Tidligere byutviklingsbyråd:

– Unngår fortetting i andre småhusområder

– Unngår fortetting i andre småhusområder

Tidligere byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) FOTO: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

– Oslo fortettingsstrategi handler om å sikre parker og friareal mot nedbygging, men til gjengjeld å konsentrere utbygging der infrastrukturen og kollektivtrafikktilbudet er godt, ifølge tidligere byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.03.2016 kl 15:43

GREFSEN: Nordre Aker Budstikke har nå vært i kontakt med tidligere byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H), inntil det politiske skiftet etter kommunevalget i høst. Han forteller fra kommuneplanen.

LES BAKGRUNNEN: Frykter sanering av hele nedre Grefsenområdet

– Oslo fortettingsstrategi handler om å sikre parker og friareal mot nedbygging, men til gjengjeld å konsentrere utbygging der infrastrukturen og kollektivtrafikktilbudet er godt. Da må tetteheten bli større rundt de beste kollektivknutepunktene, slik det konkret er blitt foreslått i kommuneplanen.

LES OGSÅ: – Nedre Grefsen ferdig fortettet i løpet av 10 - 15 år

Knutepunktfortetting

Han fortsetter.

– På den måten unngår vi også en overdreven fortetting i småhusområder lengre unna knutepunktene der infrastrukturen ikke tåler fortetting. Knutepunktsfortetting, slik foreslått for Storo, er også viktig for å nå målene for kommunens klima- og miljøarbeid, redusert privatbilbruk og å bygge opp under lokal handel og service, skriver Folke Fredriksen til avisen.

Helhetlig planlegging

Han trekker frem helhetlig planlegging, som Espen Ophaug (V), bystyrepolitiker, gjorde i sak fra tirsdag.

- Storoområdet, slik det er avgrenset i forslaget til og den vedtatte kommuneplan, må før utbygging gjennomgå en helhetlig planlegging for å se helhet, og bidra til å dekke behovet for arealer til teknisk og sosial infrastruktur. Høydene på kommende bygg er ikke avklart i kommuneplanen, men et spørsmål som skal avklares i reguleringsplanene, oppsummerer Fredriksen.

LES OGSÅ: Tåsenjenta Mathilde (17) og Niat (18) har satt fyr på nettet

Variasjon

Han legger til.

– Slik som for de gjennomførte fortettingene rundt Vindern og Røa senter vil en bymessig utvikling av knutepunktet på Storo innebære variasjon i høyder, bygninger og ivaretagelse av viktige kvaliteter.

– Kommuneplanen har vært omfattende høringer, senest 11. februar til 30. mai 2014. Kommunen arrangerte åpne møter rundt om i byen, og det pågikk mange debatter om hvor og hvordan Oslo skulle fortettes, og hvor det ikke skulle fortettes, sier Fredriksen.

– Tydelig inntegnet

Han tilføyer at Storo har på lik linje med alle knutepunktene og fortettingsområdene vært tydelig inntegnet på det juridisk bindende arealkartet til høringen og den politiske behandlingen.

– Som for alle andre arealplaner er både det juridisk bindende kart og bestemmelsene en del av behandlingen og vedtaket, avslutter Fredriksen.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Sterke reaksjoner

Nordre Aker Budstikke delte saken om mulig fortetting på nedre Grefsen i henhold til kommuneplanen, på facebook mandag kveld. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Helt på trynet! Nye Stovner? Denne saken skurrer! Fæle billigproduserte blokker? Vi må da kunne stoppe dette!

Dette er noen av reaksjonene, her kan du lese resten og kommentere selv hvis du ønsker.

Lokalpolitikerne skal ikke ha vært klar over hva det innebar for dette villastrøket da planene for «fremtidens Oslo» ble vedtatt i fjor høst.

Posted by Nordre Aker Budstikke on 29. februar 2016

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

Nordre Aker Budstikke følger saken.

LES OGSÅ:

Nordre Aker Budstikke: Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse

Faktaboks - om Kollektivknutepunkt i kommuneplanen

§ 11.2 Ytre by: utviklingsområder, kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder (jf. pbl § 11-9 nr.5)

1. I utviklingsområder i ytre by angitt på plankart 1–2 skal følgende sikres gjennom felles planlegging:

a. Avsetting av nødvendig areal til teknisk, sosial (skole, barnehage, sykehjem mv.), blågrønn og kulturell infrastruktur, samt idrettshaller/-anlegg.

b. Bymessig utforming av området, gjennom høy tetthet og arkitektonisk kvalitet, finmasket gate- og byromsstruktur, variert arealbruk, utadrettede funksjoner i 1. etasje i
sentrale gater/byrom, gode solfylte byrom og integrering av viktige eksisterende stedskvaliteter.

c. Stasjonsområde for skinnegående trafikk skal gis en sentral rolle som sted, med offentlige byrom og sosiale/
kulturelle og andre publikumsrettede funksjoner.

d. God tilgjengelighet, med prioritering av gang- og
sykkeltrafikk, sammenhengende grønnstruktur og gate og
byromsstruktur, både internt og til tilstøtende områder skal sikres.

e. God gang- og sykkeltilgjengelighet til kollektivmidler og effektive bytter mellom kollektivmidler skal sikres.

f. Vei- og gatesystemet skal prioritere lokalsamfunnet fremfor gjennomgangstrafikk.

g. Tilfredsstillende skjerming mot støy- og luftforurensning gjennom lokalisering og utforming av bebyggelse skal inngå.

2. Områder ved kollektivknutepunkter skal vurderes utviklet med høy tetthet, og sikres høy bymessig/arki- tektonisk kvalitet og gode gate- og byrom.

3. For andre stasjonsnære områder skal det vurderes økt tetthet, med god bymessig/arkitektonisk kvalitet og gode gate- og byrom.

4. Pkt. 1 a-g skal være retningsgivende for områder ved
kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder som vurderes egnet for bymessig utvikling.

Retningslinjer:

• For utviklingsområder i ytre by uten kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 100
prosent.

• For utviklingsområder i ytre by med kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 125 prosent, med høyest utnyttelse rundt kollektivknutepunktet.

• Innenfor områder der det er registrert særlig viktig kulturminneverdier, naturverdier eller andre funksjoner viktige for områdets identitet bør disse bevares og videreutvikles som kvaliteter for fremtidig byutvikling.

• Det bør vurderes hvordan behovet for en større byområdepark kan ivaretas innenfor utviklingsområdene.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!