Av og til-festen:

Været avgjør om vi feirer sankthans

KRANS HØRER MED: Hege Grande Fjellbirkeland er i den store gruppen som feirer sankthansaften av og til. I år skal det feires, og den gamle skikken med å lage en krans av markblomster hører med, mener hun. (Foto: Marte Veimo)

Det er en av våre aller eldste merkedager, men de fleste av oss markerer sankthansaften kun et år i blant.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Det er fortsatt en gylden anledning til å møtes og grille pølser på bålet, eller å skvulpe i takt med andre båtfolk på fjorden. Men det kommer nok litt an på været.

De færreste av oss er trofaste sankthans-feirere. Nærmere seks av ti nordmenn feirer eller markerer sankthansaften kun av og til, viser en undersøkelse Visendi AS har gjort for NTB Tema.

En av fire hevder å alltid markere sankthans, mens knappe to av ti av oss aldri gjør det.

Les også: Flere flytter Sankthans til fredag

Påskudd for å grille

— I år skal jeg feire sankthans på skikkelig vis med hyttetur med bål og grilling. Finner jeg markblomster, lager jeg meg selvfølgelig en krans, det hører jo med, forteller Hege Grande Fjellbirkeland (29).

Som nærmere syv av ti i alderen 25 til 34 år er hun en typisk av og til-feirer.

— Sankthansaften er ofte et påskudd for å gå i parken og grille med venner, forteller hun. Hvorfor nettopp kvelden den 23. juni er et motiv for sosiale aktiviteter, er hun ikke helt sikker på.

— Var det noen som ble brent på bålet? Hekser eller noe sånt? Nei, jeg vet faktisk ikke, ler hun.

Førkristen skikk

Det har noe med bål å gjøre. Og også med hekser. Førkristne skikker og folketro har smeltet sammen med katolsk tradisjon, og formet feiringen av sankthansaften.

Opphavsmannen til navnet på merkedagen finner vi i Bibelen.

— St. Hans er en fornorskning og forkortelse av navnet Johannes. Altså døperen Johannes, som skulle være født på denne dagen, forteller Birger Sivertsen.

Han er forfatter av blant annet boken "Norske merkedager". På norsk blir dagen også kalt Jonsok etter "Johannesvake".

— Det var katolsk skikk å vake i kirken natten før store høytidsdager som denne.

Men en midtsommerfest var ikke noe de katolske biskopene innførte i Norge i Middelalderen. En fest til sola når den står på sitt høyeste og natten er på sitt korteste, er en skikk som strekker seg helt tilbake til bronsealderen (1800-500 f.kr.).

Ifølge folketroen er det mye skrømt ute denne natten. Heksene holder messe. Det gjør også de døde.

— Det var vanlig å pynte hus og kirke med løv både ute og inne denne kvelden, det fungerte som et vern mot det farlige der ute. Dette tror man er forløperen til vår skikk med potteplanter i vinduene, forteller Sivertsen.

Kvinner feirer mest

De i aldersgruppen fra 35 år og oppover oppgir i større grad enn de yngre at de alltid feirer sankthans, og kvinner er noe mer ivrige på å markere dagen enn menn.

Kanskje det sitter igjen fra tiden da man mente at unge jenter kunne spå på natten til sankthans.

— De mente at hele naturen hadde en ekstra kraft denne natten. Det var vanlig at husmora og barna plukket blomster og laget krans, forteller Sivertsen.

Ved hjelp av blomstenes kraft trodde man at unge jenter sankthansnatten kunne finne ut hvem de skulle bli gift med.

— Det het seg at hvis de laget en krans av ett strå, og én blomst av hvert slag de fant, og puttet denne i sengen, ville de se sin fremtidige ektemann i drømmen, forteller Sivertsen.

I dag forbinder vi nok først og fremst sankthansfeiring med bålbrenning.

— Ild var en annen måte å holde trollpakk og onde makter borte på, forteller Sivertsen.

Bålet kunne forberedes et halvt år i forveien, for det var om å sørge for mest mulig røyk.

— Tjærerøyk, for eksempel, velsignet buskapen, forteller han.

Geografiske forskjeller

Folk i Nord-Norge, Agder, Rogaland og på Vestlandet feirer sankthansaften i større grad enn de bosatt i Oslo og i Akershus.

Mens drøye 17 prosent i Oslo og Akershus alltid feirer sankthansaften, feirer hele 36,5 prosent i Nord-Norge hvert eneste år.

I kirkelig sammenheng ble sankthans avskaffet som høytid etter reformasjonen i 1536.

— Folk lot seg ikke stoppe. I Vefjord i Nordland var det helligdag i 200 år etter avskaffelsen, og i deler av Vestfold har myndighetene helt opp til vår tid jobbet for å få slutt på at butikker holder stengt og at bussen kjører søndagsruter den 24. juni, forteller Sivertsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...