenstningen på Smestad er en annen hva som er tilfellet rundt Storo:

– Det gjelder også muligheten til å flytte internt i området. På Smestad er det lite leiligheter, for eksempel for barn som flytter ut og ikke har råd til å kjøpe villa, eller eldre som ønsker å flytte fra enebolig til leilighet. På Nedre Grefsen har man mye bygårdsbebyggelse på nedsiden av Storo.

– Beboerne her kan altså være glade for at det ble noe av Grefsen Stasjonsby, som mange kjempet mot en stund?

– Det kan hende det, svarer Victoria Marie Evensen.

– Men jeg syns det er viktig at debatten, som aksjonsgruppa på Nedre Grefsen var med på å starte, var en veldig viktig debatt. Det har bidratt til større oppmerksomhet rundt kommuneplanen. Mange i byen har nok ikke forholdt seg til kommuneplanen så mye tidligere. Og det er forståelig. Det er en stor og komplisert plan. Aksjonsgruppa har bidratt til folkeopplysning, og en bredere debatt om byutvikling. Det syns jeg man fortjener litt honnør for, fortsetter Evensen.

– Jeg vil nesten kalle det en tabbe av det forrige byrådet, som fikk vedtatt en kommuneplan i 2015 som gikk under radaren på de fleste innbyggerne i byen. Det er ikke tilfellet denne gangen, sier hun.

Hva om prosessen hadde startet på Nedre Grefsen?

– I forkant av at det siste kommuneplanforslaget ble lagt ut på høring, så var det snakk om å komme raskt i gang med en områdereguleringsprosess for Nedre Grefsen, slik tilfellet ble på Smestad. Det gjorde man imidlertid ikke, blant annet som følge av bystyrevedtaket som sa at man skulle stille området i bero inntil konsekvensutredninger var gjennomført. Hva hadde situasjonen vært her i dag hvis man faktisk hadde kommet i gang med den planlagte områdereguleringsprosessen?

– Det blir litt for mye spekulering. Jeg mener argumentet om at Nedre Grefsen er viktig for å beholde varierte boligtyper i et forholdsvis lite område står seg helt uavhengig av om det hadde kommet i gang en områdereguleringsprosess eller ikke, sier Marcussen.

– Og i slike områdereguleringsprosseser skal man ikke foregripe hva som er resultatet av disse heller. Man har også reguleringsprosesser når man regulerer områder til bevaring, eller til områder hvor det ikke skal bygges høyt og tett. Det er ikke gitt at områderegulering betyr veldig tett bebyggelse overalt.

– Men å stille det spørsmålet blir bare å spekulere. Endel av argumentene som har kommet opp er helt uavhengige av prosess eller ikke, legger hun til.

Byutviklingskomitéleder Victoria Marie Evensen (Ap), Halvard Sutterud (MDG), Hanne Lyssand (SV), Terje Olav Moen (Ap) og byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Helhetlig planlegging

Vi spør om de lokale bydelsutvalgsrepresentantene har vært utålmodige for at deres partifeller på rådhuset har brukt så lang tid på å komme til den samme konklusjonen de trakk allerede i 2016.

– For oss i Arbeiderpartiet var det viktig å ta denne kampen i den neste kommuneplanrunden, den vi er inne i nå. Og ikke ta Nedre Grefsen ut av den eksisterende kommuneplanen, slik de borgerlige partiene stemte for, sier Terje Olav Moen (Ap), som leder bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité (MPS).

– Og jeg tror det blir et tydeligere skille, eller vedtak, når man gjør det nå, i en helt ny kommuneplan, sier MPS-lederen.

Byrådspartiene mener at de satte bremsene på da de tiltrådte, ved å legge opp til større grad av helhetlig planlegging der kommunen, og ikke private utbyggere, fikk styre reguleringsprosessene.

– En av de store tingene i denne kommuneplanen er det som går på helhetlig planlegging i kommunal regi. Jeg tenker at man noen ganger er litt redd i noen lokalmiljøer for helhetlig planlegging. Men slik jeg ser det vil det heller bidra til å løse mange utfordringer, sier Victoria Marie Evensen.

– For det handler om mer enn hvilke boliger som skal bygges. Det handler også om å se ting i en sammenheng: Hva trenger vi av infrastruktur, og hvordan er tilbudet totaltsett i det området.

Byrådet avgir formelt sitt kommuneplanforslag denne uka. Deretter skal det komitebehandles til høsten. Avhengig av hvor lang tid det tar, kan det komme et vedtak før jul. Fortsatt vil nok kampen stå om flere småhusområder som ikke ble tatt ut i det nye forslaget. For Nedre Grefsens del vil bystyreflertallet etter alle solemerker være enige.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse